Steven Soderbergh en produktiv mann, som vi nylig har skrevet om på Montages. Så langt har norske kinoer hatt premiere på hele tre Soderbergh-regisserte filmer bare i år (Che 1 & 2 og The Informant!). Men det kunne ha vært fire. Lavbudsjettsproduksjonen The Girlfriend Experience, spilt inn med samme vilkår som Bubble, en annen Soderbergh-film udistribuert i Norge, er noe av det mest menneskelige og vakre jeg har sett fra Soderberghs hånd.

En «girlfriend experience» er en bestemt form for luksusprostitusjon der kunden får en opplevelse av forelskelse. Først møtes man til date og spiser en dyrere middag for å utveksle livserfaringer, deretter drar man på et hotell for å ha sex, men da med kyss, kos og emosjonell intimitet ved siden av penetreringen. Når man våkner opp neste dag spiser man frokost sammen og forlater hverandre på kjæreste-vis. Det hele er et avansert skuespill, og Chelsea (eller Christine) mestrer det tilsynelatende godt, der hun tilbringer fritiden i en kostbar leilighet på Manhattan sammen med sin faktiske kjæreste. Filmen har en pornostjerne i hovedrollen og minner mye om noe Godard kunne laget på midten av sekstitallet.

Soderberghs kamera følger Chelsea over et stykke tid, der vi får muligheten til å kjenne pulsen på hennes tilværelse, og ikke minst oppleve hennes utfordringer i møtet med sine egne følelser. For hvor stor avstand er det mulig for henne å ha i et «girlfriend experience»-forhold som strekker seg over lengre tid? Og hvordan er det mulig for kjæresten hennes å kontrollere hvorvidt hun sentrerer følelsene sine mot bare én person? På en særdeles interessant måte klarer filmen med små virkemidler og en observerende tone å nyansere verdens eldste og kanskje mest komplekse yrkesform; dette blir et betydelig vrangbilde til den stereotypiske fremstillingen av horer med boblejakker, tynne bein og teatersminke. Sentimentaliteten holdes dessuten alltid på et minimum; det ligger en nesten ubehagelig balansert kjølighet i den voyeuristiske betraktningen av rike menn som lengter etter å bli berørt – både fysisk og emosjonelt.

The Girlfriend Experience er mer visuelt fortellende enn den er verbal, men samtalene vi overhører dreier seg nesten utelukkende om penger og dekadent fremmedgjøring. På et nylig finanskriserammet Manhattan i oktober 2008 vandrer dressjakkepikkene rundt i en evig Bret Easton Ellis-tilstand, der de gradivis blir mer kåte av kjærlighet enn penger. Hvilket jo gjør filmen til et unikt bilde på finanskrisens første uker. Penger og sex er jo ofte ekvivalenter i vår moderne samfunnsforståelse, og i så måte er The Girlfriend Experience et spennende argument for at både seksualitet og penger først og fremst er tilknyttet følelser – selv for en prostituert. Chelseas motivasjon for sine seksuelle utskeielser er ikke bare pengene, men også det følelsesmessige utbyttet.

Filmen er hverdagslig i tonen, og er mest av alt et avtrykk av et begrenset miljø – intimt, men aldri privat. Dette påminner i stor grad om mange av den franske nybølgens mest sentrale verker som Cléo de 5 à 7 og Vivre sa vie, men også Luis Buñuels klassiker Belle de Jour. The Girlfriend Experience har det samme kontrollerte uttrykket, og den samme interessen for detaljer.

Jeg har ennå ikke fått sett The Informant!, men jeg blir svært forbauset om den er på samme kunstneriske nivå som The Girlfriend Experience. Derfor vil jeg påstå at dette sannsynligvis er årets beste Soderbergh-film; den med mest samfunnsmessig relevans, mest radikale formvalg og størst menneskelighet. Og på toppen av det hele spiller tenårings-pornostjernen Sasha Grey hovedrollen, som hun nok sikkert føler seg hjemme i – hvilket gir gjenklang i en av de mest finstemte, tvers igjennom troverdige og vakre skuespillerprestasjonene jeg har sett i år.

Oser ikke dette interessant film? At denne uslipte perlen har blitt oversett på filmens tilbudsmarked er kanskje ikke en gåte, men ikke desto mindre et lite overtramp mot alle kunstinteresserte. Men i kapitalismens ånd er det vel ikke lønnsomt å vise dette. Og smalfilmdistributørene avskrekkes kanskje tilstrekkelig av kombinasjonen velkjent Hollywood-regissør og pornostjerne til å heller velge en mongolsk film i et gustent landskap med to kameler? The Girlfriend Experience er en av årets mest interessante og vedvarende filmopplevelser. Noen bør ha dårlig samvittighet for å skjerme det norske kinopublikummet for dette.

***

Tittel: The Girlfriend Experience (2009).
Regissør: Steven Soderbergh.
Internasjonal festivalpremiere: Sundance, 2009 (uferdig). Tribeca, 2009 (ferdig).
Distribusjonsstatus: Fikk ikke norsk kinodistribusjon. (Utgitt på amerikansk Sone 1-DVD og Blu-ray og på Sone 2 i Storbritannia.)