^[1]

Farvel, undring - her er et troll. («Trolljegeren»)

Da Norsk filminstitutt ^[2] tirsdag 17. august presenterte høstens nye norske filmer, ble mange overrasket over at hemmeligholdet rundt spillefilmen Trolljegeren ^[3] brått ble avblåst. Bilder, plakater og info om rollebesetningen ble gjort tilgjengelig (Otto Jespersen spiller den titulære jegeren ^[4]) og en fanside på Facebook ^[5] ble opprettet, i tråd med nåtidige markedsføringskrav for en kinofilm. Men frem til for to uker siden har det vært annerledes. Trolljegeren har av produsent Filmkameratene ^[6] og medvirkende blitt behandlet som en statshemmelighet, men uten (må vi nå kunne anta) å ha klart å skape den ønskede markedsføringseffekt som et «skjult fenomen». Til lanseringsdagen hos NFI må nok distributør SF Norge ^[7] og Filmkameratene derfor ha valgt den åpne låvedørs taktikk, for vips: Vi kan nå offisielt glede oss til en eventyr-mokumentarfilm om norske troll! (Se bildet over.)

Fersk plakat fra SF Norge.

Men la oss spole tilbake: Hva skal til for at et tilgjort «hemmelig» prosjekt som dette lykkes med å lure befolkningen? Min hypotese er at man må klare å utvide fortellingen. Man kan knapt lese en artikkel om Trolljegeren uten at The Blair Witch Project ^[8] nevnes -- filmen som i 1999 skremte hele verden av kinosetene med illusjonen om at vi så et ekte dokumentarteam forgå i møtet med det overnaturlige. Sammenligningen er forsåvidt opplagt, men fører samtidig galt av sted -- Blair Witch klarte i lanseringen ^[8] å spille på det de ikke viste i filmen. Trolljegeren ser ut til å være et effekteventyr, som til slutt skal vise svære troll på lerretet, så myten omkring konseptet må etableres og frøene må sås.

Men hvordan skulle dette få fotfeste under dekke av hemmelighold? Den eneste beskrivelsen om filmen har vært at det er «en dokumentarfilm laget av et ungt filmteam som har kommet over en bombe av en dekkaksjon fra norske myndigheters side» og at den «vil vekke nasjonal oppsikt når den kommer på kino». Men helt siden Filmfondet ^[9] ga sine 9 millioner i støtte, i februar 2009, har det ærlig talt vært opplagt at prosjektet er en fiksjonsfilm. (19,9 millioner i totalbudsjett for en norsk dokumentarfilm?! Og samme år sitatet «Det generelle publikum har ikke noe brennende ønske om dokumentarfilmer på kino,» fra produsent og distributør ^[10]?) Misforstå meg rett, jeg er entusiastisk tilhenger av ideen bak Trolljegeren -- men jeg tror ikke insisteringen på totalt hemmelighold har tjent filmen. De kunne ikke ha forventet at offentligheten (med tungen i kinnet) skulle begynne å stille spørsmål, når ingenting har sett ut til å stå på spill. Når ingenting pirrer.

Uansett: Ut av nysgjerrighet for prosjektet og interesse for både mokumentar-sjangeren og internettmarkedsføring har jeg siden i fjor jevnt og trutt søkt på nettet ^[11] etter tegn på at myten om Trolljegeren skulle bli til. Lanseringen kunne jo gjøres til et ledd i selve historien, så jeg inntok rollen som den naive publikummer på jakt. (Produksjonen ble ikke kontaktet direkte i denne prosessen.) Nå som hemmeligholdet uansett er avlyst, kan det være interessant å kaste et tilbakeblikk på en søken etter informasjon om Trolljegeren:

Endelig en norsk film om vårt nasjonalkulturelle vesen troll ^[12]!
Slik var min umiddelbare reaksjon i februar 2009, og filmnerden i meg boblet av entusiasme. Tett fulgt av skuffelsen over at det ikke var noe mer info å finne om filmen. Spekulasjonene fortsatte derfor over kafébordene med andre cinefile: Kan det være en slags Blair Witch møter Jurassic Park i norske skoger? «Aner ikke» og «har ikke hørt om den» var gjenklangen. Nei vel. Lenge var det bare drøyt 100 treff hos Google på søkeordet «trolljegeren», nesten alle knyttet til pressemeldingen fra Filmfondet. Men noen få lysglimt fantes. På den nå nedlagte bloggen ^[13] til manusforfatter Øyvind Rune Stålen, kunne man 21. mai 2009 lese at ^[13]: «Om et drøyt år har filmen Trolljegeren premiere. Manusforfatteren kan nesten ikke vente». Kult, det kan altså bli en sommerfilm! (Nå vet vi at den ble utsatt -- norske filmer skal tydeligvis aldri gå på kino om sommeren; ikke en gang popcornfilm.) Hos Filmfondet sto forøvrig kun regissør André Øvredal og forfatter/illustratør Håvard S. Johansen ^[14] oppført som manusforfattere, så sporet til Stålen forfulgte jeg ikke videre.

På sensommeren i fjor ble det liv ^[15] i et norsk nettforum for biltypen Land Rover. Personen bak innlegget jobbet med rekvisitter/scenografi og søkte råd: «Mye av filmen foregår på veien, i bilen til hovedpersonen -- en velkjørt Land Rover. […] Helst grønn eller kamo-farget, ellers mulighet for å male den. Bilen må gjerne se herjet ut!» Forumets medlemmer pilte raskt til med tips og råd, og en drøy måned senere fikk jeg øye på en herjet Land Rover i et innslag fra NRK Møre og Romsdal ^[16]. Det lokalpregede innslaget inneholder noen bakom-klipp, og et intervju med line producer Trond Lockertsen. Saken er vinklet på at det er positivt for fylket å støtte filmproduksjoner. Fra en klapper i innslaget kunne jeg lese av arbeidstittelen «Jegeren» (mer egnet for hemmelighold) og at fotografen var erfarne Hallvard Bræin ^[17] (bl.a. kjent som regissør av flere kinodokumentarfilmer). Fra innspillingen i Volda kom også en blogger ^[18] på banen, med noen bilder fra settet.

^[19]

Herjet bil fra NRK Møre og Romsdal sin reportasje fra innspillingen. (22.09.2009)

Gjennom høsten og vinteren i fjor kunne jeg ikke finne nettsider om filmen som virket å være plantet av filmskaperne selv. Hvorfor ikke en gang en offisiell teaser-side? Enkelte norske leverandører av visuelle effekter førte opp Trolljegeren som et av sine nåværende prosjekter, men utover det var det stille. Vinter ble til vår, og da det nærmet seg årets sommer hadde praten om Trolljegeren i bransjen begynt å spre seg, men for offentligheten var det ennå stille. Visste vanlige folk i det hele tatt om filmen? I juli satte jeg meg i Colosseum 1 for å se Inception, og med ett var det en trailer for Trolljegeren der! Dessverre levde den ikke opp til mine forventninger, og da min venninne snudde seg oppgitt mot meg og sa «Hva var det?», forstod jeg at tesen hemmelighold=forventning var feilslått. Og Google sa det samme: I noe så folkelig som et norsk Volkswagen-forum uttrykte de skuffelse over traileren ^[20]. Ikke fordi de hadde forventninger, men fordi et kort bilde i traileren viser at en gammel fin Volkswagen ødelegges i filmen.

Men juli må ha vært et slags startskudd, for omtrent midt i måneden skjedde det noe. Et annet initiativ enn traileren ble satt i gang parallelt, av det jeg antar er filmskaperne. 14. juli ble det første innlegget ^[21] publisert på den generiske bloggen Sommerredaksjonen ^[21] i VGs bloggsamfunn, hvor vi presenteres for en ung og ivrig blogger:

Jeg heter Johanne og er (snart) 23 år. Jeg interesserer meg for journalistikk og tenkte egentlig å få meg vikariat i en lokalavis i sommer. Ettersom søknaden om sommerjobb kokte bort i eksamensstria, opprettet jeg en blogg i stedet. Resten av sommeren har jeg god tid til å grave opp spennende saker.

Den bloggen ble vi i Montages først gjort oppmerksom på 12. august, da denne Johanne skrev en merkelig epost til oss med spørsmål om Trolljegeren. Omtrent samtidig postet hun samme tekst i forumet til Diskuterfilm.com ^[22]. Reaksjonen i tråden der taler for seg; skepsisen rår. Uansett, på Sommerredaksjonen-bloggen har det gjennom sommeren blitt postet det som ser ut til å være produsentenes mest helhjertede forsøk på å bygge en mytologi rundt Trolljegeren. Johanne reiser på egenhånd til vestlandet, og kommer over mystiske «saue-dødsfall» og derfra spinnes et litt daft mysterium uten effekt. Trolljegeren nevnes ikke med tittel før et stykke ut i august, så hvordan skulle noen i det hele tatt klare å finne frem til bloggen? Bloggeren Johanne har ingen følgere (og følger ingen) på Twitter ^[23], og den 17. august -- lanseringsdagen hos NFI -- stilnet bloggen fullstendig. Før de stoppet kom «et eksklusivt klipp fra filmprodusentene» -- som er hundre ganger mer pirrende enn traileren:

Se nå snakker vi -- troll i nightvision! Spikeren i kista for hemmeligholdet kom forøvrig i slutten av juli, da følgende sitat fra Trolljegeren-skuespiller Urmila Berg-Domaas stod i Adresseavisen ^[24]: «Det er fiksjon. Filmen har et nasjonalistisk preg. Den handler om nasjonale skatter som ikke har sett lyset enda. Vi har blant annet filmet på Vestlandet og på Dovre.»

Kanskje var det overilt av meg å gå et helt år med håp om at det ville trommes i gang et spennende parallell-univers for Trolljegeren, men man skulle tro det ble lagt opp til noe når hemmligholdet har blitt ivaretatt så strengt. Vel, nå får vi isteden det jeg antar vil bli en tradisjonell markedsføring av filmen utover høsten, slik at Trolljegeren blir en film folk snakker om og får lyst til å se. Personlig gleder jeg meg fremdeles som et barn, og disse første bildene og klippene lover godt for en ekte norsk trollfilm. Håper de får til en symbiose mellom manusideens high concept ^[25], den rotnorske trollmyten og de kunstneriske talentene som jobber i norske effektselskaper -- den store utfordringen ligger i å gi troverdig liv og identitet til den norske trollpopulasjonen. Kinopremieren er 29. oktober.

Les også: Montages’ kåring av filmhistoriens ti beste mokumentarfilmer, hos filmtidsskriftet Z ^[26].