Filmmusikkdager i Trondheim, del 2: Konsert og prisutdeling
Kosmorama 2013: 21. april ble filmmusikkdagene avsluttet med symfonisk konsert og utdeling av årets HARPA-pris til beste nordiske filmkomponist.
Søkeresultat for: "Analysen"
Kanonpris-vinnerne 2013: Kon-Tiki, Som du ser meg og Kompani Orheim
Kanonprisene for filmåret 2012 er delt ut, og tre filmer tok prisene: Kon-Tiki, Som du ser meg og Kompani Orheim
Filmkritikerprisen 2013 til Dag Johan Haugeruds Som du ser meg
Norsk filmkritikerlag delte i dag ut filmkritikerprisen til beste norske film fra filmåret 2012. Prisen gikk til Dag Johan Haugeruds Som du ser meg.
Margaret: To parallelle virkeligheter
Kenneth Lonergans Margaret er et mesterverk, men den strabasiøse produksjonsperioden har gitt oss to utgaver. Den lange versjonen er forbausende omarbeidet i forhold til kinoversjonen. Hva er de største forskjellene? [3]
Eventyrland (2013)
Med Eventyrland viser Arild Østin Ommundsen seg som en fullblods filmkunstner. Dette er en poetisk og spennende sjangerøvelse, fylt til randen av kvaliteter som vil gi den lang levetid. [3]
Jeg er Dina (2002)
Victoria bebreides for manglende dristighet. Montages ser tilbake på en annen litterær adapsjon av et periodedrama som har gått til den motsatte ytterlighet, i en helhjertet omfavnelse av melodramaets høystemte og hysteriske følelser. [4]
Jag etter vind (2013)
«Jag etter vind er på mange måter preget av motsetninger. På den ene siden har vi en sober, subtil audiovisuell form. På den andre et manuskript som ofte føles overtydelig og uferdig hva gjelder både dialog og dramaturgi.» [10]
Victoria (2013)
«På papiret burde Torun Lian være det perfekte regissørvalget til Victoria, filmatiseringen av Knut Hamsuns roman. Så hvorfor har det ikke blitt en bedre film?» [4]
The Masters storhet stråler gjennom tåken
The Master er mystisk og disig, voldsom og tilbakeholden på samme tid. Vi kan puste lettet ut: Paul Thomas Andersons etterlengtede film ble fantastisk. [11]
Karsten og Petra blir bestevenner (2013)
«Det er nesten problematisk hvor forsiktig, snill og lite utfordrende Karsten og Petra blir bestevenner er. [...] Filmen forsterker og underbygger en naiv og virkelighetsfjern forståelse av verden.»
Før snøen faller (2013)
«Med omsorg og sorg lærer Før snøen faller oss, indirekte og ad omveier, om hvordan vi bebor vår felles verden, og om spenningene mellom tradisjon og modernitet i dagens virkelighet.»
En som deg (2013)
«En som deg søker å uttrykke noe eget med filmens materiale. Den søker en filmatisk nærhet til mennesker som lever med følelser i uvisshet, og er ikke særlig interessert i å pakke noe inn i en historie eller gjøre en konvensjon ut av livet.» [6]
Er Play en fordomsfull lek?
Det er noe forstyrrende banalt med Ruben Östlunds hyllede Play, fordi det ikke finnes noen mennesker i regissørens filmatiske spill – bare svarte og hvite sjakkbrikker. [23]
Kanskje i morgen (2012)
«Kanskje i morgen er en film hvor man langsomt og etappevis ser en filmatisk visjon stige frem [...]. I så måte kan den – om man er velvillig innstilt – sees som en metafilm om veien fra å være filmstudent til å bli filmregissør.» [1]
Reisen til Julestjernen (2012)
«Nils Gaup kan neppe sies å være spesielt subtil i sin regigjerning, men det er interessant å merke seg hvordan han kretser rundt noen gjentagende trekk og temaer. [Blant annet] viser han en særlig interesse for legender og sagn.»
En vilje til å gå bananas – Sara Johnsens Uskyld lover godt for NFIs pakkefinansiering
Uskyld er den første filmen som springer ut av Norsk filminstitutts pakkefinansieringsprogram. Resultatet er et oppmuntrende bevis på at denne elitistiske måten å distribuere filmkulturelle midler på har livets rett. [2]
Uskyld (2012)
«Det er en vilje i Uskyld til å strekke seg utover det trygge, det behagelige, det forventede. Sara Johnsen kaster seg ut i et svalestup uten å være sikker på hva som venter ved landing.» [3]