Hva er tiårets beste svenske filmer?

De Ofrivilliga

Forrige uke presenterte det svenske filmmagasinet Flm tiårets beste svenske filmer, hvor et utvalg av kritikere har stemt  – i likhet med ukens riktignok langt mer banale terningkast-baserte norske filmkåring i Dagbladet. Til forskjell fra oss, har svenskene et triumferende tiår å se tilbake på – også i internasjonal sammenheng. Især har Roy Andersson og Lukas Moodysson manifestert sine roller som viktige stemmer på det filmatiske verdenskartet. Ved siden av disse to, har man også fått en spennende ny bølge av unge filmskapere med til dels radikale uttrykk, som tar pulsen på hverdags-Sveriges overraskende interessante navlelo. Og alt dette kommer ved siden av imponerende publikumssuksesser som Män som hatar kvinnor, Så som i himmelen, diverse Beck-avsnitt og Anders Nilssons politisk skarpe Johan Falk-trilogi. Vi snakker altså om en betydelig filmnasjon, med et stort og spennende nedslagsfelt.

Resultatet av kåringen ser slik ut:

1. De ofrivilliga (Ruben Östlund, 2008)
2. Sånger från andra våningen (Roy Andersson, 2000)
3. Lilja 4-ever (Lukas Moodysson, 2002)
4. Låt den rätte komma in (Tomas Alfredson, 2008)
5. Du levande (Roy Andersson, 2007)
6. Tillsammans (Lukas Moodysson, 2000)
7. Darling (Johan Kling, 2007)
8. Farväl Falkenberg (Jesper Ganslandt, 2006)
9. Det nya landet (Geir Hansteen Jörgensen, 2000)
10. Lasermannen (Mikael Marcimain, 2005)

Lilja 4-ever

En slik liste har jo liten verdi i seg selv, og det skal derfor bli spennende å se kritikernes refleksjoner om utvalget i den kommende papirutgaven. Det som er påfallende ved første øyekast er at filmene i stor grad representerer finkulturen, da mange av de største publikumssuksessene ikke er inkludert. Dog skal det sies at Sveriges triumf som filmnasjon dette tiåret først og fremst har vært som et synlig rom for kunstnerisk kompromissløshet, og dermed har mange av de beste filmene nødvendigvis hatt en begrenset publikumsappell. Selv savner jeg likevel Män som hatar kvinnor på listen, rett og slett fordi den er et mesterlig paradeeksempel på en sjanger Sverige alltid har vært en suveren eksponent for. I taket lyser stjärnorna og Fjorton suger er også personlige favoritter, men i det store og det hele er jeg svært enig i utvalget – det er mest snakk om justering av plasseringer for min del. Hva tenker så dere? La oss få en debatt i kommentarfeltet!

Flm har forøvrig skrevet et innlegg om Montages. Vi hilser tilbake!