«There’s only room for one genius in our family.»

Det er en god stund siden jeg har følt gåsehud snike seg oppover armene, slik jeg nettopp kjente det spredte seg mens jeg så på den blodferske traileren til Tetro, filmen som kan være regissør Francis Ford Coppolas definitive tilbakekomst til filmkunstens første rad. Mens jeg skrev dette lyttet jeg til Gudfaren-musikken på Spotify, for å forsterke stemningen om at jeg igjen befant meg i selskap med en gudbenådet filmskaper. Tetro-traileren skal diskuteres lenger ned i saken, men se den først selv – i HD (større):

Som det går ganske tydelig frem av traileren; Tetro handler om to brødre og deres forhold til sin familie. For å sitere det offisielle synopsiset: «With the great musical success of their father Carlo, an acclaimed symphony conductor, the family moved from Argentina to New York. When Bennie finds his brother, the volatile and melancholy poet Tetro, he is not at all what he expected.» Tittelkarakteren gestaltes av Vincent Gallo, mens Alden Ehrenreich spiller lillebroren Bennie og samspillet dem i mellom viser allerede i traileren tegn på god kjemi.

Rent strukturelt liker jeg hvordan vi tas med på en reise gjennom forskjellige stemninger og lag i historien i løpet av traileren; først med en litt humoristisk intro til hovedpersonen Tetros liv i Buenos Aires, deretter dypere og dypere ned i det konfliktfylte mørket som åpenbart blir avgjørende for filmens sentrale fraternelle karakterrelasjon – og ikke minst forholdet de har (eller ikke har) til sin far. Tetro er Coppolas første filmatiserte originalmanus siden The Conversation (1974), og i tematikk kan man, dersom man vet litt om regissørens familiehistorie, se klare autobiografiske trekk. Francis Ford Coppolas far, Carmine Coppola, var en stor amerikansk komponist – som det ikke er unaturlig å se som inspirasjonskilde for farsskikkelsen Carlo i Tetro. Hele Coppola-dynastiet er forøvrig breddfullt av familiedrama, så dersom regissøren har sanket fra denne kilden kan vi antageligvis se frem mot en følelsessterk film.

Traileren forteller oss også mye om det visuelle språket i Tetro, sterkt dominert av det pustberøvende fotoarbeidet til Mihai Malaimare Jr., som også jobbet med Coppola på Youth Without Youth. (På de offisielle hjemmesidene skriver Coppola en hel del om den visuelle helhetstanken bak Tetro.) Filmen vil i hovedsak være i svart/hvitt, som traileren, men har også deler i farger. Som et eksempel på det visuelle språket, var det spesielt en sekvens som stakk seg ut for meg, og den besto av disse tre bildene i rekkefølge – akkompagnert av replikken «You left me, and I didn’t even get an explanation.»:

Jeg er veldig spent på hvordan denne scenen vil se ut i filmen, som forøvrig er klippet av legendariske Walter Murch – Coppolas trofaste samarbeidspartner fra helt tilbake til nettopp The Conversation. Det er alt i alt et glimrende team bak Tetro, som også inkluderer den argentinske komponisten Osvald Golijov (sjekk ut dette verket på Spotify, fremført av The Cronos Quartet).

Tetro har ennå ikke blitt offisielt anmeldt av kritikere som har sett den, men som vi skrev for noen uker siden er de første reaksjonene plukket opp på Twitter svært positive. Filmen ser ut til å være intet mindre enn et comeback, for en regissør som stadig omtales som en av tidenes største (men som lagde sine mest minneverdige fimer for mer enn 30 år siden). En Francis Ford Coppola tilbake i form er en virkelighet mange filmelskere har ventet lenge på. La oss håpe det blir en realitet med Tetro.

Filmen får sin urpremiere i Cannes om noen uker, og vil i så måte kastes rett inn på hovedscenen. Ut fra hva Montages har kunnet bringe på det rene, har Tetro foreløpig ikke norsk kinodistribusjon. La oss håpe noen kommer på banen i løpet av markedet i Cannes. Denne vil jeg se på kino!