Fem filmer du må se under Oslo Pix 2017

Oslo Pix 2017: Denne uken spretter hovedstadens nye internasjonale filmfestival, Oslo Pix, champagnen med norgespremieren på Ole Giævers Fra balkongen.

Festivalens første årgang vil fokusere på film fra Nord-Amerika og Europa, med et særlig fokus på Norden. Ambisjonene til Oslo Pix er å være et møtepunkt for alle som elsker film og er opptatt av filmkultur, og «introdusere Oslos befolkning til et mangfold av film og filmskapere som de ellers ikke får tilgang til.»

Oslo Pix byr på egne seksjoner for blant annet nordisk film og sjangerfilm, og konkurranseprogrammer for både fiksjons- og dokumentarfilm. Ni filmer vil konkurrere om Oslo Grand Pix-prisen for beste spillefilm og en pengepremie på 75 000 kroner, og syv filmer vil konkurrere om Oslo Grand Pix dokumentar-prisen og en pengepremie på 50 000 kroner.

Ellers kan programmet skilte med førpremierer på blant annet Wonder Woman, 24 uker og I Am Not Your Negro, verdenspremiere på Patrik Syversens Demon Box, samtaler med filmskapere, podkast-innspilling og quiz med Montages i festivalgata, samt mye mer. Gjør deg kjent med programmet på festivalens hjemmesider.

Det har lenge vært ønsket at hovedstaden skulle få seg en større internasjonal filmfestival, uten geografiske eller tematiske avgrensninger (à la Film fra Sør). Vi krysser fingrene for at Oslo Pix er svaret, og møter den første årgangen av festivalen med nysgjerrighet og forhåpninger. Oslo Pix 2017 strekker seg fra 8. – 13. juni og byr på i alt 70 titler, som primært vises på Saga og Klingenberg.

Vi har studert jomfru-programmet, og løfter frem fem titler vi har sett og kan anbefale, eller har lest og hørt spennende ting om.

«Demon Box» (Patrik Syversen, 2017)

*

Personal Shopper (Olivier Assayas, 2016)

Franske Olivier Assayas har vært en gjenganger i hovedprogrammet til Cannes-festivalen siden han deltok med Les destinées sentimentales i 2000, men det var ikke før i fjor, med den eksistensielle spøkelsesfilmen Personal Shopper, at han mottok en pris – for beste regi (delt med Cristian Mungiu.) Filmen er umulig å kategorisere, men kan blant annet beskrives som en slags “sms-thriller”, svevende blant spøkelser og dyre designerklær.

Da vi kåret fjorårets beste filmer, skrev redaktør Lars Ole Kristiansen: «Uten å tilhøre noen sjanger, ligner Personal Shopper også den typisk kultforklarte B-filmen i sin uvørne, rotløse struktur og eklektiske referanseverden, men Assayas er altfor smart og selvbevisst til å gå seg vill; hver eneste scene er sanselig fanget inn av Yorick Le Saux‘ kamera, stenket i fyldige svarttoner; stemningene holder hardt rundt oss, mister aldri grepet. Det ligner en drøm – bilder i ukontrollert bevegelse – det ligner en film

I sin festivalomtale fra Cannes skrev redaksjonsmedlem Sveinung Wålengen: «Filmen legger seg tett opp mot horror-sjangeren, men krysser grenser mellom metafysikk og konkrete skrekkelementer. Formspråket er naturalistisk, og skremslene manes stort sett frem gjennom forsterkede sanseopplevelser av virkeligheten: teksturen i svarttonene mens Maureen går rundt i mørket; dører som smeller igjen og vinduer som rasler; eller små nyanser i lyd og bilde som skaper følelsen av at noe “skurrer” innimellom det realistiske. I det hele tatt både ser og høres filmen veldig flott ut, i sitt tilsynelatende enkle, organiske uttrykk.»

Her er visningstidspunktene for Personal Shopper under Oslo Pix.

*

Fra balkongen (Ole Giæver, 2017)

I Fra balkongen, som av distributøren beskrives som en «tid- og romodyssé», følger vi regissør Ole Giæver og familien hans gjennom hverdag og høytider, minner og fantasier og i store og små spørsmål. Filmens deltagelse i sideseksjonen Panorama i Berlin tidligere i år markerte et hattrick for regissøren, som tidligere har deltatt i sideprogrammet med både Fjellet (2011) og Mot naturen (2015).

Da vi så Fra balkongen på verdenspremieren, var vi ikke et sekund i tvil om at dette er Giævers så langt mest interessante og bevegende film. Som en Knausgård eller Espedal, zoomer han inn mot de aller minste tingene, de små bestanddelene i hverdagen vi nesten glemmer at eksisterer, men som utgjør størsteparten av livene våre. Der Mot naturen i større grad var en film om «noe i tiden», er Fra balkongen så spesifikk og detaljert at den blir universell og omseggripende, nesten tidløs.

Her er visningstidspunktene for Fra balkongen under Oslo Pix.

*

Menashe (Joshua Weinstein, 2017)

Menashe utspiller deg i det jødisk-ortodokse nabolaget Borough Park i Brooklyn, New York. Vi følger tittelrollen Menashe Lustig, en ung enkemann som forsøker å gjøre alle tilfreds, men selv sliter med å få endene til å møtes med en ti år gammel sønn og kronisk skranten bankkonto. Hans sterkt troende familie ønsker at han skal gifte seg på nytt, eller overlate oppdragelsen av sønnen sin svogeren – en rik og rettroende eiendomsutvikler.

Vi lot oss fascinere av dette ytterst eksotiske og finstemte miljøportrettet, og diskuterte filmen i en egen Filmfrelst-episode fra Berlinalen.

Her er visningstidspunktene for Menashe under Oslo Pix.

*

Heal the Living (Katell Quillévéré, 2016)

Heal the Living starter med en av årets mest audiovisuelt overveldende scener: Vi surfer på store bølger, trekkes under vann, skjærer gjennom vannskorpa, kjenner de voldsomme naturkreftene på kroppen. Deretter inntreffer tragedien, og for en stund kan fortellingen minne om en noe mindre temperamentsfull versjon av Pedro Almodóvars Alt om min mor (1999), for så å bli langt mer vidløftig i siste akt: En Kieslowski-lignende meditasjon over livets skjørhet, og et fascinerende portrett av leger og sykepleiere som arbeider med organdonasjon og livreddende transplantasjoner.

Filmen hadde premiere i Venezia i fjor, der vi snakket om filmen i en oppsummerende podkast. Regissør Katell Quillévéré har tidligere gjort seg bemerket med coming of age-dramaet Love Like Poison (som Dag Sødtholt trakk frem som den beste filmen under Gøteborg Internasjonale Filmfestival i 2011.)

Her er visningstidspunktene for Heal the Living under Oslo Pix.

*

Patti Cake$ (Geremy Jasper, 2017)

Geremy Jaspers spillefilmdebut Patti Cake$ hadde sin første visning under Sundance tidlig på året. Der ble den møtt med lovord fra kritikere og publikum, og fanget oppmerksomheten til Cannes-festivalen, som innlemmet den i sin sideseksjon La Quinzaine des Réalisateurs (Directors’ Fortnight). Ingen dårlig start på spillefilmkarrieren til Jaspers, med andre ord, som fra tidligere av har regissert musikkvideoer for blant andre Selena Gomez og Florence and the Machine.

Patti Cake$ følger den arbeidsløse og overvektige Patricia Dumbrowski fra New Jersey. Hun blir kalt Dumbo av mobbere og Patti Cakes av bestemor. Drømmen hennes er å slå igjennom som hip hop-stjerne under artistnavnet Killa-P. Danielle MacDonald, som spiller tittelkarakteren, har blitt løftet frem som en stor oppdagelse, og i sin rosende omtale av filmen for The Hollywood Reporter skriver Todd McCarthy: «Jasper’s dynamic debut crackles with energy and grassroots authenticity. But it wouldn’t have worked at all without the right leading lady, which it found in Danielle Macdonald, whose rapping seems convincingly born of her character’s rough life experience.»

Her er visningstidspunktene for Patti Cake$ under Oslo Pix.

*

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>