Søkeresultat for: "Feil Film"

  • 28. august 2018

    Kometen (2017)

    «Det uttalte målet om å redefinere hva norsk film kan være, om å bevege seg langs ukjente stier, ble ikke oppnådd.» [5]

  • 31. oktober 2018

    Blindsone (2018)

    Blindsone er kanskje den mest uvanlig fortalte og mest følelsesmessig intense norske filmen jeg har sett. [5]

  • 21. mars 2014

    En samtale med Eskil Vogt – del 1

    Vi har snakket med regissør og manusforfatter Eskil Vogt om arbeidet med Blind, årene som registudent på La fémis i Frankrike, møtet med Joachim Trier, filmforståelse, viktige inspirasjonskilder – og mye annet. [2]

  • 5. oktober 2018

    Hatets vugge (2018)

    Den norske regissøren Håvard Bustnes har fått unik tilgang på de indre gemakker hos det fascistiske greske partiet Gyllent daggry, og kinodokumentaren Hatets vugge er det nærmeste man kan komme et journalistisk scoop.

  • 28. mars 2014

    En samtale med Eskil Vogt – del 2

    I denne andre delen av vårt omfattende intervju med Blind-regissør Eskil Vogt, snakker han om filmens og tankens frihet, blindhet og fantasi, menneskers behov for visuell bekreftelse, TV-serier og norsk film.

  • 6. oktober 2011

    Om å se Film fra sør

    Film fra sør 2011: At god filmkunst kan komme fra hvor som helst, er kjernen i Film fra sør. Men på festivalens åpningsdag spør vi: Hva ligger i begrepet “sør” og hvorfor bør vi se forbi det? [4]

  • 23. oktober 2018

    Glemselens uhygge: om Hiroshima mon amour

    Perspektivene stables oppå hverandre i et vaklende tårn: Seerens blikk på Hiroshima. Kvinnens blikk på Hiroshima. Mannens blikk på kvinnens ufullstendige blikk på Hiroshima. Mannens ufullstendige blikk på kvinnen.

  • 1. desember 2010

    Den akutte krisen i norsk filmkritikk

    Vi har analysert kritikernes mottagelse av Bent Hamers Hjem til jul. Den norske filmkritikken fremstår som en vag, impotent masse. Tar norske anmeldere filmskapere på alvor? [53]

  • 20. august 2013

    Kyss meg for faen i helvete (2013)

    «All den tid filmen følger den klassiske tanken om at rollefigurer skal utvikle og forandre seg, og setter menneskets kreativitet og fleksibilitet i sentrum, støtter den seg i svært stor grad på klisjéfulle typer og konvensjonell filmgrammatikk for å bevege seeren.» [22]

  • 6. desember 2017

    Juleblod (2017)

    «Vi kan karakterisere Juleblod som en hyperpostmodernistisk juleslasher (eller nisseslasher). Ideer om troverdighet er uinteressant i denne sammenheng; filmens verden er en egen sfære knyttet til fantasien og til andre filmer.» [2]