Filmåret 2010 nærmer seg med stormskritt, og derfor er det gledelig å kunne melde at to festivalprisivinnere fra inneværende sesong er sikret kinovisning i Norge neste år. Fatih Akin ^[1]s nye film Soul Kitchen ^[2] og Samuel Maoz ^[3]‘ Gulløve-vinner Libanon ^[4] er begge kjøpt opp for norsk kinodistribusjon av Arthaus. At hovedprisvinneren i Venezia blir kjøpt inn er ikke så overraskende, men at Fatih Akins mindre politisk potente restaurant-komedie Soul Kitchen er hentet inn varmer mitt hjerte. Tysk humor er vel historisk sett fy-fy i Norge (og kanskje flere andre land?), men forhåpentligvis er Akins multi-etniske univers mer spiselig. Handlingen sentreres rundt Zinos, som driver den populære restauranten Soul Kitchen i et bortgjemt område av Hamburg. Den forrige tyske filmen i Norge med kulinarisk tematikk og humør var Sandra Nettelbecks Bella Martha ^[5] (2001) -- en film som fikk mange fans i Norge (og en amerikansk remake ^[6]).

Med de to gnistrende dramaene Mot veggen ^[7] og Den andre siden ^[8] (begge distribuert av Arthaus forøvrig), har Akin de seneste årene etablert seg høyt på den europeiske regissørstjernehimmelen. Mange ble derfor overrasket da han fulgte opp disse med en komedie, men Akin har uttalt ^[9] at han var utslitt fra alvoret og trengte et avbrekk. Dog ble det ikke mindre seriøst enn at Soul Kitchen fikk juryens spesialpris i Venezia og glødende anmeldelser ^[10]! Og det politiske hos Akin sover heller ikke: I høst boikottet han en planlagt opptreden med filmen i Sveits som protest mot gjøkurfolkets minaret-forbud ^[11]. Soul Kitchen får først nå i romjulen sin tyske premiere.

Som traileren over viser; en løssluppen tone og et fargerikt rollegalleri ser ut til å være på plass. Akins dynamiske kamerabruk og finstilte sans for populærmusikk kjenner vi også igjen. Musikk står sentralt i de fleste av hans filmer, og når Arthaus melder at norgespremieren vil skje i sommer, ser vi lett koblingen til festivalliv og senkede skuldre. For en gangs skyld har jeg ingen hast med å se en film jeg gleder meg til; den virker som en utsøkt sommerfilm.

Libanon, på den andre siden, som får norsk premiere til påske, er langt fra en komedie. Omtalt som en klaustrofobisk krigsfilm, med nesten hele filmens handling avgrenset til innsiden av en israelsk panservogn, er historien basert på regissørens egne erfaringer fra Israels krig mot Libanon i 1982 (samme konflikt som forrige vinters dokumentar Vals med Bashir ^[12] tematiserte). Alt tyder på at dette blir nok en grusomt sterk fortelling fra innsiden av et uforståelig brutalt krigsmaskineri.

I tillegg til disse to Venezia-vinnerne kan Arthaus opplyse om at de også har kjøpt inn en italiensk film med tittelen Sensommerlunsj i Roma ^[13] («Pranzo di Ferragosto»), debutfilmen til manusforfatteren av Gomorrah ^[14]. Også denne vil gå nordmenn i møte neste sommer.