Vår guide til TIFF 2018: Fem filmer du bør se

Montages er offisiell mediepartner med Tromsø internasjonale filmfestival, og dekker årets utgave av festivalen med artikler, podkaster og videoreportasjer.

*

TIFF 2018: Den 28. utgaven av Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) går straks av stabelen, og som vanlig er Montages på plass i Nordens Paris for å dekke festivalen med artikler, podkaster og videointervjuer. 

Siden nittitallet har TIFF markert startskuddet for hvert nye filmår i Norge – festivalen innehar en helt spesiell posisjon hos både den produserende filmbransjen og cineaster, som pakker de varmeste plaggene i skuffen og kaster seg ivrig over programmet. Byen holder godt rundt festivalen, og skaper en ukelang folkefest; straks man har unnsluppet den bitende kulden ute i gatene, får man raskt varmen i kroppen av den spesielle atmosfæren. Opphetede diskusjoner, god drikke og merkelige, vakre, rørende og irriterende filmer, er sentrale ingredienser.

Årets meny inneholder festivalfavoritter fra Cannes, Venezia og Toronto, i tillegg til håndplukkede dokumentarer og klassikere. Blant årets morsomste overraskelser finner vi blant annet en 35mm-visning av James Camerons The Abyss (en film mange kun har opplevd via den skrøpelige DVD-utgivelsen), en to timer lang dokumentar om Grace Jones, et Naoko Ogigami-retrospektiv (vi skrev om hennes nye film, Close-knit, tidligere i høst, da den ble vist på Film fra Sør) og temaprogrammet «Havet» (der The Abyss inngår).

Festivalens åpningsfilm er Erik Poppes dokumentarfilm Per Fugelli – Siste resept. I et og et halv år, og helt frem til det siste, fulgte Poppe hverdagen til kreftsyke Per Fugelli – den høyt elskede legen, sosialmedisineren og samfunnsdebattanten som døde 13. september i fjor. Avslutningsfilmen er fjorårets Cannes-favoritt The Florida Project (les vår omtale av filmen her.)

Årets hedersgjest er den Oscar-belønnede regissøren Asif Kapadia, og i den anledning viser festivalen tre av hans filmer: The Warrior fra 2001, samt de mesterlige dokumentarene Senna (2011) og Amy (2015) sistnevnte mottok en Oscar. TIFF-veteraner er neppe overrasket over Kapadias besøk: Han er å regne som «en av familien» etter å ha vist spillefilmdebuten The Warrior på festivalen i 2002, og senere bragt inntrykkene fra besøket i Tromsø inn i filmen Far North (2007), som ble spilt inn på Svalbard og de den gang nyopprettede opptaksfasilitetene på FilmCamp i Målselv.

Som vanlig bidrar Montages med et eget sideprogram bestående av norske filmer, der utvalget består av titler Analysen-spalten har løftet frem som særlig gode eller interessante. I år er de utvalgte Barndom, Fra balkongen, Hva vil folk si, Skyggenes dal og Thelma.

I denne miniguiden løfter vi frem fem potensielle høydepunkter fra programmet, som vi mener du bør få med deg.

*

The Abyss (James Cameron, 1989)

James Camerons The Abyss havnet på toppen da vi tilbake i 2013 satte oss ned for å kåre de ti beste spillefilmer som utspiller seg under vannskorpen til havs (i anledning premieren til Erik Skjoldbjærgs Pionér). Under festivalen vises The Abyss på 35mm – en begivenhet, ettersom filmen ennå ikke er å oppdrive i virkelig god kvalitet til hjemmekinoen. I sin omtale skriver Thor Joachim Haga:

James Camerons undervannsepos lever godt på sitt nybrottsarbeide innen dataanimerte effekter. Mer undervurdert er imidlertid filmen som medrivende fortellerkunst og et uttrykk som abonnerer på rendyrket opplevelsesestetikk. Som vi påpekte i denne omtalen, er essensen egentlig en serie av actiontablåer og stemningstablåer som bokstavelig talt bølger frem og tilbake som små mini-filmer gjennom hele “hovedfilmen”. Samtidig konstrueres overbyggende intriger langsomt og omhyggelig helt til den episke science fiction-finalen med komponist Alan Silvestris grenseoverskridende moll/dur-skifter.

Det er nesten som om alle komponentene kommer sammen for å feire seg selv – “truckers-in-space”-karakterene fra Alien (1979) satt til en undervannssetting, tung mekanikk og moderne teknologi i sømløs symbiose (undervannsstasjonen er et pustende og pesende vesen i seg selv), spielbergiansk “awe and wonder” og ikke minst gruppe- og klassedynamikken i et typisk isolasjonsdrama. Den rike idéflommen i The Abyss strømmer stålsikkert fra en mann som har stor kunnskap om, og ikke minst kjærlighet for, havets mysterier. Eller sagt enda kraftigere: Knapt noen annen film i historien har maktet å fange vannets omsluttende tilstedeværelse bedre. The Abyss er en fullstendig kroppslig opplevelse.

Her er visningstidspunktene for The Abyss under TIFF.

*

Team Hurricane (Annika Berg, 2017)

Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen har plukket ut film til Kritikeruka, og landet på danske Team Hurricane, som hadde verdenspremiere under filmfestivalen i Venezia. I festivalkatalogen beskriver han filmen slik:

«Det var den sommer, jeg druknede i sødmælk med kakaopulver i. Den sommer, jeg blev nødt til at gemme mad for at kunne være i mig selv. Den sommer, vi mistede klubben, men fandt hinanden.» Møt Mia, Ida, Sara, Eja, Maja, Zara, Mathilde og Ira, en punkete jentegjeng som knytter sterkere bånd idet den lokale fritidsklubben trues med nedleggelse: Denne umistelige hverdagsoasen, der jentene tegner og danser, prater eller bare er helt stille, utenfor de andres blikk. Sammen.

Jean-Luc Godard møter Harmony Korine og Lukas Moodysson i Annika Bergs fargeskrikende, ultramoderne, feministiske ungdomsfilmmesterverk Team Hurricane. Berg utforsker selvbildeproblematikk, kroppspress og identitetsprosess – og ellers alt det vakre og alt det vonde ved tenårene – like klokt og følsomt som norske Julie Andem i NRK-serien Skam, bare med skarpere kanter og mer utforskende estetikk.

Her er visningstidspunktene for Team Hurricane under TIFF.

*

The Florida Project (Sean Baker, 2017)

Sean Bakers The Florida Project var et av fjorårets høydepunkter i Cannes. Den pastellfargede “white trash”-beretningen fra skyggen av Disney World fikk rosende omtale av Sveinung Wålengen på Montages:

Handlingen i The Florida Project bykser av gårde på hælene til seksåringen Moonee (Brooklynn Prince) og vennene hennes. De gjør sprell i sine nærmeste omgivelser i Orlando, blant diners, kjøpesentre og parkeringsplasser. Blendende klare Florida-farger i blant annet rosa og turkis gjennomsyrer bildene, utnyttet på en iøynefallende, men naturalistisk måte. Kameraet tar seg ofte god tid under oversiktsbilder av barna i den rene, sukkertøyfargede arkitekturen. Uttrykket bidrar sterkt til en følelse av noe nytt og originalt. Har vi noen gang sett et amerikansk white trash-miljø på dette viset?

Baker har visstnok latt seg inspirere av de fattige, men oppvakte barna i den gamle filmserien Rakkerungene (“The Little Rascals“), men de unges egenrådige livsførsel bringer også tankene til François Truffauts barnvoksenfilmer På vei mot livet (1959) og Lommepenger (1976).

Den ubesværede oppvekstskildringen i The Florida Project gir meg likevel flest assosiasjoner til Gummo, som også var en kunstnerisk ambisiøs og uromantisk film fra trash-USA. Harmony Korines debut er mer absurd, men portretteringen av mor/sønn-forholdet i den filmen har sin parallell i Bakers respektfulle portrett av ansvarsløshet overfor barn.

Her er visningstidspunktene for The Florida Project under TIFF.

*

Ex Libris: The New York Public Library (Frederick Wiseman, 2017)

Som en av de eldste fluene på veggen innenfor direct cinema, har dokumentaristen Frederick Wiseman gjennom flere tiår utforsket forskjellige institusjoner i det amerikanske samfunnet. Ex Libris: The New York Public Library, som hadde premiere under filmfestivalen i Venezia i fjor, er blant hans aller beste (lytt til vår podkast om filmen her.) Utdrag fra TIFF sin programomtale:

Uten særlig til plan gikk 87 år gamle Frederick Wiseman inn i hovedbygning på The New York Library på 5th Avenue på Manhattan, og ble der i 12 uker i strekk. Resultatet er et fascinerende innsyn i en institusjon folk over hele verden, gjennom TV og filmer, har et forhold til. Men tro ikke – selv om biblioteket i New York til sammen kan skryte av hele 53 millioner titler i sin besittelse – at dette er en film om bøker. Den handler om mennesker: fra uslitelige bibliotekarer, til akademikere og studenter, til hjemløse på jakt etter husly. Kjente fjes (og forfattere) som Patti Smith, Elvis Costello og Richard Dawkins blir også intervjuet i filmen. EX LIBRIS er en film like rik på temaer som den er på nye folk og rare vendinger.

Her er visningstidspunktene for Ex Libris under TIFF.

*

Call Me by Your Name (Luca Guadagnino, 2017)

Året er 1983 og vi befinner oss på den italienske landsbygda. 17 år gamle Elio bor sammen med familien i en majestetisk villa, og vier late sommerdager til kunst, litteratur, bading og fest. Når den 24 år gamle sjarmøren Oliver kommer på besøk, skjer det noe med Elio, og gjennom sommeren trekkes de to gradvis mot hverandre.

Under Berlinalen i februar, ble det raskt klart at italienske Luca Guadagninos (I Am Love, A Bigger Splash) oppvekstdrama Call Me by Your Name ville stå igjen som en av årets beste filmer. Siden verdenspremieren i Sundance, har festivalvisningene stått i kø, og med sin ømme kjærlighetshistorie i drømmende pittoreske omgivelser har Call Me by Your Name på rekordtid posisjonert seg som noe av en moderne klassiker.

Her er visningstidspunktene for Call Me by Your Name under TIFF.

*

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 1 kommentar

  1. Håkon Skogrand sier:

    Hei,
    TIFF har lagt på seg mange år siden starten, men markerte ikke startskuddet for et nytt filmår i Norge på åttitallet. Første festival ble arrangert i 1991. Lykke til med årets festival!
    Vennlig hilsen Håkon Skogrand

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>