«Begrepet» er en spalte der vi enkelt forklarer opprinnelsen og betydningen av et begrep knyttet til filmens verden.

Alle kameravinkler som gjør at vi ser karakterer (eller noe annet) i en film nedenfra og opp, omtales som en lav kameravinkel (low-angle shot). Det hele tar utgangspunkt i hvordan vi oppfatter karakterenes synspunkt i forhold til vår normal, altså øyehøyden til en normal person. Sitter en person på en stol, er vi vant til å enten se ned på den personen (hvis man står), eller man har samme visuelle referansepunkt ved at man beveger seg ned fra stående til sittende stilling.

En klassisk tolkning av kameravinkler forteller oss at hvis noen filmes ovenfra og ned, ser de små og sårbare ut. Filmes noen nedenfra og opp, ser de store og mektige ut. Dette kan stemme i de fleste tilfeller, men noen ganger kan enkelte filmskapere sette denne tolkningen ute av spill. Den japanske filmskaperen Ozu Yasujirō utviklet gjennom sin karriere en helt spesiell stil der kameravinklene ble lavere og lavere. Eksemplet under er hentet fra hans film Tokyo monogatari, der man ser hvordan kameravinklene er plassert lavere enn det vi normalt er vant til med tanke på karakterenes synspunkter (det er til og med lavere enn en sittende person).