Thor Joachim Haga

Jeg er dessverre ikke av dem som sitter med fotografisk hukommelse av akkurat hvilken film det var som gjorde meg til filmnerd eller hvilket klokkeslett på hvilken dato det var. Det eneste jeg vet er at film har strømmet gjennom blodet mitt siden jeg ble bevisst på egen kropp og eget sinn. Når jeg ser tilbake, kan det faktisk virke som om brorparten av barndommens fritid dreide seg om ”den gode filmopplevelsen” og måter å oppsøke den på – enten det var å leie moviebox eller oppsøke kompisen på hjørnet som alltid satt på tonnevis av opptakskassetter fra Filmnet og TV1000, kanskje til og med usensurerte ting!

Jeg har alltid hatt en todelt filminteresse – en analytisk og en rent hedonistisk. Førstnevnte ga seg etterhvert utslag i årelang utdannelse og endelig virke som universitetslektor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo med spesialisering i film og filmmusikk. I mindre akademisk sammenheng har jeg blant annet skrevet freelance for det amerikanske bransjebladet Film Score Monthly siden 1998, laget min egen filmmusikkside celluloidtunes.net og samlet ivrig på soundtracks i 20 år.

De senere årene har jeg gått over i mer praktisk arbeide med TV, og jobbet med casting og research for serier som Luksusfellen og 71 Grader Nord.

Filmsmaken min heller mye mot stilrene regissører og retninger – filmer som på forskjellig vis understreker det audiovisuelle og symbolske potensialet i film fremfor det mer narrative. Vi snakker Steven Spielberg, Ridley Scott, Tim Burton, David Fincher, David Lynch, Michelangelo Antonioni, Yasujiro Ozu, Jean-Luc Godard, Andrei Tarkovskij og Satyajit Ray. I filmmusikalsk sammenheng er jeg dedikert fan av John Williams, Danny Elfman, Elliot Goldenthal, Jerry Goldsmith, Hans Zimmer, James Horner, Franz Waxman og et utall flere. Med nesten 200 Williams-CD’er, påberoper jeg med herved å være Norges største fan av den amerikanske komponistlegenden. Helt uoffisielt, selvfølgelig.