
Basquiat (1996)
Julian Schnabels debutfilm Basquiat er et inspirert og nonchalant portrett, både av Jean-Michel Basquiat og det yrende kunstmiljøet som omga ham.

Julian Schnabels debutfilm Basquiat er et inspirert og nonchalant portrett, både av Jean-Michel Basquiat og det yrende kunstmiljøet som omga ham.

Berlinalen 2013: Noah Baumbachs sprudlende og forbløffende gode Frances Ha har endelig hatt sin europeiske premiere i Berlin, men filmen står ennå uten norsk kinodistribusjon. [9]

OIFF’12: Cosmopolis inviterer ikke til en fornøyelig eller umiddelbart givende opplevelse, men helheten er kunstnerisk konsekvent og alltid interessant. David Cronenbergs siste film mørnes etter flere gjennomsyn. [1]

Vekten av Margarets bestanddeler merkes godt i både kropp og sjel, lenge etter at filmens tre omfangsrike timer er over. Kenneth Lonergans forsømte drømmeprosjekt hører hjemme blant 00-tallets betydelige amerikanske filmer. [1]

I denne avsluttende saken om Steven Soderberghs filmografi, ser vi på hans ferskeste fase som regissør – fra 2008 til 2012.

Woody Allen leverer nok en sødmefylt, men svært fornøyelig storbyromanse med To Rome with Love. [8]

Cannes 2012: David Cronenbergs Cosmopolis er en dialogtung og seig adapsjon av DeLillos kultroman – en skuffelse for oss som håpet at auteuren var i storform denne gangen.

«Tross enkelte mislykkede fortellertekniske grep har Hans Petter Molands Når boblene brister en funksjon, den er en ypperlig informativ og nøytral film. Men hvem er filmens stemme?»

I en serie artikler gjennomgår vi Martin Scorseses komplette filmografi, og her presenterer vi hans filmer fra 90-tallet – da Scorsese med Goodfellas og Casino for alvor ble mafiafilmens mester. [3]

I en serie artikler gjennomgår vi Martin Scorseses komplette filmografi, og her presenterer vi hans filmer fra 80-tallet – tiåret som startet med mesterverket Raging Bull fortsatte med Scorseses kanskje snåleste filmer. [1]

Fredag har Hugo Cabret norsk kinopremiere, og vi bruker i den anledning en hel uke på Martin Scorsese. Gjennom en serie artikler ser vi nærmere på alle hans filmer, og setter fokus på hans fascinerende karriere. [14]

Åpningssekvensen i West Side Story står som en av de mest perfekte og briljant utførte introduksjoner av et filmunivers. Vi ser i denne saken nærmere på scenen, bilde for bilde. [4]

En vellykket sjangerfilm, en morsom historie og en rollebesetning i form. Men hva vil det egentlig si at Tower Heist er underholdende? Hvordan måler vi en underholdningsfilm? [15]

Med 50/50 når Hollywoods nyfunne interesse for den smarte romantiske komedien sitt foreløpige høydepunkt. [2]

Den ukjente science fiction-filmen Phase IV har noen av de mest skremmende og troverdige aliens i filmhistorien, men også øyeblikk av pur poesi. [3]

Byromantikeren Woody Allen svermer denne gangen for Paris. Men premiereklare Midnight in Paris er også et oppgjør med hans egen hang til urban nostalgi.

Få har en like omfattende produksjon som kinoaktuelle Woody Allen. Vi trekker frem fem favoritter som kanskje har druknet litt blant de mest opplagte klassikerne. [8]

Cannes 2011: I kveld er Woody Allens Midnight in Paris åpningsfilm i Cannes. Vi ser nærmere på auteurens åttitallsklassiker Hannah and Hers Sisters. Komplikasjoner, New York, hypokondri og følelser!