Europeisk eller amerikansk 13?

Opplevelsen av å se den franskproduserte spenningsfilmen 13 Tzameti for første gang, uten å vite noe som helst om den på forhånd, står fortsatt igjen som en av de mest intense filmopplevelsene mine fra de siste årene. At den georgianske regissøren, Géla Babluani, allerede hadde blitt utropt til årets europeiske filmoppdagelse for samme film under European Film Awards i 2006, og samme år hentet med seg tungtveiende priser fra både Sundance og Venezia, kjente jeg heller ikke til. Min forventningsløse inngang til filmen var med andre ord grunnløs, men i ignoransen lå også belønningen. For sjeldent har jeg sittet med en like svettende følelse av å holde pusten i 90 minutter for en filmfortelling jeg aldri visste hvor tok veien. 13 Tzameti er brutal og mørk, fotografert i krystallklart svart/hvitt, klippet med energisk hånd, og presentert i et rufsete filmspråk som lukter av klassisk europeisk realisme. Blandingen kokes sammen til det jeg husker som et suggererende møte med en særegen og drivende god sjangerfilm fra europeisk jord.

13 Tzameti kan til orientering kjøpes for en ekstremt billig penge på play.com.

Den amerikanske nytolkningen "13" (2010)

Jeg husker at jeg umiddelbart etter filmen reflekterte over sjansen for en amerikansk nytolkning; vi har tross alt å gjøre med et veldig tydelig og fengende konsept som burde vekke interesse blant Hollywood-produsenter med nese for gode historier og lettjente penger. Men det var først for et par dager siden jeg oppdaget at en amerikansk nytolkning allerede er ferdig innspilt, og filmen har sågar blitt vist for publikum og presse i enkelte land -- til det som må beskrives som en blandet mottakelse. Pussig er det også at originalens regissør, Géla Babluani, også har regi på den forholdsvis stjernespekkede amerikanske versjonen. På plakaten finner vi en imponerende rekke av kjente ansikter: Jason Statham, Mickey Rourke, Alexander Skarsgård, Michael Shannon, Ray Winstone, Sam Riley, Ben Gazzara og 50 Cent. En skarp kontrast fra den lavbudsjettsorienterte originalfilmen, som hentet både sine styrker og svakheter i Géla Babluanis debutiver og trange rammer.

Nytolkningens eksistens, som for øvrig bærer tittelen 13, kom jeg først over ved lanseringen av filmens nye trailer. Stillheten rundt produksjonen og markedsføringen, kombinert med fraværet av informasjon om lanseringsdatoer, forteller meg også at dette neppe blir Babluanis store gjennombrudd på den internasjonale filmscenen. Skepsisen blir også forsterket av en direkte uspennende trailer som gir uheldige assosiasjoner til pregløse rett-på-dvd-filmer med nettopp Jason Statham på coveret. Sannsynligvis blir dét også 13s ublide skjebne?

For ordens skyld, dette er traileren til 13 Tzameti av 2005 (men se gjerne filmen uten å se traileren først):