I kjølvannet av Trolljegeren og vår Topp 10-liste over mokumentarer, er det på tide å ta en titt på filmen som i mine øyne virkelig revitaliserer sjangeren, og som dessverre har havnet rett i kjøpefilmhylla her til lands: Exit Through The Gift Shop. Hvis den da i det hele tatt er en mokumentar. Filmen med og angivelig satt sammen av Banksy, verdens mest myteomspunne stensilgrafittiartist, har faktisk fått kritikere og publikum til å lande på begge sider av gjerdet, og filmens autensitet diskuteres fortsatt heftig på nettet. Muligens er dette steget videre til en helt ny sjanger, prankumentary, som vel ville bli en tøysumentar, lurumentar eller spøkumentar på norsk. (se ellers andre forslag i kommentarfeltet til denne saken)

For den godeste Banksy er en skikkelig luring. Hans spøkefulle politiske satire er det som kjennetegner kunsten hans, og denne filmen er i så henseenede intet unntak. Ekte eller ei, filmen tematiserer og ikke minst harselerer over kunst og massekultur på en måte som er morsom og litt ubehagelig på samme tid. Som Banksys tidligere talsmann Steve Lazarides uttalte: «I think the joke is on… I don’t know who the joke is on, really. I don’t even know if there is a joke.» Akkurat dét tipper jeg Banksy selv humrer godt over inne i den mørke hetta si. Min teori, altså, uavhengig av filmens sannhetsgehalt.

Exit Through The Gift Shop (tenk litt over den tittelen) er altså lagt opp som en dokumentar, men ikke om Banksy som sådan. Den handler om Thierry Guetta, en fransk immigrant i LA som har fått helt dilla på å filme alt mulig. Han dokumenterer absolutt alt, og har med seg et kamera uansett hvor han går. Ved en tilfeldighet finner han ut at fetteren hans er den anerkjente Invader som har laget tusenvis av space invaders i fargerike fliser på gatehjørner rundt om i verden (blant annet har jeg sett dem i Paris, London og Kathmandu). Han begynner å filme Invader og etterhvert andre artister som bruker gata som lerret. Å følge gatekunstnere i nattens mulm blir Guettas nye lidenskap. Han sporer opp Banksy, som er kjent for å være ekstremt sky, og som har greid å beskytte sin egen identitet for media og publikum. Banksy lar ham likevel være med på det han driver med, og Guetta bruker all sin tid på å filme det som etter sigende skal bli en dokumentar …

Jeg skal ikke røpe så mye mer, annet enn at rollene blir byttet etterhvert, og at Guetta under pseudonymet Mister Brainwash gjør en grandios entré som virkelig setter spørsmålstegn ved god kunst og originalitet. Og ikke minst ved hva street art har blitt til etter at ikke bare mannen i gata, men også den kunsthandlende eliten har kastet seg på hypen. Banksy stiller på sett og vis både publikum og seg selv til veggs, og har en egen evne til å underholde samtidig som han utfordrer og gir enhver med det minste snev av interesse for grafitti, stensiler eller kunst generelt noe å tygge på.

Det ligger et vanvittig råmateriale til grunn, og man får sett en rekke prominente kunstnere i aksjon. Sånn sett gir den et unikt innblikk i hva og hvem som ligger bak denne bølgen, fenomenet, kulturen eller hva man nå velger å kalle det. Kunstnerne selv forteller om alt fra motivasjon til ren teknikk eller valg av sted for et verk. Og når Banksy velger Disneyland som åsted for en aldri så liten installasjon blir mannen med kameraet en viktig del av selve verket, og man får en smak av konsekvensene denne type geriljakunst kan ha.

Det er mulig at jeg er over gjennomsnittet opptatt av stensiler på gatehjørner, men tross alt (som filmen både illustrerer og herjer med) har gatekunst blitt noe som fenger langt videre enn en subkultur eller undergrunnsbevegelse. Så jeg har klødd meg i hodet over at Exit Through The Gift Shop ikke har havnet på kino, og at den er å kjøpe før den er å leie. Mulig det er et komplott! Eller har jeg blitt skrullete og paranoid her nå?