I januar 2002 hadde den Cannes-vinnende taiwanesiske filmen Yi Yi ^[1] av Edward Yang ^[2] kinopremiere i Norge. Akkurat nå husker jeg ikke hva det var den gang som fikk meg interessert i å se den, for jeg ante ikke noe om hverken filmen eller regissøren. Det må ha vært magefølelsen. Yi Yi skulle vise seg å være en ytterst fantastisk film; et familiedrama like dyptloddende og sannferdig som Ingmar Bergman ^[3] på sitt beste. Til den dag i dag er Yi Yi fremdeles brent inn i meg som en uforglemmelig og inspirerende filmopplevelse. Et gjensyn med filmkopien i fjor høst bekreftet bare det jeg visste fra det første møtet: Den er et mesterverk av en film. (Utgitt på DVD av Criterion ^[4].)

Naturlig nok var jeg i etterkant av dette svært nysgjerrig på hva mer regissøren Edward Yang ^[2] ville komme med. Dessverre ventet jeg forgjeves; Yang fikk ikke fullført flere filmer før han sommeren 2007 døde av kreft – og i den sørgelige forbindelse skrev jeg litt ^[5] om ham hos Rushblogg:

Edward Yang var sentral i oppblomstringen av taiwanesisk film på 80-tallet, sammen med sin venn og kollega Hou Hsiao-Hsien, og den noe yngre Tsai Ming-Liang. I en glimrende artikkel ^[6] hos Chicago Reader skriver den amerikanske filmviteren Jonathan Rosenbaum om Yangs filmer ^[6] (se også denne personlige hyllesten ^[7] til regissøren fra en ung, taiwanesisk filmskaper).

Men selv om han nå har gått bort, har jeg alltid ønsket å gå tilbake i Yangs filmografi. Og i arbeidet med nekrologen oppdaget jeg mye interessant i de ovennevnte bakgrunnsartiklene. Dessverre har mange av de tidlige filmene hans forblitt udistribuert på DVD, og særlig gjelder dette hans uttalte gjennombruddsfilm A Brighter Summer Day ^[8] fra 1991. I artikkelen av Rosenbaum ^[6] finner vi følgende beskrivelse av filmen:

«A Brighter Summer Day» was inspired by a true incident, a touchstone from Yang’s youth (though reportedly he’s transformed the event to the point where it bears little relationship to the original): the killing of a 14-year-old girl by a male high school student in Taipei on June 15, 1961. Yang frames the film with recitations over the radio of the names of students graduating from the same school in 1960 and ’61. (The school, which still stands in downtown Taipei, is one of the film’s central locations.) The title comes from the lyrics of the Elvis Presley song «Are You Lonesome Tonight?»–lyrics phonetically transcribed by the hero’s sister so that a younger friend, Cat, can learn to sing them.

Denne 4 timer lange filmen nyter altså en særstilt status blant kjennere av asiatisk film, men er knapt sett av noen, på grunn av sin utilgjengelighet. Den gode nyheten er at en tidligere usett versjon av filmen skal vises ved årets filmfestival i Cannes! IndieWire ^[9] og Variety ^[10] rapporterer følgende:

The World Cinema Foundation, created in 2007 to help developing countries promote their cinematic heritage, will [in Cannes] present three works in the program, including an unreleased long version of recently deceased Taiwanese helmer Edward Yang’s seldom screened «A Brighter Summer Day.»

Dessverre får ikke jeg med meg denne visningen, men en ny kopi kan bety nytt håp for en grundig DVD-utgave av filmen. Sitatet nedenfor sier at A Brighter Summer Day er øverst på listen over filmer Criterion ønsker å gi ut, så forhåpentligvis er de på saken. Dog er det tydeligvis ikke en enkel film å klarere rettighetene til. Fra forumet for filmen ^[11] hos IMDb ^[11] kan man lese denne forklaringen på filmens utilgjengelighet:

This is a four hour film (in its full version), which took about four years to make, so financing and distribution deals were done somewhat on the hoof. I understand that Yang was trying, at the time of his death, to bring the various parties together, but obviously, sadly, never made enough headway. It is said that this film is at the very top of Criterion’s wish list to release (in the wake of «A one and a two»), but that it is just too complicated to sort everything out. Without Yang around now to ease matters, I believe this one’s going to take some organizing.

Likevel – en film er tydeligvis aldri helt utilgjenglig. Ute i den uoverskuelige internettundergrunnen – der såkalt utilgjengelige digitale filmkopier distribueres med kjærlighet via fiberoptiske kabler under verdenshavene, eller via ulisensiert innhold på DVD-plater – finnes A Brighter Summer Day. Et første stoppested kan for eksempel være NotAvailableOnDVD.com ^[12]…

Personlig har jeg tålmodighet til å vente på at en mulighet til å tilbringe fire timer med Edward Yangs film vil by seg, i et cinematek-kinomørke en gang i fremtiden.