Noen som gleder seg til Disneys store julefilm av året? Ikke gled dere for tidlig. Musehuset, som hadde for vane å by på storslått animert familieunderholdning i anledning av juleferien, har de siste par årene gitt litt slipp på denne tradisjonen. Storhetstiden med de klassiske, 2D-animerte eventyrene på 90-tallet er over, og i samme sluk ser julefilmtradisjonene hos Disney ut til å ha forsvunnet. Årets animerte familiealternativer i julekinolandskapet er den norske produksjonen Elias og jakten på havets gull ^[1] og DreamWorks-filmen Megahjerne ^[2]. Hva så med Disney? De satser remmer og tøy på den særegne og risikable 3D-ekstravaganzaen TRON: Legacy ^[3].

Og det trenger absolutt ikke være en dårlig ting; personlig gleder jeg meg som et barn til å se den. Men etter hvert som Disneys markedsføring av gigantsatsningen sakte men sikkert har økt i omfang de siste ukene, har flere stilt seg spørsmålet: Hvem er TRON: Legacy for? Sci-fi-eventyret er en svært påkostet oppfølger til den estetisk og teknisk banebrytende, men kommersielt og kunstnerisk mislykkede TRON ^[4] fra 1982, og regisseres av spillefilmdebutanten Joseph Kosinski ^[5] (se noen av hans reklamefilmer her ^[6]). Kort fortalt handler filmen om Sam Flynn, den 27-årige sønnen av Kevin Flynn (Jeff Bridges’ karakter fra originalen), som forsøker å løse mysteriet rundt sin fars forsvinning. Mesteparten av fortellingen foregår inni et datasystems digitale verden, hvor Kevin Flynn er fanget, og som filmunivers virker TRON: Legacy perfekt for den heldigitale 3D-teknologien som Avatar i fjor introduserte for et verdensomspennende kinopublikum til stor suksess ^[7].

Men imponerende teknologi og visuelle effekter til side; Disney har en stor utfordring i å gjøre TRON: Legacy til et relevant kinoalternativ for flere enn bare tech- og sci-fi-nerder med stor filminteresse. Som The New York Times skriver i en artikkel ^[8] om filmens utfordringer:

A $170 million budget. State-of-the-art 3-D visual effects. A three-year marketing campaign. An extensive line of related toys, clothes, jewelry and electronics. A spinoff television show. Theme park tie-ins. Overt hopes for a sequel. Pressure? Just a little.

Artikkelen forteller hovedsaklig hvordan Kosinski ble brakt ombord til først å utvikle en tre minutters visuell pitch til hvordan TRON-universet kunne oppdateres, og deretter hvordan dette klippet fikk hysterisk mottagelse ved Comic-Con i 2007 og overbeviste Disney om at Kosinski var rett mann for franchisen. Underveis har Disney tydeligvis bestemt seg for å kjøre tungt på, med et internasjonalt markedsføringsbudsjett på $150 millioner og en TV-serie-spinoff allerede i produksjon. Og Daft Punks soundtrack har blitt lansert omtrent som det var sin egen event (noe det da også er! Spotify har albumet ^[9].). Her i Norge sendte Disney denne uken ut en pressemelding om et helt spesielt lanseringsevent myntet på det norske publikum -- og akkurat som med filmen, er det lovnaden om en storslått visuell opplevelse som skal trekke publikum:

I forbindelse med lanseringen av storfilmen TRON: Legacy vil en audiovisuell opplevelse på 5 minutter innta Indekshuset på Solli Plass, søndag 12. desember, klokken 18.00. Den norske komponisten og lydkunstneren Sebastian Aker, har fått frie tøyler til å utvikle en opplevelse som vil få hårene til å reise seg ytterligere på en iskald desemberdag. Akkompagnert av Daft Punks nye låt, Derezzed, vil LED-lamper lyse opp Indekshuset (Henrik Ibsens gate 100) fra innsiden. Bygget vil framstå som en gigantisk pixelert storskjerm, og man får muligheten til å se noe som aldri før er gjennomført i Skandinavia! Inspirert av Daft Punks filmmusikk og TRON: Legacy sitt kalde og elektroniske univers, har den 24 år unge lydkunstneren og elektroakustikk-komponisten Sebastian Aker regien for det 5-minutters lange fyrverkeriet av lyd og lys.

I motsetning til mange andre hjernedøde lanseringstiltak, må jeg si at TRON-eventet Disney her lanserer virker tiltalende. Lydkunstneren det er snakk om, Sebastian Aker, har en del av sine arbeid tilgjengelig på nett (Urørt ^[10] og en Tumblr-blogg ^[11]), og om man skal forestille seg de lydbitene kombinert med et LED-lysshow på en bygning på Solli plass, tror jeg vi har et rimelig tøft arrangement i vente. Samtidig fjerner ikke dette en litt uggen usikkerhet knyttet til selve filmen TRON: Legacy. Forrige uke begynte de første anmeldelsene å dukke opp i amerikanske medier, og mottagelsen var definitivt blandet. Drew McWeeny ^[12], tidligere co-redaktør hos Ain’t It Cool News ^[13], og dedikert fan av den originale TRON, beskrev i sin anmeldelse hos HitFix stor skuffelse ^[12] over filmens mange svakheter:

Like Lisberger before him, Kosinski appears to have a tin ear for performance and tone and how to build a scene for any sort of dramatic impact.   Image after image in this film, Kosinski knows how to dazzle, and it helps that Daft Punk appear to have been genetically engineered for the sole purpose of writing the score for this film.  But by about halfway into the film, I found myself completely disconnected from what I was watching, and utterly discouraged.

The largest failing of «TRON: Legacy» is that, unlike the original film, this movie does not look forward in any way, and it does not seem interested in any larger ideas.  Instead, it is yet another tiresome «chase the doodad» action movie with a curiously small amount of action in it.  I am so tired of watching films in which people chase around some magical item that will «destroy the world» while other people chase them around.  I think the stakes in these movies are just horseshit.

Empire ^[14] på sin side er langt mer positive til filmen enn McWeeny, og trekker frem ^[14] filmens enestående bruk av 3D som et verktøy for å styrke fortellingen:

The concept at the Disney film’s core, however, remains beautifully simple: what if a man got sucked into a computer? That notion, revisited with today’s turbo-boosted VFX technology, has now given Mickey Mouse a stonking tentpole. And make no mistake, Tron Legacy — part sequel, part remake — is a proper event movie, complete with nattily digitised Cinderella’s Castle at the start, a journey to a fully realised alien world and the best 3D since Avatar.

Smartly, director Joseph Kosinski (incredibly making his debut feature) uses the bonus dimension as a technique rather than a lick of paint. […] There are deft comic touches, like a twitchily malfunctioning programme shackled to the transport ship, terrifically edited action, and actual sexiness, in the shape of four cyber-sirens. Plus, did we mention the killer frisbee?

Tross de mange positive sidene Empire beskriver ved filmen, lander magasinet likevel på 3 av 5 stjerner, som også er et bilde på hva den generelle mottagelsen kan kokes ned til: En enestående visuell opplevelse som dessverre er uengasjerende som drama (les flere anmeldelser hos Rotten Tomatoes ^[15]). TRON: Legacy får norsk kinopremiere 17. desember, og tross den blandede responsen gleder vi oss – det går fremdeles for langt mellom hver storslåtte sci-fi-opplevelse som kommer på kino!