FFS’10: Montages har fått i oppdrag å sette sammen et eget asiatisk sjangerprogram for Film fra sør. Dette har blitt et utvalg basert på filmer vi har lest om, fulgt på festivaler eller på andre måter blitt interessert i. I artikkelen under, tar Kari for seg sin utvalgte film, indiske Kaminey.

Bollywood er mest kjent for storslagne sang- og dansescener, action og romantikk etter en standardformel som er hyggelig, men ikke spesielt nyskapende eller samfunnskritisk. Sjangeren slår an blant publikum, og selv om indisk indie-film blir mer og mer synlig, når den ikke ut til de store massene på samme måte. Kaminey står slik sett i en mellomposisjon, noe som både har gitt den et stort nedslagsfelt og overstrømmende kritikker i hjemlandet, men også ført til store kontroverser.

Historien om Charlie, som lesper og Guddu, som stammer – to tvillingbrødre (som begge spilles av Shahid Kapur) fra et skur i slummen ved jernbanen i Mumbai, spiller på Bollywoodfilmens fulle register. Men selv om sjangerelementene er på plass, har den en mørkere side og en politisk brodd. Kaminey betyr kjeltring, og filmen tar et dykk ned i en underverden preget av grådighet, skruppelløshet og korrupsjon.

Charlie er en småkjeltring som fikser veddeløp, mens Guddu jobber for en organisasjon som driver opplysningsarbeid om aids, og forsøker å leve et rettskaffent liv. De ble bittert skilt fra hverandre da faren døde, og ønsker ikke lenger å ha noe med hverandre å gjøre. Men i en verden hvor tilsynelatende alle er skurker, vikles livene deres uløselig sammen i et nett, og de må igjen være brødre. Charlie blir selv lurt i fiksingen av veddeløpet som endelig skal gi ham den virkelig store gevinsten og muliggjøre drømmen om å slutte med småkriminalitet og bli en bookmaker. Guddu, som blant annet jobber med å spre prevensjon, greier selv å gjøre kjæresten Sweety (Priyanka Chopra) gravid. Og når det viser seg at Sweetys bror er Sunil Bhope, en korrupt politiker knyttet til de virkelig store skurkene Charlie har greid å rote seg inn i en konflikt med, er det trøbbel i farvannet.

Denne historien har altså både rom for masse gangsteraction, forviklinger, språkhumor og kjærlighet det må kjempes for. Samtidig tør den, i motsetning til mye annen Bollywoodfilm, å pirke i betente samfunnsproblemer. Når båndene mellom de store kjeltringene og politikere kommer til syne, øyner man dystre sider ved dagens India. Og den rører ved et virkelig brennbart, politisk tema: Marathi-nasjonalisme i delstaten Maharashtra. Sterke, politiske grupperinger ønsker at Maharashtra skal forbeholdes den indo-ariske folkegruppen som har Marathi som morsmål. Dette har i senere tid blant annet medført angrep på immigranter fra andre stater. For å begynne å forstå omfanget av dette, kan det være greit å huske at Maharashtra er en stat med over 96,7 millioner innbyggere, hvorav rundt 62,5 millioner har Marathi som morsmål. I filmen kommer denne konflikten til syne i kjærlighetshistorien om Guddu og Sweety. Guddu er i Marathi-nasjonalistiske øyne en «innvandrer» siden faren opprinnelig ikke kommer fra Mumbai, men fra et mindre sted i Uttar Pradesh. Sweetys bror, som er en Marathi-nasjonalistisk politiker kan ikke godta hennes valg av ektemann, og Guddu utsettes for vold og drapstrusler. Faktisk ble det så mye kontrovers rundt dette at regissør Vishal Bhardwaj måtte endre deler av dialogen i forkant av filmens premiere. Han hadde blant annet brukt det reelle stedsnavnet Pilibhit fra Uttar Pradesh, noe som ble for tungt å svelge for mange. For å roe gemyttene ble det hele pakket inn i en mer fiktiv ramme, og stedet ble omdøpt til Barabanki. Filmen fikk allikevel 18års-grense til tross for at den ikke inneholder særlig eksplisitte bilder, noe Bhardwaj uttrykte skuffelse over siden han også ønsket nå ut til et bredt ungdomspublikum.

Også filmens store sang- og dansescene har kontroversielle elementer i seg. Hvor ofte danses det vel rundt med kondomer på hodet i indisk film? Scenen introduserer Guddu og Sweety, deres kjærlighet, men også deres problem på en nokså snerten måte. Vanskelig kjærlighet er jo et av de virkelig udødelige temaene, og selv om Kaminey har stort fokus på de mørke sidene i samfunnet, er det kjærlighetshistorien som vinner frem og som binder filmen sammen. Hva hadde vel en Bollywoodfilm vært uten?