Darren Aronofsky både mistet og fant en del nye fans med den velsmurte, men ganske så såpeglatte The Wrestler. Uansett vant han tilbake Hollywoods tillit etter kritiker- og publikumsfloppen The Fountain (Joda, vi liker den godt vi her på Montages). Gjenfunnet gunst betyr muligheten til å returnere til den atskillig mer ambisiøse fortellerstrukturen vi forbinder med regissøren, og ikke minst muligheten til å videreutvikle sin sans for hardtslående visualitet.

Prosjektet heter Black Swan, og som den hungrige filmnerden du er, har du vel allerede fått med deg plottet: Ballettveteranen Nina slåss mot nykommeren Lilly om hovedrollen i en storslagen oppsetning av Svanesjøen. De to blir snart bitre rivaler, men snart begynner Nina å lure på om Lilly egentlig finnes i det hele tatt. Natalie Portman spiller hovedrollen, mens Mila Kunis er rivalen. Etter mye hype og et crescendo av forventninger, har det endelig kommet en trailer:

Og for en trailer det er! Helt siden de første informasjonsdryppene har vi snakket om filmens åpenbare referanser til Dario Argento, mye på grunn av plottets likhet med hans Suspiria. Men etter å ha sett levende bilder er det tydelig at Aronofsky har besluttet å ta referansene ganske så bokstavelig, og spesielt på det visuelle planet. Portman ser rett og slett ut som noe han har hentet fra nettopp en film av Argento, -- kanskje mest i kostymevalg. Designer Amy Westcott ser ut til å være en kandidat når neste års prisutdelinger går av stabelen, tett fulgt av den andre åpenbare kandidaten; fotograf Matthew Libatique. Etter å ha laget visuelt ganske konforme produksjoner som Iron Man 2 og Inside Man, begår han her et arbeide som påkaller fotografkollegers arbeider for stilikoner som Brian De Palma og Roman Polanski. Jeg simpelthen elsker den røffe teksturen bildene har, satt i tydelig kontrast til det estetiserte balletmiljøets kulisser.

Men som alltid hos Aronofsky, overskygger ikke visuell ekstravagansa hverken fortellingen eller skuespillet. Og her ser den ut til å formelig sitre på begge områder. Grunnkonflikten -- eksisterer Lilly eller ikke -- er ingen twist, den ser snarere ut til å være fortellingens utgangspunkt. Den allerede mye omtalte sexscenen mellom Portman og Kunis ser ut til å være filmens minst eksplisitte sekvens, for Aronofsky later til å fortelle en historie som inneholder atskillig mer saft enn som så. Narkotiske hallusinasjoner, masturbasjon, selvskading og det som tydelig er en gjennomsyrende, erotisk undertone, gjør at Black Swan utvilsomt blir en film for det voksne publikummet. Ja, noen ballettfilm er det ihvertfall ikke!

Portman har tydelig lagt seg i selen for hovedrollen, og får endelig anledning til å portrettere noe mer enn bare en søt, trist, deppa jente. Det lukter selvsagt Oscar-nominasjon, men det gjelder ikke bare henne. Rollebesetningen formelig skriker kvalitet, med tydelig beskjed fra motspiller Kunis om at hun nå vil regnes med blant Hollywoods nye talenter, etter å ha rotet seg bort i kjipe biroller siden suksessen med That 70s Show. Birollene bærer bud om vel så solid arbeide, med Vincent Cassel i et veldig originalt, men tydelig vellykket castingvalg som instruktøren Korolyevna. Barbara Hershey i rollen som Ninas mor (?) er allikevel den som virkelig skinner igjennom, og kan kanskje endelig få den gullstatuetten hun så skandaløst gikk glipp av for The Portrait of a Lady.

Hva syntes du? Ta også en titt på plakaten: