Begrepet: Final girl

«Begrepet» er en spalte der vi enkelt forklarer opprinnelsen og betydningen av et begrep knyttet til filmens verden.

Begrepet viser til en fenomen i skrekkfilmen der det tilsynelatende er et fellestrekk at en ensom jente/kvinne må stå mot massemorderen eller monsteret. Fellestrekk for alle «final girls» er at de er jomfruer, avholds og må sloss mot en maskulin overgriper. Motsatte trekk finner man hos alle de andre kvinnelige karakterene som drepes før «final girl»: de er seksuelt aktive og de drikker eller bruker narkotiske stoffer. Før filmens dramatiske sluttscene der «final girl» må trå til, er det som regel synspunktet til morderen vi får servert. Men når alt kommer til alt, skifter dette synspunktet fra den maskuline overgriperen til hans siste offer slik at hun gir et ansikt til voldens og terrorens virkning. Disse trekkene ble argumentert for av Carol J. Clover i boken Men, Women, and Chain Saws: Gender in Modern Horror Film. Boken og Clovers teorier ble ganske kjapt en suksess blant filmstudenter og er i dag en av de grunnleggende bøkene skrekkfilm-teoretikere støtter seg til.

Kjente eksempler på «final girls» finner man i Alien-- og Halloween-filmene. Eksemplet under er hentet fra traileren til Halloween fra 1978.

Skriv ut artikkelen 9 kommentarer

Lisa sier:

17. august 2010, kl. 12:10

Vell… når er vell Sigourney Weaver og Jamie Lee Curtis to helt forskjellige final girls. Sigourney Weaver er vell også strengt tatt ikke like puslete som andre scream queens. Hun er jo handlekraftig, smart og kan å slå tilbake. En sikkelig fight girl! Hun er vell også egentlig ikke en typisk final girl i det hele tatt, må si at hun absolutt ikke oser av jomfrulighet og avholds og at generelt framsto ikke Veronica Cartwright (den andre kvinnen i Alien, er ikke flere) noe spesielt promiskuøs heller.

Svar
Daniel F N sier:

17. august 2010, kl. 14:14

Morsomt innlegg. Har tips til litteratur som tar for seg typiske historier brukt i film? F.eks. skrekkfilmen du beskriver der en jente er den eneste som overlever alt. Eller f.eks. mannen som får smaken på det gode liv og driter totalt i venner og familie helt frem til et punkt der han forstår at han har driti seg ut og må nå bevise for vennene sine at han er den samme gamle. Ender som regel lykkelig med at han ikke får den pene drømmedama han har siklet på i hele filmen, men ender opp med hu som var under nesa hans hele tiden, som faktisk er det bedre valget.

Svar
Sivert Almvik sier:

17. august 2010, kl. 16:26

@Lisa: Weaver og Curtis er faktisk ikke så ulike som man skulle tro. Begge er smarte og intelligente, har egne meninger og står mot det maskuline, seksuelle trykket. Det handler ikke om hvor stor avmakt eller hvor stort offer de er, men at de faktisk er de som må ta affære på slutten. Samtidig skifter jo historien fokuset vekk fra overgriperen mot offeret. Dette er mer sant for slasher-genren enn for en sci-fi-skrekk/grøsser som Alien, men elementen er der og man kan derfor argumentere for at de begge er final girls.

@Daniel: Du finner sikkert mye av dette i diverse manus-bøker, men jeg vet at det er gjort en hel del forskning på akkurat dette området. Blant annet har Vladimir Propp analysert en hel bråte av russiske folkeeventyr rundt 1920 og fant rundt 31 fellestrekk. Og det er overraskende å se i dag at disse trekkene fortsatt er i bruk – nesten alle 31, faktisk. Eller, hvis man tenker over det, hvor langt har vi faktisk kommet med tanke på den narrativmessige utviklingen fra vi begynte å skrive ned historier?

Alt fra religion til folkeeventyr, fra romaner til film deler jo en felles opprinnelse i fra vår orale fortellermåte til den skriftlige.

Kan anbefale boken Narrative and Genre: Key Concepts in Media Studies av Nick Lacey som god introduksjon til emnet.

Svar
Lisa sier:

17. august 2010, kl. 20:48

«det maskuline, seksuelle trykket,» ekstremt pompøst sakt. Finner ikke noe seksuelt trykk i «alien» i det hele tatt. I Aliens er jo hoved alien faktisk jente (queen). Synes dere er flinke på å bruke store ord, men virkelig, noen ganger blir det bare dumt.

Svar
Lisa sier:

17. august 2010, kl. 23:22

ps. Er vel strengt tatt heller ikke curtis som tar affere på slutten heller. Å løpet inn i et klesskap er kan ikke helt kalles det…

Svar
Mads sier:

20. august 2010, kl. 11:28

.Dette med ‘final girls’ legges jo veldig vekt på og forklares i filmen ‘Behind the Mask: The Rise of Leslie Vernon’.

Svar
Tobias V. Langhoff sier:

13. september 2010, kl. 00:22

Lisa:

Jeg er enig i at det ikke passer så godt i Aliens, men i Alien3 kan man argumentere for at tematikken er mer til stede; Ripley er i alle fall ganske jomfruelig i forhold til alle morderne og voldtektsmennene.

Det (maskulint) seksuelle i Alien er imidlertid ikke akkurat godt skjult: Alienen dreper med et slags fallos som skyter ut av munnen, og voldtar sine ofre og gjør dem gravide ved å legge egg inne i brystet deres. Kunstneren H. R. Giger, som skapte alienen, er da også velkjent for sine forstyrrende og erotiske kunstverk.

(Alien Resurrection eksisterer ikke.)

Svar
Sivert Almvik sier:

13. september 2010, kl. 12:17

@Tobias: Samt at hodet til udyret har en mistenkelig kjent form.

Final girl i Alien-filmene har Clover argumentert for til tross for at det ikke helt passer inn de typiske slasher-trekkene, men hun hevder dog at det forsvinner i Alien3 der Ripley faktisk har sex med karakteren Dr. Jonathan Clemens. I forhold til filmen forsvinner hennes jomfru-status.

Svar
Karsten Meinich sier:

13. september 2010, kl. 13:02

Lyst på mer innsikt i den erotiske symobolismen i Alien? Let ikke lenger enn Thor Joachim Hagas Coup de Cœur-artikkel om filmen.

Svar