Topplister

Årets beste filmer – topplister for 2016

Denne saken har 14 undersaker:

Hopp rett til

Neste:  Benjamins topp 20, 2016»

*

2016 ble et bedre år for filmkunsten enn menneskeheten. Etter grundige vurderinger og et omfattende arbeid med å forfatte nærmere 150 omtaler, er Montages’ offisielle toppliste for fjoråret ferdigstilt.

«Variasjon og bredde» kan beskrive hvilket som helst filmår, men i 2016-toppsjiktet finner man så vesensforskjellige verker at det nesten føles meningsløst å peke på visuelle og tematiske mønstre. Fra det harde mellomeuropeiske dagslyset i Min pappa Toni Erdmann til de vakre solnedgangene i American Honey; fra de nattsvarte marerittene i Malgré la nuit til tutti frutti-infernoet i The Neon Demon og femtitallskoloritten i Carol. Fra en vanskelig far/datter-relasjon til rotløse landeveisdrømmer; fra destruktiv seksualitet til en Faust-lignende moteverden og forbudt kjærlighet.

2015-listen var toppet av tre sjangerfilmer – to av dem blockbustere. I år har Hollywoods publikumsfrierier ofte skuffet oss, så listen nedenfor domineres av såkalte “festivalfilmer”. Eksempelvis har hele syv titler hatt premiere i Cannes, enten i hovedkonkurransen eller et av de offisielle sideprogrammene; de tre resterende har hatt premiere i enten Berlin eller Venezia.

2016 ble et sterkt år for kvinnelige regissører, og det er en stor glede for oss at to av dem topper felleslisten: Andrea Arnold (American Honey) og Maren Ade (Min pappa Toni Erdmann). Like nedenfor finner vi Deniz Gamze Ergüvens energiske, rasende spillefilmdebut, Mustang, og hadde flere av bidragsyterne våre hatt anledning til å se Julia Ducournaus hemningsløse horror Grave («Raw»), ville den garantert funnet veien inn blant de ti den også (sannsynligheten for at Grave vil gjøre det skarpere på neste års lister er derfor stor). Det er også verdt å merke seg at syv av de ti filmene har kvinnelige hovedkarakterer.

«American Honey» (Andrea Arnold) er fjorårets beste film, ifølge oss i Montages.

Som vanlig har ingen norske filmer nådd helt opp i konkurranse med internasjonale titler (fjorårets femteplass til Louder Than Bombs var et sjeldent unntak), men både Kongens nei, Mannen fra Snåsa, Pyromanen og Det som en gang var har høstet mange hederlige omtaler.

Kåringen nedenfor er bare ment som et supplement til de individuelle listene, og vi anmoder leserne våre til å gjøre seg kjent med de mange titlene som ikke har blitt sett av tilstrekkelig mange (eks. Grave, Personal Shopper), eller er for egenartede i sitt uttrykk til å skape konsensus, når “regnestykket” skal summeres. Metoden som ligger bak vår felles liste er den samme som tidligere; vi har ganske enkelt sammenslått summen av filmenes plassering på de individuelle listene, ispedd enkelte redaksjonelle justeringer.

Her er reglene for hva Montages definerer som en 2016-film:

  • Filmen har hatt premiere på norske kinoer i 2016.
  • Filmen har hatt premiere på cinematekene i 2016 (og får ikke ordinær kinopremiere i 2017).
  • Filmen har ikke gått på norske kinoer, men ble lansert på DVD/Blu-ray/VOD i 2016.
  • Filmen har blitt sett på festival i 2016, og står foreløpig uten norsk kinodistribusjon (hvis festivalfilmer vi har sett i år får premiere i 2017, vil de kvalifisere for neste års liste. Eksempelvis: Elle, Jackie, Kammerpiken).

God lesning – og god film!

*

Topp 10 – 2016

1. American Honey av Andrea Arnold
2. Toni Erdmann av Maren Ade
3. Mine beste dager av Arnaud Desplechin
4. The Neon Demon av Nicolas Winding Refn
5. Malgré la nuit av Philippe Grandrieux
6. Mustang av Deniz Gamze Ergüven
7. The Assassin av Hou Hsiao-Hsien
8. Anomalisa av Charlie Kaufman og Duke Johnson
9. Carol av Todd Haynes
10. De Palma av Noah Baumbach og Jake Paltrow

*

Delta gjerne i samtalen om årets utvalg – alle enkeltlistene deler ett og samme kommentarfelt (nedenfor). Filmåret er i våre lister beregnet ut fra norske kinopremieredatoer, og/eller rett-på-video-lanseringer/festivalpremierer. Som vanlig, vil vi snarlig publisere en episode av Filmfrelst, der vi diskuterer listene og årets beste filmer.

Denne saken har 14 undersaker:

Hopp rett til

Neste:  Benjamins topp 20, 2016»

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 26 kommentarer

  1. Joakim sier:

    Personlig topp 20 (amerikansk dato) — många som är nämnda här ovan i era listor var personliga favoriter i fjol (Carol, Lobster, The Revenant, Anomalisa, Mustang etc).

    1. Moonlight
    2. Manchester By The Sea
    3. Toni Erdmann
    4. Green Room
    5. American Honey
    6. Elle
    7. The Handmaiden
    8. Everybody Wants Some!!
    9. Hell Or High Water
    10. Arrival

    11. Things To Come
    12. The Edge of Seventeen
    13. Nocturnal Animals
    14. The Yard (Yarden, SWE)
    15. The Neon Demon
    16. Tickled
    17. The Witch
    18. High-Rise
    19. Gimme Danger
    20. Deadpool

    Inte sett (ännu): Paterson, Voyage of Time, Knight of Cups, I, Daniel Blake, De Palma, La La Land, A Bigger Splash, Certain Women, Jackie, Bleed For This, Loving, Billy Lynn’s Long Halftime Walk, 13th, The Wailing.

    Till sist: Vilket fantastiskt år – 18 månader Isabelle Huppert har haft. Elle, Things To Come, Louder Than Bombs. Förtjänar en Oscar för båda insatserna i de 2 förstnämnda.

  2. Kari Middelthon sier:

    Spennende å lese Pernilles gode analyser, velformulerte og godt funderte meninger som viser god innsikt og filmatisk faglig tyngde. En journalist som vil nå langt. Jeg ser klart at her er flere filmer jeg burde få med meg.

  3. andré sier:

    Hvor kan jeg se Malgre la nuit? Kommer den på DVD/blu?

    • Dag Sødtholt sier:

      Jeg har lett febrilsk etter denne, Raw (originaltittel Grave) og Personal Shopper – for min egen toppliste – men ingen av dem ser ut til å være tilgjengelig i noe medium ennå.

  4. Geir J. Olsen sier:

    Hyggelig å se at noen har tatt med Coens hysteriske hyllest til filmmediet, “Hail, Caeasar!”

  5. Geir J. Olsen sier:

    (begriper ikke at du kan piske Hail, Caesar .. :(

    • Hmm, jeg var rett og slett ikke begeistret, ikke i det hele tatt. Coen er for øvrig veldig opp og ned for meg; elsker «A Serious Man», kjølig til «Inside Llewyn Davis» osv. (Henviser til podkast om «Hail, Caesar», men du blir sikkert bare oppgitt av å høre på!)

      Må få øvrig understreke at jeg tror «Grave» («Raw») kan bli en stor film for deg. Forhåpentligvis blir det mulig å få sett den på norsk jord i løpet av 2017!

    • Dag Sødtholt sier:

      Jeg likte Hail, Caesar bedre og bedre jo lenger den varte, er vel mer en “morality tale” enn en komedie. Spesielt scenen med møtet med u-båten var distinkt, og andre highlights var dansescenen med Channing Tatum, Clooney som blir “inspirert” i finalen til filminnspillingen sin, publikum som lo voldsomt av de platte vitsene i westernfilmen de så, og hele karakteren til westernstjernen. Jeg likte også veldig godt hvordan studiosjefen var et “virkelig” menneske, ikke en parodi som vi vanligvis ser. Den korte, alvorlige scenen på kjøkkenet med kona var meget god. Men filmen er mye mindre morsom som helhet enn de fleste andre arbeidene deres, men var som sagt ikke ment å være noen outright comedy slik jeg så det.

      Fiennes’ tilkjempede ro i denne scenen er også fabelaktig: https://www.youtube.com/watch?v=kGpsXuMvApo – strålende hvordan han fiker vekk den irriterende håndbevegelsen til skuespilleren. En genial ting ved filmen er at vi ser senere hvordan scenen faktisk ble, uten dialog, men kun med et blikk fra skuespilleren som fungerte fantastisk bra. Men det som ikke funket i Ceasar, overraskende nok, var karakteren til Tilda Swinton, som ellers pleier å briljere i alt hun er med i. Esther Williams-parodien til Scarlett var heller ikke så treffsikker kanskje.

  6. Geir J. Olsen sier:

    Er den kvalm/ekkel eller mer estetisk guffen osv? Har ikke villet lese for mye om den av frykt for spoilere.

  7. Tore Øyås sier:

    Mye spennende her! Menneee… hvordan kan dokumentaren ‘De Palma’ ende opp på topp 10? Vennligst grei ut, anyone? Jeg mener, BORTSETT fra at De Palma er en gjennomgående Montages-favorittregissør?

    • Dag Sødtholt sier:

      Et sted å begynne er vel å lese omtalene av filmen? Den befinner seg nok på topp-ti hos flere (Lars Ole for eksempel).

  8. tore andre øyås sier:

    Og det har jeg da gjort, hvis du mener de korte begrunnelsene fra de tre som har den på topp 10? (Podcasten regner jeg ikke med her)
    Stusser fremdeles over hvordan den makter å komme inn blant de 10 beste i et så godt filmår.

    • Har aldri sett en bedre portrettdokumentar om en filmskaper – føler vel jeg argumenterer greit for meg i omtalen? Snakker også om den i podkasten. Filmen er for øvrig meget kritikerrost: https://www.rottentomatoes.com/m/de_palma/

      I alle tilfeller kan jeg godt forstå at filmen kan oppleves som mindre vesentlig hvis man ikke er hengiven De Palma-fan! Hvordan ser din liste ut?

    • tore andre øyås sier:

      Er helt enig i at filmen er knall, absolutt, bare tenkte sånn i forhold til denne topp 10-lista og deres evne (og vilje?) til å holde subjektive personlige favoritter litt for god til en slik liste?
      Sagt på en annen måte; det finnes jo ingen fasitt her, men tenker kanskje ethvert nettsted som kårer slike lister ikke “trenger” putte inn slike personlige favoritter?
      Ikke noe stort stress, bare reagerte litt :)

    • Dag Sødtholt sier:

      Du selv mener at filmen er “knall”, men øyensynlig har du fått ideen om at det for Montages bare er en “subjektiv personlig favoritt”, altså ikke verdig en toppliste, men samtidig har den altså 96/100 på Rottentomatoes og 84/100 på Metacritic, altså en universelt meget anerkjent film. Da snakker vi nok om en film som er verdig en toppliste, ikke bare et eksentrisk valg fordi man er fan av De Palma.

    • tore andre øyås sier:

      Vel… da synes jeg det er merkelig at få (om noen?) større kjente medier har denne filmen oppe på noe toppliste over fjorårets beste filmer. Hvordan forklarer du dette, eller hva tanker og refleksjon gjør du deg om dette?

      Man kan anta at det er flere grunner til dette, og jeg selv mener at det ligger langt større kred og kvaliteter i det å lage fiksjonsfilm som virkelig er unik og minneverdig, enn å sette et kamera opp foran en regissør, føre en samtale med ham, og videre smette inn klipp fra hans filmer og karriere. Ikke døde De Palma i fjor heller liksom, så hva gjør filmen til en topp 10 film for 2016?

      Hvilke andre gode filmer reflekterer for eksempel fjoråret, historiske hendelser, tar opp nye innfallsvinkler innen tematikk, osv. fra fjorårets filmer?

      ‘De Palma’ gir ikke nødvendigvis noe dårlig filmopplevelse, spesielt ikke da denne samtalen med ham (som påpekt i anmeldelsen) gir et flott innblikk i personen De Palma. Noe stor filmkunst er den dog ubestridelig ikke, satt opp imot fiksjonelle kreative, nytenkende og særegne mesterverk fra året som gikk. ‘De Palma’ tar i bruk en særs enkel form for dokuformat, med god effekt for spesielt interesserte, joda, men likevel har ikke dette noe på en topp 10-liste over 2016s beste filmer å gjøre. Da er det en særs fanbasert liste man snakker om, noe dere i Montages selvsagt har full frihet til selvsagt, men det er en grunn til at den altså ikke går igjen på slike universelle lister.
      Dette er lister som man videre skulle anta har som hensikt å være mest mulig bredt og helhetlig kvalitetsbedømmet i sine top 10-oppsett og rangering, og altså ikke såpass sterkt fanbasert. Men, greit nok, dere om det.

      Sagt på en litt annen måte; listen gir inntrykk av at det ikke er andre verdige filmer til å erstatte denne dokumentaren, noe som føles litt “urettferdig” kanskje. Da blir det for meg enda mer merkelig å ta med en slik film.

  9. Mange spennende lister her! Her er min. Følger de samme reglene som Montages, med enkelte unntak (Behemoth regnes vel kanskje som 2015, men så den først på BIFF i 2016; hadde The End of the Tour som 2015-film etc).

    Hederlig omtale: Into the Forest, Evolution, 13th, Tomorrow (Demain), Nocturnal Animals, The Assassin, Etter stormen, A Perfect Day, Bang Gang: A Modern Love Story, The Innocents, Sauls sønn, Elle, I, Olga Hepnarova.

    20. Poesia sin fin
    19. Anomalisa
    18. Sweet Bean
    17. Into the Inferno
    16. Blue Jay
    15. Embrace of the Serpent
    14. Behemoth (er vel teknisk sett 2015, men så den på BIFF)
    13. Toni Erdmann
    12. Mustang
    11. House of Others
    10. The Seasons in Quincy: Four Portraits of John Berger
    09. A Bigger Splash
    08. Carol
    07. Things to Come
    06. American Honey
    05. We are the flesh
    04. The Lobster
    03. Certain Women
    02. My Golden Days
    01. Personal Shopper

  10. Mads sier:

    Ikke noe kjærlighet for «Midnight Special»?

    Var jo den beste Steven Spielberg filmen i fjor :)

  11. Magnus Høiby-Nikolaisen sier:

    Herlig årsoppsummering! Listene og i særlig grad podkasten gir meg alltid inspirasjon til å få sett de største “hullene” fra året som gikk. “Mustang” må sees snart merker jeg, og håper jeg får anledning til å se Chi-Raq!

    2016 må da sies å ha vært et meget bra filmår! Selv jeg som ikke har vært på festivaler eller har gått så mye på kino som jeg ønsker har fått med meg mange virkelige toppfilmer som ikke vil bli glemt :-)

    Her er min topp 20 fra 2016:

    1. Min pappa Toni Erdmann
    2. American Honey
    3. Carol
    4. The Neon Demon
    5. Nerve
    6. The Revenant
    7. The Assassin
    8. O.J.: Made in America
    9. Steve Jobs
    10. Everybody Wants Some
    11. Brooklyn
    12. Anomalisa
    13. Sully
    14. Mine beste dager
    15. The Lobster
    16. Sauls sønn
    17. The Hateful Eight
    18. Room
    19. Tale of Tales
    20. Spotlight

    “Kongens Nei” havner på den sure 21. plassen :-P

    En del vesentlige filmer jeg ikke har sett ennå, som “Knight of Cups”, “Cafe Society”, “Love”…

  12. Mikkel Storm Glomstein sier:

    Takk for Blue Jay-tips! Flott film. Selv om jeg satt med en økende følelse av gru, og lurte på hvordan det podcast-annonserte bruddet 15 minutter før slutt ville arte seg. Men veldig tilfredstillende løst når det først kom. Interessant å høre Mark Duplass hos Bret Easton Ellis. Synes også samtalen hans på “Off Camera with Sam Jones” var interessant. Og gav enda litt mer innsikt i arbeidsmetoder o.l.. For de som er interessert i slik.

  13. Thomas Frydenlund sier:

    1. Steve Jobs
    2. Love
    3. Toni Erdmann
    4. Trois souvenirs de ma jeunesse
    5. The Hateful Eight
    6. Mustang
    7. The Revenant
    8. American Honey
    9. Hacksaw Ridge
    10. Everybody Wants Some!
    11. Bone Tomahawk
    12. Saul fia
    13. The Neon Demon
    14. Nerve
    15. Arrival
    16. The Invitation
    17. The Wailing
    18. The Lobster
    19. Carol
    20. Indignation

    Hederlige: Anomalisa, Snowden, The Shallows, Sully, Spotlight, Nocturnal Animals, Eye in the Sky, The End of the Tour, Midnight Special, Deepwater Horizon, 13 Hours, Don’t Breathe, The Nice Guys, Youth, Rogue One

  14. Tonny Albrigtsen sier:

    Det jeg setter mest pris på ved en slik årsgjennomgang er å få bekreftet at filmåret ikke var så verst, tross alt. Om jeg i utgangspunktet fikk beskjed om å nevne fem gode filmer fra ifjor, hadde det stått helt stille for meg, men med en gang jeg får et løst rammeverk for fjoråret faller brikkene litt på plass. Det har sikkert med at jeg ikke registrerer hva jeg ser i løpet av året, men også en generell negativitet til alt som er nytt. Ikke fordi det nødvendigvis er dårlig, men fordi dagens anmeldere har en tendens til å åpne slusene litt for ofte etter min smak. Hvis jeg skulle se alle kritikerroste filmer som dukker opp i løpet av året hadde det blitt mye frustrasjon og mindre tid til andre ting.

    Uansett: Filmer jeg likte.

    Jeg vet ikke om det er fjorårets beste film, men den filmen jeg nøt mest var Stillmans Love and Friendship. En skikkelig delikatesse etter at vi har blitt bombardert med kostymedramaer i noen år, med mer eller mindre relevanse for den verden vi faktisk lever i. Stillman løfter fram et mindre og ganske ukjent arbeid, og bruker det i en ironisk flørt med samtidens ideer om lidenskap og kjærlighet, som jeg forestiller meg at Austen ville applaudert. Etter å ha sett henne gjort til kannibalføde for feelgood-plott, er det herlig å oppleve at samfunnskritikeren tas like seriøst som romanse-snekreren.

    Et litt mer edruelig valg er Terence Davies’ Sunset Song. Den føles som en nybyggerfilm, og sendte tankene umiddelbart til Hamsuns Markens Grøde. Det er en sjelden poesi i Davies’ bilder, og påfallende nok evner han å skape en følelse av undring som Malick på sitt beste også berører.

    Jeg likte også The Assassin. Puslespillet av politiske intriger uttrykkes elegant og fingernemt. Det virker som en film Hsien har ønsket å lage med hele seg, for det strømmer over av detaljrikdom som nok bare vil gi mer for hver gang man ser den.

    Sauls sønn skapte blandede følelser hos meg, og jeg tror det er akkurat det som gjør den viktig. Depresjonen og desillusjonens slør hviler tungt over den, og tilstedeværelsen jeg opplevde gjennom kameraet var nesten tendensiøs (jeg hadde akkurat lest Kertesz’ Fateless). Jeg vet ikke om virkemidlene distanserer oss fra innholdet, selv om det er mye katarsis å hente i det, men akkurat nå føles et skrik mer nødvendig enn refleksjon når du ser ut av vinduet.

    Hell or High Water: Livet skranter videre; en moderne moralfabel som føles som en utmerket fargelegging av det USA vi sjeldent ser, og kanskje skulle ønske at ikke eksisterte.

    Kubo and the Two Strings: Fornøyelig, om enn noe glatt. Jeg venter fortsatt på Coraline.

    The Handmaiden: Vel… jeg synes den var morsom. Park kunne kanskje spart seg for de verste scenene, og som alltid virker det smartere enn det er, men jevnt over likte jeg filmen bedre enn jeg har noen som helst rett til å gjøre.

    The Mermaid: Kanskje jeg har dårlig sans for humor?

    Midnight Special: Undring i science fiction? Nei, nå har jeg aldri…

    Godzilla Resurgence: Den politiske satiren er alt for relevant.

    Ellers var det mye jeg ikke likte, og en del jeg ikke så. Refn, Arnold og Baumbach har brukt opp kvota si.

  15. Robin Johansson sier:

    Må bare få skyte inn at jeg igjen virkelig beundrer Montages’ sin flotte tradisjon med å like/vurdere all slags type film. Det at populære filmer også kan fortjene en plass gir listene langt mer kredibilitet og potens hos meg. Får liksom mer lyst til å se en anbefalt arthouse tittel når den blir fremmet av en gjeng som ikke bare er opptatt av Béla Tarr og Dardenne brødrene.

    Hilsen en gammel filmvitenskap student

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>