Begrepet: Performativ modus
Subjektiv, personlig og erfaringsbasert. Dokumentarfilmer som tar utgangspunkt i filmskaperens egne erfaringer kalles performativ.
HER KAN DU BLA DEG BAKOVER I ARTIKKELARKIVET VåRT
Japansk trailer til Enter the Void
Gaspar Noé har åpenbart gått bananas med sin nye film Enter the Void, og den ferske japanske traileren styrker inntrykket. Kan dette bli 2010s ubestridelige mindfuck – eller kalkun? [5]
K10: R (2010)
Den dokumentariske og følelseskalde filmen R viser oss forhåpentligvis veien for nordiske filmskapere. R er så å si essensen av hva film bør være.
K10: Bodyguards and Assassins (2009)
Tårevått, dramatisk, storslagent og actionspekket Hong Kong-film der selvoppofrelse, lojalitet og revolusjon blandes med spesialiserte slåsskjemper av det filosofiske slaget.
The Box – en utmerket B-film
Richard Kellys The Box er en deilig bra – og dårlig film. Et usedvanlig underholdende rot. [2]
K10: Ola Lund Renolen Internasjonale Filmfestival
Kosmorama har endelig fått en egen profil: Ola Lund Renolens filmsmak. Men, dessverre, er alt som skjer utenom det tradisjonelle programmet mer spennende.
Ømt og uvanlig i En helt vanlig dag på jobben
Filmatisk vital og tematisk interessant – En helt vanlig dag på jobben har blitt et engasjerende drama. Hvordan finner man tilbake til medmenneskeligheten når man har blitt hul innvendig? [1]
K10: Fra høyfjell til betong i Snøhulemannen
Den norske dokumentarfilmen Snøhulemannen gir oss et unikt innblikk i hvordan en ekte eremitt lever, men den klarer aldri helt å komme under huden på mennesket bak myten.
Flashback: Catch Me If You Can
Allerede i fortekstene ble det tydelig at Catch Me If You Can skulle bli et av de mest elegante periodeportrettene i nyere amerikansk film. [1]
Trash-estetikkens problem i løvens hule
Vi har snakket med produksjonsdesigner Carl Lange, om arbeidet med å gjenskape redaksjonslokalene til Se og Hør og løse trash-estetikkens problem i En helt vanlig dag på jobben. [2]
Litt for historiebøkene, det meste i glemmeboka
Oscar-utdelingen 2010 ble en veldig ujevn seanse, uten hverken de helt store overraskelsene eller innslagene. [1]
Alle mine kjære – Brian Eno mot røkla
Kunstmusikeren er tilbake på filmmusikk-scenen, men hvordan forholder Alle mine kjære seg til annen ambient-inspirert filmmusikk de senere årene?
Thirst smyger seg inn i blodet
Vampyrfilmen Thirst er en film vi i hele vårt leveår har fulgt tett her på Montages. Denne helgen har den hatt norgespremiere, og vi ser tilbake på våre skribenters refleksjoner. [2]
Begrepet: Ekspositorisk modus
I ukens begrep fra filmens verden ser vi på betegnelsen brukt om dokumentarfilmer bygget opp rundt en rekke bevis som leder til en konklusjon.
Overraskende sterkt comeback for Johan Falk!
Jeg hadde lave forventninger til et gjensyn med politihelten Johan Falk over hele seks filmer, men Anders Nilsson og co viste meg fingeren med et av de mest effektive spenningsseriene i nyere skandinavisk film. [4]
Park Chan-wook – bølgen raser videre
Mesterregissør Park Chan-wook er kinoaktuell med Thirst, og vi ser nærmere på hans varierte filmografi – og den sør-koreanske filmbølgen, som gjorde hans karriere mulig. [6]
Flashback: Edward Saksehånd
Ingen filmer får meg til å gråte mer enn Tim Burtons melankolske fabel, ingen enkeltscener gir meg større klump i halsen. [4]
Fotoreportasjen: Pushwagner
Vår fotograf Carsten Aniksdal fortsetter sine besøk på norske filmsett. Denne gangen tar han turen innom settet til Even Benestads dokumentar om Pushwagner.
annonser
.jpg)
RSS Nyhetsfeed