Filmkritikerprisen 2016 tildelt Joachim Trier og Louder Than Bombs

Filmkritikerprisen 2016 ble i dag delt ut av Norsk filmkritikerlag. Vinneren av prisen for beste norske film fra filmåret 2015 ble regissør Joachim Trier for Louder Than Bombs. Ved siden av hovedprisen delte kritikerlaget ut to fagpriser, til skuespiller Ine Marie Wilmann og klipper Olivier Bugge Coutté, samt en hederspris til Kortfilmfestivalens Torunn Nyen.

I en pressemelding fra Norsk filmkritikerlag offentliggjøres det at Filmkritikerprisen 2016 for fjorårets beste norske langfilm går til Louder Than Bombs og regissør Joachim Trier. Prisen (et grafisk trykk av Anita Tjemsland med tittelen «From Heaven») ble overrakt Trier av Mode Steinkjer, som er styreleder i Norsk filmkritikerlag. Begrunnelsen lyder slik:

«Årets vinner er et speil satt opp mot vår egen sårbarhet. Et speil som i sprekker og skår viser ulike fragmenter av det følelsesmessige vakuumet filmens rollefigurer befinner seg i. De er fanget i en tilstand skapt i fortiden og utløst av nåtiden, og filmens stille drama målbærer på ambisiøst vis de emosjonelle kreftene et traume slipper løs, så vel i det konkrete som i det usagte og ødelagte. Det essensielle spørsmålet er hvem som har eiendomsrett på tomrommene som oppstår med et dypt savn. Hvem har krav på å tolke minnene?

Fra anslaget med det på samme tid sterke og sarte åpningsbildet, forløser regissøren forknytte bånd med møysommelige trekk. Men hele tiden tvinges blikket tilbake på en familie som ikke evner å trenge ut av sin egen nummenhet og manglende evne til å kommunisere sine følelser. I dette familieportrettet gis det internasjonale skuespillerensemblet muligheten til å skinne mot en universell klangbunn av sorg og avmaktsfølelse. Dessuten blir fotografiet som uttrykk og filmen som fotografisk språk et eget underliggende tema, hvor stillbildets evne til å fryse øyeblikket står i kontrast til filmens stemningsflyt. Gjennom lekende historieformidling og lavmælt gjennomslagskraft befester årets vinner sin allerede særegne posisjon som filmskaper.»

Ine Marie Wilmann i «De nærmeste».
Ine Marie Wilmann i «De nærmeste».

I tillegg til hovedprisen delte Norsk filmkritikerlag også ut sin pris for beste fagfunksjon blant fjorårets norske filmer, og i år gikk denne til to personer, Ine Marie Wilmann (for hovedrollen i De nærmeste, regissert av Anne Sewitsky) og danske Olivier Bugge Coutté (for klippingen i Louder Than Bombs). Begge vinnerne ble tildelt et grafisk trykk av Geir Nymark med tittelen «Flukt». I begrunnelsen for prisen for beste fagfunksjon heter det:

Ine Marie Wilmann: «Årets vinner var et nokså ubeskrevet blad i filmsammenheng inntil hun trengte seg på oss med en urovekkende skikkelse; en rolle som vakker, ung, tilsynelatende sprudlende og utadvendt, men samtidig uten noen tydelig identitet. Rollefiguren er på desperat søken etter tilhørighet og blir tross sin sjarme og varme en igle som suger energien ut av de som forsøker å stå henne nær.

Rollen som har gjort sterkest inntrykk på norske filmkritikere i året som er gått, er en rolle som krever mye av skuespilleren, som krever at den blir spilt uten falske noter. Vinneren har en tilstedeværelse i denne rollen som gjør at vi tvinges til å kjenne på den samme usikkerheten, på den etter hvert destruktive oppførselen; vi blir opprørt over henne og opprørt på hennes vegne på én og samme tid. Hun forveksler sterke følelser med en intimitet som ikke hører hjemme der hun plasserer den.

Det er aldri opplagt at vi skal føle sympati for denne rollefiguren, men med de nyansene skuespilleren bringer inn i rollens ulike sinnsstemninger, ser vi et helt og samtidig skakkjørt menneske med gjenkjennelige impulser og innskytelser, selv om hun krysser grenser de fleste av oss bremser lenge før vi nærmer oss. Å spille denne unge kvinnen så vi tror på henne tvers igjennom er en bragd som fortjener oppmerksomhet.»

Olivier Bugge Coutté: «En filmregissør står i spissen for et lag. Skal verket forløses er regissøren prisgitt relasjonene til sine aller nærmeste medarbeidere. Vinneren av årets pris tilhører en fagfunksjon som yter et spesielt viktig tilskudd.

I mange kommersielle filmer arbeider utøverne av denne funksjonen i en slags fabrikk. Prisvinneren derimot er med i et kunstnerisk laboratorium. Her inngår vinneren i en symbiose med regissøren for å gjøre hverandre bedre. Han har et øye for de minste detaljer, men også oppsyn med hele filmens konstruksjon. Han har ansvar for framdrift, flyt og rytme, og bygger sin sans for musikalitet inn i filmfortellingen. Ofte er det aller viktigste å fjerne ting for at verket skal framstå i sin reneste form. Gjennom sine valg har han også avgjørende betydning for konsistensen i filmens tone og karaktertegning.

Vinneren er med i en film der hans hånd er like tydelig som regissørens. Filmen er en særegen blanding av jordnært skuespill, intens formlek og spenstige assosiative sprang. Ikke minst har han bidratt til å få en tilsynelatende nitid planlagt film til å virke spontan og lettflytende.»

«Louder Than Bombs»
«Louder Than Bombs»

Hederprisen fra filmkritikerlaget, som deles ut for tredje gang, heter Budbringeren. Denne gis til en person eller organisasjon som har beriket filmkulturen gjennom å spre kunnskap, engasjement og entusiasme for film som kunstuttrykk. I år ble prisen tildelt Torunn Nyen, mangeårig leder av Kortfilmfestivalen i Grimstad. Prisen tar utgangspunkt i den originale kinoplakaten for Pål Sletaunes film Budbringeren, designet av Kim Hiorthøy og redesignet av Lise Kihle. Begrunnelsen for årets budbringer er full av lovord om vinneren:

«Den nominerte kan se tilbake på et langt liv i filmens tjeneste. Og vedkommende er fremdeles aktiv. Vi snakker om en kvinne som etter språkstudier i russisk og tsjekkisk, reiste til Stockholm og studerte filmvitenskap. Etter studiene begynte hun å arbeide i NRK som produksjonsleder, samtidig som hun også produserte og regisserte, klippet og skrev manus til en rekke dokumentarer og kortfilmer som frilanser. Men det er ikke for dette arbeidet hun er mest kjent.

I tillegg til sitt arbeid som frilanser og i NRK engasjerte hun seg i Norsk Kortfilmfond, som styremedlem i Det Norske Studentersamfunns filmutvalg, Norsk filmforbund, Bærum Filmklubb – og ikke minst som en av grunnleggerne av Kortfilmfestivalen. Hun tok også initiativ til at Nordisk Panorama og Filmkontakt Nord ble etablert.

Kortfilmfestivalen ble etablert på Røros i 1978, som en ung og radikal motkultur til den etablerte filmbransjen og et monopolistisk NRK. I dag 38 år etter, er Kortfilmfestivalen en av grunnstøttene i norsk filmoffentlighet. Gjennom et par flyttinger, etablerte festivalen seg i Grimstad og vår Budbringer ble ansatt som fast daglig leder av festivalen i 1994.

Som mangeårig kunstnerisk og administrativ leder av Kortfilmfestivalen har Torunn Nyen alltid rettet blikket mot framtida; hun har alltid vært opptatt av å ligge foran – se det nye, strekke festivalen og presentere fremtida nesten før den var i gang. Hun er av den oppfatning av at man virkelig skal sloss for det man tror på. Under det smilende og tilsynelatende milde vesenet, bor det en terrier – ei vaktbikkje! En våpendrager for filmkunsten.

Mange lurer kanskje på hvorfor ikke Budbringeren går til Kortfilmfestivalen som helhet. Men Filmkritikerlaget er av den oppfatning at festivalens første faste leder er den som har staket ut kursen, og som gjennom sitt arbeid har betydd så mye for norske filmtalenter. Uten Nyens engasjerte filmformidling, er det ikke sikkert festivalen hadde blitt hva den er i dag.

Torunn Nyen har nå trukket seg tilbake som daglig leder og kunstnerisk leder av Kortfilmfestivalen. Hun har gitt roret videre til dyktige og engasjerte folk, som driver videre i festivalens beste ånd. Det er også en god egenskap for en mangeårig leder og grunnlegger. Hun har dessuten ikke blitt pensjonist helt ennå, og har fremdeles oppgaver knyttet til festivalen.

Torunn Nyen kan se tilbake på et imponerende livsverk, som har vært av stor betydning for norsk filmoffentlighet, og på vegne av Norsk Filmkritikerlag ber jeg henne ta imot vår hedersbevisning: Budbringeren.»

*

For ytterligere innsikt i det norske filmåret 2015, møt opp på Litteraturhuset i kveld (3. mars), 19.00, der Montages og Norsk Filmkritikerlag arrangerer en panelsamtale om fjorårets norske filmer. Mer info her.

*

Dybdeartikler om Louder Than Bombs på Montages:

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 3 kommentarer

  1. Lars DK Jacobsen sier:

    Interessant at filmkritikerprisen “for beste norske film”, gikk til en amerikansk film; “Louder than bombs”

    Med all respekt for Joachim Triers taltentfullhet, og gratulerer han med all framgang, men dette er ganske merkverdig.

    Interessant også at Mode Steinkjer ikke en gang funderer over det.

    Vi er så åpenbart glade for alt godt Imperiet (USA) foretar seg, at vi til og med ikke ser nasjonalitet lenger.

    • Linn Cecilie sier:

      @Lars DK Jacobsen: Men filmen er jo støttet av norsk filminstitutt med norsk produsent, regissør, manusforfatter m.m.? Er det ikke mulig å lage norsk film på et annet språk enn norsk? Det er helt klart noe man kan diskutere, men jeg tenker på Louder som en norsk produksjon, selv om jeg tenker på selve fortellingen som amerikansk.

  2. Thomas Robsahm sier:

    Louder Than Bombs er ikke en amerikansk film. Den er norsk, co-produsert med Frankrike og Danmark. Innspilt i USA med internasjonale skuespillere. NFI har bidratt med 15 millioner av et budsjett på 70.

    Dersom danskene hadde nektet Lars Von Trier å lage film på engelsk ville de gått glipp av selve lokomotivet i dansk film de siste 20 årene.

    I Norge har vi de siste 20 årene laget kanskje ti filmer som ikke er på norsk.

    Hva er problemet?

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>