Film kategoriseres etter narrative elementer. Dette kalles genre.
Valkyrierittet dundrer ut av Kilgores helikopterhøytalere og varsler det kommende angrepet. Musikken kan sanses både av oss som tilskuere og filmens karakterer. Begrepet skal i dag ta for seg forskjellen mellom det diegetiske og det ikke-diegetiske. [1]
Når Donald setter utfor bakken, spilles en versjon av Bjelleklang. Når han kræsjer i sine nevøers snømann, forandres musikken igjen. Dette kalles Mickey Mousing. [10]
Dybdeskarphet kan brukes til å trekke vår oppmerksomhet mot noe spesielt i et bilde, eller det kan gi et inntrykk av kompleks realisme. [2]
Ensartete farger brukes i bakgrunnen for å kombinere to eller flere bilder til ett. Dette er den mest brukte spesialeffekten innen TV og film.
Jump cuts er når en film klipper i en og samme scene uten at klippet «naturlig» burde vært der. [2]
Kino-Glaz, filmøyet, observerer ved hjelp av mekaniske, optiske og kjemiske prosesser.
Max von Sydow briljerer i Ingmar Bergmans grusomt nydelige hevnfilm Jomfrukilden (1960), og filmen i seg selv var starten på en levedyktig subsjanger. [9]
Sannhet og film er noe vi i dag tar med en klype salt, men for Dziga Vertov var dette seriøse saker. Kameraet kunne avsløre dypere sannheter ved samfunnet! [1]
Alle kameravinkler lavere enn vår normale øyehøyde omtales som low-angle shot.
Premieren av den danske dokumentaren Armadillo flyttes på grunn av stor mediedekning etter Cannes-festivalen. [1]
En gruppe mennesker snakker i bakgrunnen, men man klarer ikke å ta ordene de sier. I Hollywood kalles denne effekten «walla» og er ment for å beholde oss i fiksjonens univers. [5]
Hvordan kan vi definere norsk film? Begrepet denne gang tar opp det vanskelige «national cinema». [1]
Enkelte klipp i en film er av såpass stor lengde at de kalles «long take» og er en helt spesiell måte å lage film på. [16]
Genren henvendte seg primært mot et afro-amerikansk publikum, men har i dag blitt en kult-genre så og si alle liker. [3]
Nicholas Rays Bigger Than Life er et skremmende oppgjør med etterkrigstidens familieverdier, ført av et mannlig blikk. [3]
Kan dokumentarfilmer regnes som terapi? Og hvilke følger har terapien for subjektet, filmskaperen selv, og oss som tilskuere? [2]
RSS Nyhetsfeed
