Med Brett Gelman ^[1] (Mad Men, Curb Your Enthusiasm) og den norske komikeren Amir Asgharnejad ^[2] i hovedrollene, utforsker regissør Kristoffer Borgli ^[3]mediamanipulasjon og moderne markedsføring i sin spillefilmdebut DRIB.

Borgli har tidligere markert seg med en rekke kortfilmer, blant annet Whateverest ^[4], som vant en dokumentarpris som måtte leveres tilbake da det viste seg at filmen var oppdiktet (les vår sak ^[5] om filmen). I spillefilmdebuten DRIB ^[6] forteller Borgli historien om hvordan hans venn Amir Asgharnejad i 2014 klarte å lure seg med i en i en stor spekulativ markedsføringskampanje for en velkjent energidrikk via et amerikansk reklamebyrå.

Resultatet er en filmatisk rekonstruksjon av de kuriøse hendelsene som 
endte opp i Los Angeles, med Amir i rollen som seg selv. For å unngå juridiske komplikasjoner har det faktiske energidrikk-merket blitt erstattet med et oppdiktet ved navn «DRIB».

— «Hva er egentlig DRIB?» er et spørsmål jeg har fått mye det siste året, og selv om jeg forklarer så grundig som mulig blir jeg likevel beskyldt for å være kryptisk og misvisende. Prosjektet bygger på virkelige hendelser og har mange lag, så dermed har vi forsøkt å bruke traileren til å forklare grunntanken prosjektet, forteller Borgli til Montages.

Filmen har blitt vist på festivalene South By Southwest i Austin, Texas og CPH:DOX i København, og har rukket å bli omtalt i flere internasjonale bransjeblader som Variety, IndieWire og Filmmaker Magazine (som omtaler filmen som en «utrolig prestasjon»).

— Det har føltes ut som vi har gjort to forskjellige prosjekter på en gang, og endt opp med én film. Det ene prosjektet var å se hva som skjer hvis jeg putter Amir inn i en Hollywood-produksjon, hvor alle utenom ham er skuespillere og produksjonen fungerer tradisjonelt. Dette var et slags hinder, eller utfordring, for det andre prosjektet som var å prøve å skape en velfungerende spillefilm som gjenforteller en sann historie. Resultatet er en film som til en viss grad forsøker å radikalisere spillefilmformatet, forklarer Borgli.

På toppen av det hele, har DRIB blitt markedsført som både et klesmerke og en egen energidrikk. Mens filmen ble laget har «fake news» blitt et innarbeidet begrep for verdenspolitikken og «post-truth» kåret til årets nyord 2016 – hvilket har gjort DRIB sitt fokus på mediamanipulasjon og «trolling» enda mer relevant, skal vi tro regissøren.

– DRIB er en film som tar samtidens media- og reklamelandskap ved hornene.

DRIB har kinopremiere her hjemme allerede 12. mai, og i traileren under får vi et inntrykk av filmens tone. Dette ser ut til å bli et fascinerende innslag og et friskt pust på tampen av den norske filmvåren, som ellers har vært en svært ujevn sesong.

*

^{[7] [8] [9] [10] [11]}

*