Ingmar Bergman ^[1]s opus magnum entrer vår nasjonale teaterscene ^[2] i november, og jeg vil anta at filmens posisjon som «juleklassiker» vil lokke mang en nordmann inn i teatervarmen. Teatersjef Hanne Tømta beskriver dette til NRK ^[3] som en drøm som har gått i oppfyllelse, ettersom hun tidligere har forsøkt å få satt opp stykket på Rogaland teater, uten å lykkes med å få rettighetene fra Bergman-stiftelsen. Men nå skal altså filmmesterverket over alle mesterverk overføres fra den hvite duken til scenegulvet for aller første gang – det er altså snakk om en verdenspremiere!

Det er unektelig stort at Nationaltheatret har fått denne æren, og det vil være en mektig ufordring å leve opp til forventningene som nødvendigvis knyttes til et slikt prosjekt. På mange måter er jeg skeptisk; hvordan kan man overføre magien fra det Ekdahlske herskapshuset og det kjølige hvite lyset fra Biskopsgården til en scene? Med tanke på hvor mye Fanny och Alexander ^[4] baserer seg på filmatiske virkemidler, er det vanskelig å se for seg at dette kan bli vellykket. Selvfølgelig er det, som alltid hos Bergman, endeløse rader med fantastisk sterk dialog, og hvis regissøren makter å få de norske skuespillerne til å fremføre disse med noe i nærheten av den samme innlevelsen som finnes i Bergmans film, kan mye være gjort. Det skal bli spennende å se hvordan man løser balansen mellom kammerspill og visuell, magisk realisme – i det hele tatt er det ekstremt vågalt å ta på seg oppgaven, og jeg ser i spenning frem til å se dette i desember. Som Bergman-fanatiker har jeg ikke noe valg: Jeg er herved engasjert!

Kjersti Holmen ^[5] har fått rollen som Emilie Ekdahl, og det søkes etter unge skuespillertalenter i alderen 12-14 år til tittelrollene.