Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger

TDF’09: Shooting Robert King (Storbritannia, 2008)

Av Sivert Almvik 28. november 2009


Shooting Robert King

Krigsfotografer er nesten en egen menneskeart i seg selv. De ofrer som regel muligheten til å leve et normalt liv på grunn av presset som følger med jobben. I tillegg utsetter de sine egne følelser for massive inntrykk vi andre ikke helt forstår, eller kan relatere oss til og mange lever med post-traumatiske sykdommer etter mange år i krigsituasjoner. Og, ikke minst, mange ofrer dessverre sine liv i et forsøk på å dekke hendelser som de føler er viktig at andre skal ha mulighet til å se. Dokumentaren Shooting Robert King setter dog mytifiseringen av krigsfotografene under kritikk.

Fiksjons- og dokumentarfilmer har som regel bygget opp under myten som er knyttet til journalister og krigsfotografer uten fast bopel, og som drar fra konflikt til konflikt på søken etter sannheten. Dokumentaren War Photographer av Christian Frei gjør nettopp dette. Den mikser utsøkte bilder med historier om hvor mytisk og mystisk den verdenskjente krigsfotografen James Nachtwey er, men den kommer aldri helt under huden hans – vi forstår ikke hvordan Nachtwey lever eller oppfatter seg selv i situasjoner andre mennesker helst ikke vil oppleve. Filmen fokuserer veldig på hvor mye umenneskelig faenskap Nachtwey tåler å se. Krigsfotografer i fiksjonsfilmer er også mytiske der de farter rundt med sitt lille kamera mens kulene og granatene suser rundt dem, fotograferer kaotisk rundt seg for deretter å drikke hardt, ta dop og sjekke opp de lokale unge kvinner – alt dette uten å fortrekke en mine, eller falle i store depresjoner som følger av stress og dødsangst.

Express elevator to hell: Nachtwey om massakre og og sykdom i flyktningleire. Fra filmen War Photographer.

Shooting Robert King viser oss hvordan de egentlig opplever det hele. Innstillingene av Kings første møte med frontlinjen, snikskytter- og granatild bryter sterkt med hvordan vi oppfatter disse menneskene. King virker å være i en slags transe som følger av ekstrem dødsangst; øynene hans flakker vilt rundt, og hans hånd skjelver hardt i det han skifter film i sitt lille naive helmekaniske kamera. Soldatene rundt ham, herdet av krig, ler og gjør narr av ham, men hjelper han med å skifte ut sin hvite t-skjorte med noe mer nøkternt slik at han ikke blir trening for snikskyttere (en kule sneier hodet hans på tur mot fronten). King faller fort inn i rutinen etter sitt første møte med krig i 1993, men alt dette har en pris: han lider av post-traumatisk stress som igjen har ført til at han har et problem med narkotika og alkohol. Som han sier selv: «it was post-traumatic stress on acid».

Regissør Richard Parry fremstiller ikke fotografene og journalistene som mytiske, men forsøker å komme under huden på dem og vise oss hvordan de egentlig er. Dette gjør filmen mer interessant enn den vakre og poetiske War Photographer siden den viser oss hvordan det virkelig er. Menneskene bak sine egne navn, som har blitt tunge merkevarer, har opplevd mye gjennom sitt yrkesvalg og som oftest lider de av det den dag i dag.

Traileren til filmen Shooting Robert King.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Klikk her for å avbryte svar.
Se tillatt HTML
Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>

Filmfrelst #679: Bangkok International Film Festival og årets Film fra sør
Podkast

Filmfrelst #679: Bangkok International Film Festival og årets Film fra sør

Cannes 2026, fra venstre: «Teenage Sex and Death at Camp Miasma» og «Amarga navidad» (Bilder: MUBI / Festival de Cannes)
Cannes 2026

Filmfrelst #671: Cannes 2026, del 3 – metafilmene Teenage Sex and Death at Camp Miasma og Amarga navidad [2]

BIFF 2025: I fokus i podkastsamtalen, fra venstre: «If I Had Legs I'd Kick You» og «Orphan».
Podkast

Filmfrelst #647: BIFF 2025, del 1 – If I Had Legs I’d Kick You, Rebuilding, Orphan, m.fl.

Fra venstre: «Leva lite» (2025, Ovesen) og «Kveldsvakt» (2025, Volpe).

Frigjorte kvinner, patetiske menn: Noen tanker om programmet på Oslo Pix 2025

Av Simon Holm

«No Other Choice».

Jim Jarmusch sin Gulløve-vinner og Park Chan-wooks No Other Choice er sikret norsk kinodistribusjon

Fra venstre: Regissør Jafar Panahi i «Ingen bjørner» og fra en scene i «Bare et uhell». (Bilder: Arthaus)

Gullpalme-vinner Jafar Panahi til Oslo denne uken – Film fra sør feirer 35 år

Av Karsten Meinich

«Affeksjonsverdi» har vunnet Grand Prix i Cannes (foto: Mer Film).
Cannes 2025

Cannes 2025: Grand Prix til Joachim Trier og Affeksjonsverdi – Gullpalmen til Jafar Panahi

«Lave forventinger» får sin Norgespremiere under Oslo Pix.

Cannes-filmen Lave forventninger åpner Oslo Pix

Del på Bluesky
Del på Facebook
Montages logo
Montages AS
Båhusveien 1
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook Montages på Bluesky mtages på YouTube
©2026 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies