Fem filmer du må se under Arabiske filmdager

Arabiske filmdager går av stabelen i kveld, på Nordisk Film Kino Vika (30. mars – 2 .april). Festivalens åpningsfilm er Mohamed Diabs kritikerroste Clash («Eshtebak»), som for et snaut år siden kickstartet Cannes-festivalens sideseksjon Un certain regard.

Dette blir den 7. utgaven av festivlaen, som er Norges eneste som utelukkende viser titler fra og om den arabiske verden. Arabiske filmdager har som formål å «bidra til mangfold på kino ved å presentere det beste og mest interessante av arabisk spillefilm og dokumentar fra det siste året, i tillegg til den klassiske filmarven i regionen», samt «bruke filmene som utgangspunkt for å sette søkelys på aktuelle sosiale og politiske problemstillinger i regionen, ved å kombinere filmvisninger med samtaler og debatter.»

Vi har studert årets program, og løfter frem fem titler vi har sett og kan anbefale, eller har lest og hørt spennende ting om.

«Mustang» (Deniz Gamze Ergüven, 2016)

«Mustang» (Deniz Gamze Ergüven, 2016)

*

Clash (Mohamed Diab, 2016)

Årets åpningsfilm beskrives som et «intenst og svært aktuelt kammerdrama» om det som kanskje kan sies å være den arabiske verdens største konflikt. Mohamed Diabs kritikerroste Clash har gått sin seiersgang på internasjonale festivaler siden den åpnet Cannes-festivalens sideseksjon Un certain regard for et snaut år siden. Fortellingen finner sted i Kairo under de voldsomme demonstrasjonene som endte med at president Mursi fra Det muslimske brorskap ble avsatt av militæret i 2013. En politibil fylles opp med demonstranter, men ved en misforståelse i demonstrasjonens hete, fyller politiet kjøretøyet med demonstranter fra begge sider; halvparten støtter brorskapet, mens resten er regimekritiske.

Deborah Young skriver følgende om filmen for The Hollywood Reporter: «Remarkably, the film doesn’t take sides. This in itself raises it above a purely political discussion in favor of a sweeping criticism of prejudice and inhumanity. Yet it will be remembered as one of the most telling depictions of modern Egypt yet filmed. Opening Cannes’ Certain Regard section, this well-made drama should generate enough word-of-mouth to find audiences in many Eurolands.»

Her er visningstidspunktene for Clash under Arabiske filmdager.

*

Mustang (Deniz Gamze Ergüven, 2016)

«Hva denne tyrkiske filmen gjør i programmet til Arabiske filmdager er det like greit å svare på med en gang. Mustang er en super film som ble sett av alt for få da den gikk på norsk kino, selv etter strålende kritikker i norske medier. Vi setter ikke opp all god film som går dårlig på kino, men i dette tilfellet dreier det seg om en tyrkisk film hvis historie like godt kunne ha vært fra den arabiske verden.» Slik begrunner festivalen valget om å vise Mustang, som gikk på norske kinoer for omlag ett år siden.

Deniz Gamze Ergüvens spillefilmdebut Mustang er det tyrkiske svaret på The Virgin Suicides (Sofia Coppola), bare enda mer gripende og vesentlig enn sin amerikanske storesøster. Filmen havnet på sjetteplass på Montages sammenfattede toppliste fra 2016, og redaktør Lars Ole Kristiansen skrev følgende om filmen:

«Fem prinsesser stenges inne i et slott, og sammen opponerer de mot patriarkalske styresmakter som hindrer dem i å bli selvstendige, voksne mennesker. Jentene straffes for sin livsappetitt og kjønnsmodning, og identiteten formelig flås av dem; fotside, brune kjoler, tilpasset omstendelige leksjoner i kålbladrulling og lefsebretting, tvinges på de strittende kroppene. «Det ble en konefabrikk», forteller Lale, flokkens talerør, og varsler at forlovere snart vil banke på døra for å spørre om de eldste søstrenes hånd – og med dét bryte opp søskenkjærligheten, symbolsk knyttet sammen av armer, hender og hår som tvinnes.

Mustang er rasende i sin skildring av brutal paternalisme, men klok nok til å være forsiktig med å knytte ukulturen opp mot religiøs praksis. Filmen er feminint vakker og sanselig som en Sofia Coppola (premisset vekker assosiasjoner til The Virgin Suicides), tøff i trynet som en oppspilt punker, spennende som en thriller; Deniz Gamze Ergüven lykkes med å pendle uanstrengt mellom forskjellige tonearter i en debutfilm av de sjeldne, med dyp respekt for sine modige hovedpersoner.»

Her er visningstidspunktene for Mustang under Arabiske filmdager.

*

Tickling Giants (Sara Taksler, 2016)

Sara Takslers kritikerroste dokumentarfilm Tickling Giants var årets åpningsfilm under dokumentarfilmfestivalen Human Right Human Wrongs, og solgte ut to parallelle visninger på Filmens hus i løpet av åpningsdagen. Komiker Bassem Youssef etterlyste noen som turte gjøre narr av politikere og media i Egypt. Han tok saken i egne hender, forlot jobben som kirurg, og lot seg inspirere av den syrlige satiren i amerikanske talk show-programmer – da spesielt Jon Stewarts The Daily Show. Youssef startet en YouTube-kanal som høstet stor popularitet, og fikk etter hvert sitt eget program, der han ukentlig fikk over 30 millioner seere til å le seg skakk av hans politiske satire.

Tickling Giants følger Youssef fra hans første komiske opptredener, og vi får blant annet se hvordan han fikk voldsom motstand fra Det muslimske brorskap og senere President Al-Sisi. Filmen er en påminnelse om hvor vesentlig humor og satire kan være i et land som Egypt, men gir også et innblikk i hvordan autoritære myndigheter kan gå til motangrep når noen har forsøkt å fornærme dem. Owen Gleiberman skriver følgende om filmen for Variety:

«Tickling Giants is a terrific movie that leaves you cherishing (a little more) the freedom we have, and holding in contempt (a little more) those who would compromise it. Mostly, the movie makes you understand how every society — and ours more than ever — needs people like Bassem Youssef to demonstrate that laughter will always be one of the essential ways to keep power in check.»

Her er visningstidspunktene for Tickling Giants under Arabiske filmdager.

*

Min arabiske vår (Mohamed Ben Attia, 2016)

Min arabiske vår skildrer Hedi, en tunisisk mann i midten av tyveårene, som slites mellom lidenskap og tradisjon. Livssituasjonen ligger som en tung bør over skuldrene til den unge mannen: arbeidet er usikkert grunnet landets dårlige økonomi, og om kort tid skal han gifte seg – med en kvinne han knapt nok har snakket med. Møtet med den frisinnede Rim vekker ukjente følelser i Hedi, og han blir konfrontert med sin egen holdning til livet.

Filmen er blitt omtalt som tankevekkende og viktig; tradisjon stilles opp mot følelser og drømmer blant en ny generasjon i dagens Tunisia. Kritiker Deborah Young kategoriserer og beskriver Min arabiske vår på følgende vis i sin omtale for The Hollywood Reporter:

«For all the headline interest in the Arab world, films like Hedi sidestep war, politics and hijabs to show that life goes on as planned for the great majority of people. Yet after the Arab Spring that overthrew president Ben Ali, something has changed, a new wind is blowing, and themes of personal choice and responsibility figure prominently. Like Fares Naanaa’s recent tale about a couple who lose their child, Borders of Heaven, it subtly reveals this new zeitgeist by way of intimate relationships. Today, the path dictated by religion, tradition and family is no longer so obvious, especially for those starting out in life.»

Her er visningstidspunktene for Min arabiske vår under Arabiske filmdager.

*

Ali, the Goat and Ibrahim (Sherif El Bendary, 2016)

Ali, the Goat and Ibrahim er en snurrig  spillefilmdebut av den egyptiske kortfilmskaperen Sherif El Bendary, om en mann som reiser på eventyr sammen med en lydtekniker med høreproblemer og en geit – som han til alt overmål er forelsket i. Filmspråklig fremstår Ali, the Goat and Ibrahim som en klassisk road movie, men fortellingen og rollefigurene gjør den likevel til noe helt spesielt, skal man tro Arabiske filmdager, som opplyser om at regissøren selv har ønsket å lage «film som er en mellomting mellom kommersiell historiefortelling og intellektuell kunstfilm.» Deborah Young skriver i sin omtale for The Hollywood Reporter:

«A totally unexpected feature bow from well-known short filmmaker Sherif El Bendary, Ali, the Goat, and Ibrahim («Ali Mea’za we Ibrahim») defies categorization. As a back-alley comedy that transforms itself into a road movie, it’s a colorful firecracker about how a trio finds friendship and self-acceptance. The fact that one of the main characters is an animal who is telepathic and possibly magical sets it apart from run-of-the-mill Egyptian comedies. Still, this Egypt-UAE-France-Qatar co-production has a prominent dark side and isn’t a children’s film at all.»

Her er visningstidspunktene for Ali, the Goat and Ibrahim under Arabiske filmdager.

*

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>