I anledning 20-årsjubileet for Michael Mann ^[1]s mesterverk Heat ^[2] (1995), deltok regissøren denne uken på en retrospektiv visning av filmen i Toronto. Der slapp han en liten nyhet som kan skape nostalgisk glede hos mange cineaster.

Helt siden thrilleren Collateral ^[3] (2004), som ble skutt både analogt og digitalt, har estetikeren Mann sverget til et gjennomdigitalt look på sine filmer – et valg som fungerte ypperlig i både Miami Vice ^[4] og Blackhat ^[5], men som i periodefilmen Public Enemies ^[6] fikk en del Mann-fans til å klø seg i smaksløkene.

Til sin kommende spillefilm gjenforenes Mann med Christian Bale ^[7], som skal gestalte den ikoniske kjøretøysingeniøren Enzo Ferrari i Ferrari, som går i produksjon i 2016 ^[8]. Nå hinter regissøren om at Ferrari, som skal utspille seg i 1957, kanskje kan bringe analog film tilbake til verktøykassen hans.

La oss gå rett til det herlige lille sitatet, hentet fra et for øvrig svært detaljrikt og lesverdig intervju med Michael Mann hos Deadline ^[9]:

[Mann’s next project Ferrari] is similar to Heat, each an epic-sized drama that took forever to solve the creative challenges. Re-watching Heat to get ready for the TIFF event, Michael Mann sounded more than pleased by how it holds up, two decades later. “It’s been awhile since I saw it on film, and you know, it doubles the world, makes it so much more real,” he said. “It’s convincing me that maybe I need to shoot Ferrari on film.”

Det er nesten litt rørende at Michael Mann, etter all sin digitale utforskning på 2000-tallet, blir slått av potensialet i analog film etter et gjensyn med sin egen Heat på 35mm. Han virker dessuten voldsomt engasjert i Ferrari-prosjektet, som i likhet med Heat har modnet seg over flere tiår i skriveskuffen før det endelig skal gå i produksjon. Mann gir oss en god idé om hva slags film det kommer til å bli i Deadline ^[9]-intervjuet:

It’s one year in [Enzo Ferrari’s] life, 1957. That’s the year that, fortuitously, the parts of his life that I most care about in making a human story, all collide. It’s an opera, it’s a family drama, a tragedy, filled with wry humor. It’s a racing film, but it’s not a movie about car racing. It’s a movie about this guy’s life and his passion. […]

There are other women in his life. Sex, food, death. There is a contradiction between chaos on one hand and the precision with which you determine the diameter of an exhaust valve, on the other. Someone in London who really knew the heart of this, who’s Italian, said it sounds like what you’re doing is making something so intensely local that it’s universal. And that’s it. The film is about life, danger, passion, racing with volcanic temperament throughout.

Alt tyder på at Michael Mann sikter mot å lage et nytt mesterverk, og om han faktisk ender opp med å skyte Ferrari på 35mm, er det svært lite sannsynlig at dette vil slå feil ut. Tvert i mot vil det nesten være, tør vi si det: moderne.