Cannes 2015

De første reaksjonene på Louder Than Bombs fra internasjonal presse i Cannes

Cannes 2015: Den første pressevisningen av Joachim Triers Gullpalme-nominerte Louder Than Bombs ble holdt i Cannes ikveld, passende nok på selveste 17. mai. Her er de første reaksjonene.

Spenningen rundt mottagelsen av Louder Than Bombs er til å ta og føle på, dagen før filmen får sin offisielle premiere i festivalpalasset Grand Théâtre Lumière. Filmen ble ferdigstilt så sent som onsdag 13. mai, og ble flydd ned til Croisetten i en hast. En hemmelig visning i filmmarkedet for internasjonale distributører ble gjennomført lørdag 16. mai, og de presseakkrediterte fikk altså i kveld en tidlig forsmak på filmen.

Dermed kommer nå de første reaksjonene på Triers film, og nedenfor har vi limt inn et utvalg umiddelbare tweets fra internasjonal presse. Vi oppdaterer denne artikkelen også med linker til de viktigste internasjonale anmeldelsene, etter hvert som de skrives og publiseres hos de respektive publikasjonene som dekker Cannes. Se også nederst i denne saken de tre første klippene fra Louder Than Bombs – sluppet på nett i forbindelse med Cannes-premieren.

*

*

Sasha Stone skriver i sin anmeldelse hos The Wrap:

You expect big and great things from the films that screen here [in Cannes], whereas “Louder Than Bombs” is more a poetic rendering of growing up than it is anything else. The deeper meaning of the film comes in the examination of what we talk about when we talk about the truth. One kind of hard truth is truth in journalism. The mother (Isabelle Hupert) was a war photographer who used her camera to reflect the truth, no matter whom it might hurt, no matter how badly her subjects might feel about being caught on camera. Journalism, after all, has an obligation to the truth.

But beyond that, what are we obligated to tell our loved ones? What are we obligated to tell our wives to prevent their getting hurt by the things we do? What are the benefits of deception? What is the eventual harm? These are the questions the film ponders, eventually settling on truth being the better option, even if it is colored by one’s own personal feelings, because lies have a way of growing to bigger proportions.

 Hos IndieWire skriver Eric Kohn:

In different hands, “Louder Than Bombs” might quickly devolve into a terribly maudlin and didactic story of overcoming grief, parenting, coming of age, and other troubling clichés. (Last year’s “Men, Women and Children” was exactly that.) Instead, Trier and co-writer Eskil Vogt deliver a smart, measured tale steeped in understatement and complimented by first-rate performances all around.

[…] Despite its low key feel, “Louder Than Bombs” is an overly busy project, but its held together by Trier’s ability to maintain a cool, pensive atmosphere as well as the uniformly great cast. Eisenberg, buried under an unseemly combover, pushes himself to renewed depths, and newcomer Druid manages to convey his frustrations with more scowls and indifference than words. Byrne’s also strong in the role of a failed parent and husband at odds with the world around him.

«Louder Than Bombs»

Slik åpner Peter Debruge sin anmeldelse i Variety:

In the 35 years since “Ordinary People,” American cinema has told and retold stories of how a death in the family can reveal the dysfunction no one wanted to admit was there. “Louder Than Bombs” is just such a picture, studying how a widower and his two sons cope with learning the “circumstances” of the accident that killed his war-photographer wife, but it also manages to be the opposite of nearly every other film in the genre.

Directed by Joachim Trier, who’s certainly gifted enough to have turned in a passive-viewing tearjerker, “Bombs” asks audiences to bring their brains, eschewing grand catharsis in favor of subtle psychological nuance, resulting in a film that runs both slender and cold on the surface, but rewards the arthouse audiences willing to give it a deeper reading.

I The Hollywood Reporter skriver David Rooney blant annet:

The clear-eyed, empathetic gaze and supple craftsmanship that made Norwegian director Joachim Trier‘s first two features, Reprise and Oslo, August 31st, so compelling are again on display in his English-language debut, Louder Than Bombs, which also marks his upgrade to the main Cannes competition. But the sensibility is a less satisfying match with this drama about the lingering fallout of sudden, devastating loss on an American family. While it’s well acted and has strong moments on a scene-by-scene basis, the film lacks an emotional center, keeping the impact cool and diffuse where it should be affecting.

The themes of grief, regret and damaged lives are territory into which Trier and his regular co-writer Eskil Vogt enter with their customary intelligence. But the character observation is both less original and less consistent than usual, and though this is a contemporary drama, it often feels awkwardly like a period piece, at times recalling Ang Lee‘s superior The Ice Storm in tone.

Hos britiske Screen Daily åpner Dan Fainaru sin anmeldelse slik:

In what can only be described as the smoothest of transitions, Norwegian director Joachim Trier’s English-language debut finds him in top form, completely at ease with the language and fluently using to great effect the same subtle approach and lively visual grammar perfected in his two earlier films, Reprise and Oslo, August 31st. This story of the husband and two sons of a celebrated war photographer who try to find a common ground three years after her death in a traffic accident is richly detailed, sensitively played and cleverly mounted.

*

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 18 kommentarer

  1. Karsten Ekren sier:

    Det er lett å glemme Trier/Vogts intelligente, og viktige, bruk av humor for å balansere Reprises poetiske várhet og tristesse. Det løftet leken i filmens formspråk til noe friskt, og ikke bare smart eller velkomponert. Oslo 31. pekte i en annen og mer entydig mørkere retning, som nå dessverre, ut fra de første reaksjonene og ikke minst Hobbelstads anmeldelse, ser ut til å fortsettes i Louder than bombs.

  2. Dag Sødtholt sier:

    Tror ikke det er noe dessverre over det. Det er mange respekterte anmeldere som har vært meget begeistret, Christian Monggaard for eksempel. Synes det høres lovende ut.

  3. Eirik sier:

    Etter og ha lest noen av anmedelsene som er ute nå så tror jeg at dette er så godt man kunne håpe på og forvente egentlig. Ingen palme vinner, men en meget solid film. Og som til og med fikk Jon Selås i VG til og skrive en nogenlunde skikkelig anmeldelse, for en gangs skyld. Jeg tror muligens forventningene har vært litt for store, og kanskje mangler filmen litt brodd og noe mer kontroverselt i sin utforming. Men jeg synes temaet den prøver fange opp er meget ambisiøst og relevant for de fleste av oss, og hvordan vi lever våre liv.

  4. Michael wynn sier:

    Dere tar jo ikke med de som syntes filmen var dyster, overambisiøs og langtekkelig. Jeg har ikke sett filmen, men noe sier meg at Trier enkelte ganger tar seg selv alt for alvorlig. Jeg har lest gjennom de norske anmeldelsene i dag, som stort sett gir den fire av seks, og det er jo dette de sier alle sammen, i bunn og grunn.

    • Hei Michael. Saken over er nå oppdatert med flere reaksjoner – blant annet sitater fra alle de mest innflytelsesrike bransjetidsskriftene. Vi valgte å fokusere på å samle de internasjonale reaksjonene fremfor de norske, ettersom det virket mer interessant.

  5. Karsten Ekren sier:

    “Dessverre” fordi denne antatte mangelen i Louder kanskje bidrar til at filmen ikke stikker seg tilstrekkelig ut i konkurransen. Det kan godt hende filmen som sådan er tjent med en mer dempet tone, og det er naturligvis det viktigste i det lange løp. Det er uansett utrolig spennende og flott at Trier ser ut til å ha levert en meget god film i Cannes.

    • Geir Friestad sier:

      Når har Peter Bradshaw noengang likt en film, egentlig? (Det var et retorisk spørsmål, altså.) Jeg tror ikke hans misnøye betyr særlig mye i det store og hele.

    • Dag Sødtholt sier:

      Bradshaw liker mange filmer han – Interstellar for eksempel – men han er en fullstendig løs kanon, meget subjektiv.

    • Jeg har aldri hatt inntrykk av at Bradshaw er mer negativ enn andre kritikere. Selv om han kanskje tar litt ekstra hardt i de gangene slaktekniven er fremme.

  6. Mads sier:

    Når kommer Montages med sine betraktninger av filmen?

  7. Geir J. Olsen sier:

    Trier skulle ha skutt den på VHS og gjennom et pølseskinn, lagt på et rosa filter og servert det i 3D – BAKLENGS. Da hadde han vært garantert nesegrus beundring og minst en og annen pris.

    Nei fra fleip til alvor: blir spennende å se hvordan årets festival ender :)

  8. Michael Wynn sier:

    Er det så viktig med cannes da? Jeg tror ikke filmene blir noe mer populær i norge for det om man skulle vinne i cannes. Cannes er jo snobbene og kulturelitens festival, mye mer enn oscar. Men jeg er klar over at jeg kanskje har litt fordommer mot vogt og trier. En dag skal jeg ta for meg en av filmene deres på montages bloggen min. Selv om jeg foretrekker avdøde regissører :)

    • Geir J. Olsen sier:

      Kom igjen da, dude.

      Tror du ikke en Trier-film hadde dratt ENDA flere norske kinogjengere til salen hvis den før premieren i Norge gikk og vant Gullpalmen? :)

  9. Michael Wynn sier:

    Geir j. Olsen, du har nok rett i at noen ville sett den, men den vanlige publikummer bryr seg niks om gullpalme, amanda eller gullbjørn. De bryr seg knapt om oscars. Det er jo likvel ganske stort at to norske hollywood debutanter blir nominert til oscar og gullpalme på så kort tid. Jeg håper tyldum og trier bruker sine kontakter til å hjelpe andre norske regissører over dammen. Det virker som om de begge har blitt godt likt som personer, og det kan ha litt å si på hva som skjer i fremtiden. Tyldum kan hjelpe kommerse norske regissører mens trier kan hjelpe de norske kunstfilm regissørene. Det hadde vært fint om norske regissører, klippere og lydfolk kunne veksle mellom hollywood og norge. Da kunne hver regissør lage flere filmer, og slik tror jeg de norske filmene også vil bli bedre over tid.

    • Dag Sødtholt sier:

      Jeg tror vel de færreste ville kalt Louder Than Bombs en Hollywood-film? Ellers husker jeg at jeg så Arven av Anja Breien på kino i Norge når den kom, nettopp fordi den hadde blitt vist i Cannes. Dette var før jeg ble interessert i film – og jeg kjedet meg da også grundig – men det hadde iallfall en viss Cannes-effekt.

    • eddie stien sier:

      Look to Sweden – sier nå jeg. Noen av mine største film (og TV) opplevelser har jeg hatt når jeg har sett svenske produksjoner. Svenskene kan dette med STIL, nest etter amerikanerene så er svenskene de mest STILSIKRE, uansett genre. Vi nærmer oss svenskene, forstår <> mer og mer for å lage stilsikre filmer. Von Trier opererer utenfor dette. Har sitt eget løp på gang. Kan det virke litt som.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>