Robert Stromberg forteller hvordan han jobbet med filmen «Avatar».

Denne vårens utgave av Digital Storytelling ^[1], som for første gang ble avholdt i 2006, omhandlet temaet om visuelle effekters nye dimensjoner (visual effects – into new dimensions), og da med særlig fokus på den stereoskopiske filmen (3D) som har vært et særegent fenomen på kino de siste årene. Formålet med symposiumet er å dele kunnskap og erfaringer om hvordan visuelle effekter kan påvirke og forsterke filmfortellingen. Seminaret samler kloke hoder fra inn- og utland til foredrag, og har blitt et årlig samlingspunkt for den norske bransjen. Digital Storytelling tiltrekker seg ikke bare fagfolk innenfor visuelle effekter, men også filmarbeidere og -studenter fra både produksjonsdesign, foto og regi.

Montages er, som i fjor ^[2], mediepartner og vil gjøre et utvalg av årets presentasjoner tilgjengelige. I en rekke artikler, som vil bli publisert utover denne uken, vil vi presentere disse videoene slik at de som ikke var på seminaret likevel kan få med seg høydepunktene. Det første klippet som legges ut er presentasjonen til Robert Stromberg ^[3]:

Avatar ^[4] fikk (selvfølgelig) det største fokuset under seminaret. Robert Stromberg, produksjonsdesigner for Avatar, ser på hvordan utformingen av spesialeffekter har forandret seg gjennom tidende og hvordan dette påvirker filmens fortellermåte i «Art and Machine: Visual effects Design and its new role in film». Han har blant annet vært innblandet i Nightmare on Elm Street ^[5], Rambo ^[6] og, ikke minst, Avatar og Tim Burton ^[7]s Alice i Eventyrland ^[8].