I går kveld kom endelig bekreftelsen på rykter som har svirret en stund: Juan Antonio Bayona ^[1] skal gjøre oppfølgeren til fjorårets Jurassic World.

Faste lesere av Montages har kanskje bitt seg merke i artikkelforfatterens sterke forhold til den første Jurassic Park ^[2]-filmen, men også til en viss grad de to oppfølgerne. Før fjorårets Jurassic World ^[3] hadde det derfor bygget seg opp et 14 år langt savn og et hav av forventninger som på ingen måter ble innfridd. Colin Trevorrows nyeste bidrag til franchisen var en brukbar ‘creature feature’, men var nesten helt uten ingrediensene som gjorde de tre første filmene så bra – ingen ellevill undring, flust av gjennomsnittlige actionsekvenser og flere tullete konfrontasjoner. Forhåpningene om en engasjerende fortsettelse av fiksjonsuniverset ble dermed satt på pause.

Da er gårsdagens nyhet et betydelig steg i riktig retning. Juan Antonio Bayona ble annonsert som potensiell kandidat til Jurassic World 2 allerede i fjor høst, men logistiske utfordringer hindret ham fra å ta oppdraget. Nå er det imidlertid bekreftet, ifølge The Wrap ^[4].

Man kan bare forestille seg hva Bayona kan gjøre med et slikt kildemateriale: Den sitrende spenningen fra El Orfanato (2007) blandet med den hjerteskjærende gruppe/familiedynamikken i Lo Impossible (2012), og krydret med den fantastiske visuelle teften man kan skimte i den ferske traileren til A Monster Calls ^[5] (2016).

Colin Trevorrow er imidlertid involvert på manussiden, sammen med Derek Connelly. I et intervju med Wired ^[6] i fjor teaset de historien på følgende måte:

… a seed that I wanted to plant in this movie, that might be able to grow in more of these movies if they decide to make more of them, is: What if this went open source? It’s almost like InGen is Mac, but what if PC gets their hands on it? What if there are 15 different entities around the world who can make a dinosaur?

Dette er etter min mening helt feil retning. Man bør ikke gjøre Jurassic Park-universet større; til noe globalt, utvasket og teknologisk. Man burde tvert i mot gjøre det mindre; kanskje bare en enkelt person som prøver å overleve blant de forhistoriske skapningene. Rent konseptuelt hadde det ivaretatt den altoppslukende innfallsvinkelen fra de tre første filmene, og samtidig presentert noe nytt (innenfor premissets begrensede muligheter, selvsagt).

Men det er lov å håpe at Bayona kan gjøre selv det mest generiske kildematerialet til sitt eget, og at han kanskje til og med makter å nyansere Chris Pratts og Bryce Dallas Howards ganske endimensjonale rollefigurer. Gjerne med gnistrende musikk av Fernando Velázquez ^[7] som får oss til å glemme Michael Giacchinos labre bidrag til den forrige filmen. Kort fortalt: La oss omtale Jurassic World 2 og gårsdagens nyheter som en dråpe av håp i et hav av skepsis.

Jurassic World 2 kommer på kino 22. juni 2018.