Cannes-festivalen 2010 har dundret i vei nesten en hel uke allerede, men hittil har det vært svært få kontroverser eller skandaler som i fjor -- da Lars von Trier, Gaspar Noé og fillipinske Brillante Mendoza stod for både kjønnslemlestelse, eksplisitt sex og ekstrem vold i hovedkonkurransen. På den annen side har årets utgave av verdens viktigste filmfestival kunnet by på et slags sobert alvor over verdens tilstand. Og blant filmene som ser ut til å ha gjort dypest inntrykk til nå skiller den danske krigsdokumentaren Armadillo seg ut.
Regissør Janus Metz er nominert til debutantprisen Camera d’Or og filmen deltar i sideprogrammet Kritikeruken. Den har allerede fått mye oppmerksomhet på hjemmebane; ikke bare for å være Danmarks synligste film i Cannes, men også for sitt potensielt sprengkraftige politiske innhold. Men så er da også Armadillo tydeligvis et gnistrende, nakent portrett av den danske krigføringen i Afghanistan (som etter all sannsynlighet ligner den norske). Metz og fotograf Lars Skree har kommet tett på et kompani som var stasjonert ved basen Armadillo, og gjennom å følge soldatene fra avreise til hjemreise skildrer filmen effekten krigen har på de unge soldatene.
Etter de første visningene av Armadillo i Cannes har mottagelsen vært eksepsjonelt god, og i Adresseavisen rapporterer filmkritiker Terje Eidsvåg ikke bare om en av festivalens varmeste applauser til nå, men gir filmen en meget god anmeldelse:
«Armadillo» er både en rystende og fantastisk godt laget dokumentar. Den kan minne litt om den eminente amerikanske tv-serien «Generation Kill» fra Irak-krigen, men mens den var tv-drama bygget på dokumentarbok, i dokumentarisk stil, er dette en dokumentarfilm som i uttrykk og stil faktisk tidvis ser ut som en spillefilm. Som nordisk filmdebut er den en av de mest imponerende det siste tiåret.
Og i filmens hjemland Danmark fortsetter det. Politikens Torben Benner er svært begeistret, og mener filmen er enestående i dansk sammenheng:
Aldrig tidligere har danske journalister, dokumentarister eller fotografer været så tæt på. Aldrig før er krigens gru blevet beskrevet så nøgent. Den halvanden time lange dokumentarfilm er da også som den første danske dokumentarfilm nogensinde udtaget til filmfestivalen i Cannes.
Hos Information er det redaktør Christian Monggaard (som også bidrar her på Montages) som har sett filmen, og han trekker paralleller til stemningen fra Apokalypse nå! og beskriver den politiske stemningen i Danmark opp mot filmens innhold:
Men forsvaret og især regeringen har i en vis grad forsøgt at sælge den danske krigsdeltagelse som en slags fredsbevarende mission, hvor det hovedsageligt handler om at dele slik ud til de lokale børn, hjælpe gamle mennesker over vejen og genopbygge skoler, og de færreste mennesker ved vel trods alt, hvad der reelt går for sig. For selv om der da også bliver delt slik ud i et forsøg på at skaffe de danske styrker tiltrængt goodwill blandt de lokale i Helmand, er hverdagen for soldaterne også -- den hverdag de er trænet til som professionelle soldater -- at de kommer i ildkamp og må dræbe for at overleve.
Regissøren Janus Metz har dessuten også blitt intervjuet av Christian, og i artikkelen argumenterer han for viktigheten av å lage en film nettopp som Armadillo i dagens Danmark:
Det handler om liv og død, det civiliserede over for det arkaiske. At lave en dansk krigsfilm i Afghanistan handler også om Danmark som et lille land, der gerne vil være sammen med de store aktører. Jeg synes, at der var en national fortælling, men der var også en mytologisk fortælling om krigen og menneskene og syndefaldet.
For ytterligere bakgrunn, sjekk ut forfatter Carsten Jensens kronikk om filmen fra forrige uke. Armadillo får dansk kinopremiere 8. juli, og vi får bare håpe at muligheten også vil by seg til å se filmen her i Norge. Her er filmens svært intense trailer: