Cahiers du Cinéma var lenge et av planetens viktigste filmtidskrifter – kanskje mest kjent for å ha fostret La Nouvelle Vague, videre å ha vært arnested for det vi i dag vel kan kalle den moderne filmkritikken. Tilbake i september gikk nyheten om at eier Le Monde ville selge magasinet verden rundt, og det tok ikke lang tid før en veldig aktuell debatt igjen ble vekket til live: Trenger vi filmmagasiner i en situasjon der blogger og andre nettsteder mer enn noen setter filmagendaen? Hvor filmanmeldelsen som form allerede forlengst har druknet i énstavelsesord og intetsigende terningkast?
Nei, er kanskje svaret, men Cahiers handler om så mye mer. Og derfor var det filmskribenter verden over gikk i fistel i debatten om det lille magasinets skjebne. Per i dag trykkes Cahiers i 21,000 eksemplarer, har en stab på 9 fulltidsansatte og en serie frilansere. Bladet har de senere år blitt drevet med et underskudd på anslagsvis 700,000 euro årlig, og har vært gjennom mange forsøk på revitalisering av både profitt og utseende. Kanskje mest markant var nevnte eiers ønske om mer kommersiell profil tilbake i 1998, med det resultat at bladet blant annet begynte å skrive om videospill. Leserne vendte avgjørelsen ryggen, og i 2003 tok Le Monde redaksjonell kontroll over bladet. Så i september i fjor uttalte mediegiganten at de ønsket å selge unna alle tidskrifter som gikk med tap.
Valget om å selge ut kunne altså lett forklares som et ønske om å kvitte seg med en økonomisk byrde. Men samtidig spurte mange seg om bladets symbolverdi ikke burde være viktigere enn pengene. Cahiers er på mange måter selve symbolet på cinephilia; på essensen i den lidenskapelige filminteressen. I hjemlandet Frankrike er derfor også magasinet viktig for forståelsen av filmen som det de så berømt refererer til som Le 7ième art. I europeisk sammenheng representerer det en viktig del av vår felles kulturhistorie, og det er således mer enn bare ord på papir som står på spill.
Det ble til slutt forlaget Phaidon som kjøpte opp Cahiers du Cinéma, og allerede før jul var de nye eierne i gang med å omstrukturere bladet. De ønsket også å finne en ny redaktør, – en leting som har tatt lang tid. Først i dag kunne de rapportere at de har ansatt Stéphane Delorme i jobben Han har vært blant bladets faste bidragsytere siden 1998, og vært i selve redaksjonen siden 2001. Han er videre med i styret til La Quinzaine des Réalisateurs-stiftelsen for Cannes-festivalen, og er dermed allerede en veletablert figur i fransk kulturliv. Den nye redaktøren ønsker å beholde bladets profil ut året, men allerede fra 2010 gå igang med en revitalisering av både innhold og utseende. La oss krysse fingrene, og håpe han har vett nok til å beholde, endog styrke bladets integritet og posisjon!
Siste utgave før nyansettelsen:
