«Begrepet ^[1]» er en spalte der vi enkelt forklarer opprinnelsen og betydningen av et begrep knyttet til filmens verden.

«Talking heads» er et begrep som brukes innen dokumentarfilmen, og har blitt en beskrivelse av typiske intervjusituasjoner der filmskaperne setter opp et kamera foran subjektet og så intervjuer personen. Subjektet filmes halvnært, det vil si fra overkroppen og opp, slik at følelsesuttrykk og gester er lett synlig for tilskueren. Og det likner samtidig på en typisk samtale-situasjon mellom to mennesker der den en parten er tilskueren og den andre er filmskaperen (gjennom subjektet). Talking heads er dermed et forsøk på å heve sannhets- og autentisitetsnivået til filmen.

Housing Problems, Edgar Anstey og Arthur Eltons dokumentarfilm fra 1935, viser kimene til det vi i dag kjenner som «talking heads».

Utstrakt bruk av dette grepet har gitt opphav til det ofte negative talking heads-stemplet som sier noe om hvor lite oppfinnsom dokumentarfilmgenren oppleves å være. Man så de første spirene til dette grepet på 1930-tallet med filmen Housing Problems ^[2] der man intervjuet subjektene ved å la de stå rett foran kamera i sine egne hjem og la de forklare hva som er problemet.

Eksemplet under er hentet fra Hearts and Minds ^[3], og her ser vi for hver gang hvordan intervjuet med Daniel Ellsberg ^[4] er i typisk talking heads-stil.