Det er endelig klart for den årlige novemberhendelsen for hovedstadens mange filmelskere: Oslo internasjonale filmfestival (OIFF). I år er det på tyvende året (gratulerer!) denne egenrådige og alltid godt programmerte festivalen arrangeres, og vi har som vanlig gledet oss til å lese gjennom et program som pleier å bestå av en god balanse mellom etterlengtede førpremierer, prisbelønte festivalperler og -- kanskje viktigst -- til nå for oss ukjente filmoppdagelser. I år ble programmet sluppet lovlig sent (onsdag kveld som PDF, dagen før åpningen), men vi sutrer ikke -- her er det filmene som står i sentrum.

Det er dusinvis av filmer (vi har ikke fått telt opp nøyaktig), men vi har plukket ut de fem filmene i programmet som vi mener man er pukka nødt til å få sett:

*

Boxing Gym (USA, 2010) av Frederick Wiseman.

Vises tre ganger: Lørdag 20.11. kl. 17:00 i Lillebil, søndag 21.11. kl. 19:00 i Lillebil og man 22.11. kl. 19:00 i Tancred.

Den nå 80 år gamle dokumentarfilmlegenden Wiseman holder koken, og etter fjorårets OIFF-film La Danse (som vi skrev om her) er han tilbake med nok en miljøstudie: Denne gangen skildrer Wiseman livet i et lite boksestudio i Austin, Texas. Festivalen skriver i sin tekst: «Folk fra alle aldersgrupper, etnisitet og sosiale klasser kommer for å trene der. Treningstudioet er en ekte amerikansk smeltedigel.» For kjennere av Wiseman fortsetter her altså hans utrettelige ambisjon om å fange inn livet i forskjellige miljøer og lag av det amerikanske samfunnet. Få om noen andre dokumentarister jobber som Wiseman, og dette gjør filmene hans både unike og uimotståelige i vår bok.

*

HAHAHA (Sør-Korea, 2010) av Hong Sang-soo.

Vises tre gang: Torsdag 25.11. kl. 21:00, lørdag 27.11. kl. 16:00 og søndag 28.11. kl. 21:00 -- alle visninger i Eldorado 4.

Sørkoreansk film har i snart et helt tiår vært en av fremste eksponentene for kvalitetsfilm fra Asia -- i forbløffende mange sjangre. Men komedier har vi sett lite av, selv om de også lages i hopetall i Sør-Korea. Kanskje har det vært en frykt hos distributører for at humoren blir tapt i oversettelse; uansett -- regissøren Hong Sang-soo har skilt seg ut med flere prominente festivalrepresentasjoner med sine lune, ofte romantiske komedier og ved årets festival i Cannes fikk han et slags gjennombrudd ved å få Un Certain Regard-prisen for HAHAHA. Filmens handling beskrives slik av OIFF: «[Hovedpersonen], filmskaperen Cho Moon-kyung, har store planer om å forlate Seoul til fordel for Canada. Rett før avreise treffer han en god venn til en samtale over store mengder koreansk risbrennevin.» Høres herlig ut!

*

Tiny Furniture (USA, 2010) av Lena Dunham.

Vises tre ganger: Torsdag 25.11. kl 21:00 i Tancred (Filmens Hus), lørdag 27.11. kl 15:00 i Tancred (Filmens Hus) og søndag 28.11. kl 21:00 i Lillebil (Filmens hus).

Filmen tok hovedprisen ved den toneangivende indie-festivalen SXSW i USA i mars, og satte den 24-årige debutregissøren Lena Dunham på kartet for alvor. Forrige uke hadde Tiny Furniture kinopremiere i New York, og Dunham (som også spiller hovedrollen) ble profilert i ledende medier som et av de mest interessante unge amerikanske filmtalentene som har fått sitt gjennombrudd i 2010. Anmeldelsen av Tiny Furniture hos The New York Times var dertilhørende positiv, og når OIFF er første festival i Norden som viser Dunhams film bør enhver cinefil Oslo-boer kjenne sin besøkelsestid. Gjør en potensiell oppdagelse!

*

Tuesday, After Christmas (Romania, 2010) av Radu Muntean.

Vises to ganger: Fredag 26.11. kl. 18:00 på Gimle og søndag 28.11. kl. 18:30 i Eldorado 4.

Den rumenske nybølgen fortsetter å skylle innover oss, og her har vi en av årets kritikerroste rumenske titler fra årets filmfestival i Cannes. Regissør Radu Muntean var del av det opprinnelige gjennombruddet i 2006 med sin The Paper Will Be Blue, men har til nå ikke blitt distribuert i Norge med noen av sine filmer (i motsetning til landsmennene Cristi Puiu, Cristian Mungiu og Corneliu Porumboiu -- les mer her om den rumenske nybølgen.). Tuesday, After Christmas er et utroskapsdrama, og skal man tro kritikerne -- en mesterlig utført kunstnerisk behandling av tematikken. Kanskje blir det for smalt og rumensk, men dette sitatet fra Nick Schager i Slant pirrer i alle fall vår nysjgerrighet: «Crafted with exacting, abstract formalism, its long takes and barely mobile compositions drawing attention to not only the complex human emotions on display, but the oppressive environmental spaces which simultaneously bear down on its characters and leave them stranded, and unprotected, from the violence of their choices.»

*

Catfish (USA, 2010) av Henry Joost og Ariel Schulman.

Vises tre ganger: Fredag 26.11. kl. 19:30 i Lillebil, lørdag 27.11. kl. 19:15 i Tancred og søndag 28.11. kl. 14:45 i Tancred.

Denne filmen gjorde furore ved Sundance i januar, men vi rakk tidlig å forstå at dette er en film man bør se, men vite minst mulig om for maks effekt. Så vi vet ingenting annet enn av vi skal se den. Vi gleder oss. (Det finnes trailer på YouTube for de som ikke klarer å stagge nysgjerrigheten.)