- Montages - https://montages.no -

Montages.no

2012 – Hollywoods nye perspektiver

Av Eirik Smidesang Slåen , 17. november 2009 i Artikler

trailer

Inneholder spoilere

Det er lett å avfeie en Hollywood-film av 2012 [1]s dimensjoner som lite annet enn kalkulert, populistisk sprøyt og på mange måter er det akkurat det den er. Idéen har sirkulert i systemet i flere år, de fleste studiosjefene har hatt sine grisete fingre på varianter av den og ettersom tiden har gått har enhver form for originalitet blitt skuret vekk. Resultatet er en film som oppfyller alle blockbusterens krav; episk, lettfordøyelig, underholdende, allmenn, forutsigbar.

Allikevel er det disse konvensjonene som gjør at 2012 tar temperaturen på verdensbildet bedre enn noen annen amerikansk film i år. For når blockbusteren nettopp må tilfredsstille kinogjengeren som masse fremfor enkeltindivid, når enorme budsjetter påtvinger konformitet så målgruppen blir bredest mulig, avslører en blockbuster mer om Hollywoods oppfatning av vår kollektive bevissthet enn vi ofte tør tenke på. Nettopp fordi filmskaperne i sin higen etter suksess, tyr til de handlingsforløp, konfliktløsninger og verdensbilder de mener er mest allment godkjent/utbredt.

51133_orig

Så kan du si at det ikke er ditt verdensbilde disse filmene speiler, og at din motivasjon for å se en slik film uansett bare er underholdning. Derfor lar du deg ikke affisere av at samtlige kvinner i Transformers 2 holder en mann i hånda når det skjer noe skummelt, eller at det samme kjønn i siste Star Trek-film er fremstilt som sexobjekter og ingenting mer. Du svelger det, nettopp fordi du er der for underholdningens skyld.

Men tro ikke for et øyeblikk at dette er tilfeldige valg fra Hollywood-studioene. Tro ikke et eneste sekund at disse kjønnsrollene ikke er nøye kalkulert av et studio som vet at disse filmene vil bli sett av først og fremst heterofile menn mellom 15 og 35, og da i selskap med sine kompiser.

2012_image_-7

2012 derimot er en helt annen greie. Katastrofefilmen har alltid truffet bredere enn actionfilmen, og Sonys statistikk [2] etter åpningshelgen understreker det. I USA var det 52% menn som så filmen, 55% av dem over 25. Vel så mange kvinner altså, og aldersmessig fortrinnsvis publikum i en alder der de gjerne har både ektefelle og barn. Med katastrofefilmens såpass brede nedslagsfelt var det enda viktigere at 2012s innhold favnet så bredt som mulig. Det er derfor oppsiktsvekkende å se hva filmen egentlig forteller oss om Hollywood-mogulenes oppfatning av verdensbildet anno i dag.

Maya-kalenderen til side, det er en inder som oppdager at verden står foran sin endelige utslettelse i Roland Emmerich [3]s film. Ikke en Berkley-professor eller en forsker i presidentens tjeneste, men en indisk vitenskapsmann. Og hvem ender opp med å redde menneskeheten med spesialbygde arker? Kineserne. Til forskjell fra krigshelten i Independence Day, tilkjennegir altså Hollywood-manuset inderne kunnskapen og kineserne teknologien for å kunne redde verden, mens USA gjør noe så sjeldent som å stå på sidelinjen med resten av verden -- i en erkeamerikansk blockbuster av det slaget der du forventer et vaiende Star Sprangled Banner i hver eneste scene.

Og hvordan kommer forøvrig amerikanerne seg til disse kinesiskbygde arkene? Med et russisk fly, styrt av en russer som møter en atskillig mer heltemodig død enn enhver amerikaner Emmerich befolker sin dommedagsskildring med.

2012_1

Men det stopper ikke der. For presentasjonen av USA forøvrig er så langt som det er mulig å komme fra heroismen i Independence Day og lignende filmer. Her er presidenten en aldrende mann, som riktignok velger å bli med skuta ned som den ærefulle mannen han er, men som først og fremst nettopp er aldrende. Han dør sågar med ansiktet tilgriset, sammen med en mengde andre i det krigsskipet John F. Kennedy knuser det hvite hus. De andre verdenslederne er på sin side fremstilt som spreke, rake i ryggen og beslutningsdyktige. Når det i siste akten også til slutt står om ren humanisme, viser det seg at amerikanerne er de med desidert minst.

Ja, faktisk er det da også en amerikaner som holder på å velte hele redningsplanen. Først snylter hans familie på en kinesisk familie for å komme seg ombord i arken, deretter holder familiefaren på å ta livet av samtlige andre ombord. Når han så endelig greier å rydde opp etter seg, er det ikke som den amerikanske helten vi har sett i så mange andre katastrofefilmer, men bare en fyr som greide å rydde opp i sitt eget rot.

Og når de nye verdenshavene endelig trekker seg tilbake, hvilket kontinent er det da som stiger opp som en fugl føniks av asken? Ikke USA, men Afrika. Afrika!

Los Angeles får gjennomgå:


Artikkel skrevet ut fra Montages: https://montages.no

Lenke til artikkel: https://montages.no/2009/11/2012-hollywoods-nye-perspektiver/

Lenker i denne artikkelen:

[1] 2012: http://montages.no/film/2012/

[2] Sonys statistikk: http://boxofficemojo.com/news/?id=2624&p=.htm

[3] Roland Emmerich: http://montages.no/filmfolk/roland-emmerich

Copyright © 2009 Montages.no. All rights reserved.