K10: R (2010)
Den dokumentariske og følelseskalde filmen R viser oss forhåpentligvis veien for nordiske filmskapere. R er så å si essensen av hva film bør være.
Den dokumentariske og følelseskalde filmen R viser oss forhåpentligvis veien for nordiske filmskapere. R er så å si essensen av hva film bør være.
Tårevått, dramatisk, storslagent og actionspekket Hong Kong-film der selvoppofrelse, lojalitet og revolusjon blandes med spesialiserte slåsskjemper av det filosofiske slaget.
Kosmorama har endelig fått en egen profil: Ola Lund Renolens filmsmak. Men, dessverre, er alt som skjer utenom det tradisjonelle programmet mer spennende.
Den norske dokumentarfilmen Snøhulemannen gir oss et unikt innblikk i hvordan en ekte eremitt lever, men den klarer aldri helt å komme under huden på mennesket bak myten.
Bransjen er inne i sin siste uke med avstemming til Kanonprisen 2009.
Hva får en sexscene til å fungere? Det gjelder ikke å vise mer, men å føle mer, ifølge Claire Denis. [6]
«Gutt møter jente, de kommer i snakk og finner ut at de begge har kunstneriske drømmer. Dette kommer fram gjennom så pinlig pubertale dialoger at det effektivt sender forventningene til underjordisk nivå med en gang.»
Tirsdag kveld var det offisiell åpning av Tromsø Internasjonale Filmfestival ved kulturminister Anniken Huitfeldt, men snakke om film gjorde hun lite av.
Claire Denis’ siste film tar regissøren tilbake til Afrika, og et ikke-definert land i borgerkrig. Opprørerne nærmer seg, og en fransk familie må vurdere om de skal forlate kaffeplantasjen sin.
TIFF’10 er i gang, og vi starter med den italienske ungdomsfilmen Cosmonaut – en av de store prisvinnerne ved fjorårets filmfestival i Venezia.
Vår skribent Oda er i Tromsø, og forteller deg hva hun mener du ikke kan gå glipp av i mylderet av titler.
I dag åpner Tromsø Internasjonale Filmfestival, og vi har studert programmet for deg.
La Danse er en dokumentarfilm uten populistisk voice-over, spekulativ klipp eller intervjuer. Og Frederick Wiseman er mesteren som står bak. [1]
Denne dunkle, postapokalyptiske perlen fylte salen til randen under muligens den eneste kinovisningen i Oslo. [4]
En elegant og lekker film med humor og ærlighet, som tar de eldre på alvor.
Hvordan opplever egentlig krigsfotografen frontlinjens harde, blodige virkelighet?
En dose revestreker er fin medisin mot vinterblues. Greier man å la være å henge seg opp i at dette er en amerikansk variant av en erkebritisk historie, er det bare å ta med ungene på kino. [5]
Metropia er et formidabelt prosjekt etter skandinavisk målestokk. En film der alle med litt innsikt i finansieringsarbeid vil spørre seg hvordan man har greid å finansiere denne filmen.