Med Alt om min mor ^[1]tok Pedro Almodóvar ^[2] et byks opp til å bli europeisk films førstemann, med en perfekt melodramatisk, rørende fortelling som pekte i en ny retning for spanjolen. Etter å ha lekt seg med mediet i årevis, og laget filmer som strengt tatt er mer morsomme og interessante enn de er dype og bevegende, ble han plutselig en langt mer selvsikker og ambisiøs kunstner -- noe som ble manifestert med Snakk til henne ^[3]. Der blikket hans som oftest har hvilt på kvinnen, flyttet det seg nå over på mannen, og avkledde  sårheten bak maskulinitetens panser. I sin mest intrikate, velskrevne og tør jeg påstå geniale fortelling, makter Almodóvar å fange meg fra første til siste scene -- sjelden har jeg blitt så til de grader sugd inn i et filmunivers.

Traileren er i seg selv et lite mesterverk, og fanger filmens suggererende kraft, dens humor, dens mørke -- dens letthet og tyngde.