Fem filmer du må se på Film fra Sør!

Film fra Sør 2015: I kveld går den 25. utgaven av Film fra Sør, Oslos største filmfestival, av stabelen på Klingenberg kino. I denne artikkelen løfter vi frem fem høydepunkter fra årets program.

Startskuddet er Norgespremieren på Jafar Panahis Gullbjørn-vinner Taxi Teherean, der vi møter den fryktløse filmskaperen – som er underlagt husarrest og yrkesforbud av iranske myndigheter – i rollen som taxisjåfør. Et knippe personligheter havner i baksetet på bilen, og deler anekdoter og synspunkter med Panahi og oss tilskuere, preget av bitende samfunnskritikk.

Panahi, som besøkte Film fra Sør i 2006, hylles med et retrospektiv under festivalen, som både inkluderer de tidlige filmene hans og trilogien med “innestengte filmer”, som Taxi Teheran er en del av. Pablo Larraín, Abderrahmane Sissako og Ciro Guerra er årets hovedgjester, og i likhet med Panahi, får de ekstra oppmerksomhet, med såkalte “Regissørportretter” – sideprogrammer tilegnet høydepunkter fra filmografiene deres.

Nedenfor finner du fem anbefalinger fra årets Film fra Sør-program, basert på Montages sine møter med filmene i henholdsvis Berlin og Cannes tidligere i år. Montages samarbeider med Film fra Sør i år, og vil dekke festivalen med omtaler og podkaster, i tillegg til å holde innledninger og lede regissørsamtaler.

God festival!

*

The Assassin (Hou Hsiao-hsien)

Taiwanske Hou Hsiao-hsien er en av de store mesterne i moderne film, og etter at Montages fikk anledning til å se The Assassin – hans første spillefilm på syv år – to ganger under årets Cannes-festival, har ikke redaksjonen klart å avslutte samtalen om hvor god den er.

Dette comebacket har ekstraordinære kunstneriske kvaliteter, og disse er man nødt til å smyge seg inn i kinosalen for å oppleve. Fortellingen er gåtefull, men hvorvidt man oppfatter alle detaljene i manuskriptet, er sekundært under det første møtet med filmen – det er de vakre dybdekomposisjonene og tykke stemningene som formelig trekker oss opp mot og inn i lerretet. Formspråket er typisk for Hou, og i tidligere mesterverker som A City of Sadness og The Puppetmaster har han vist en sjelden evne til å iscenesette historiske dramaer på en måte som “puster og lever”. I The Assassin tilfører motiver vi forbinder med wuxia-sjangeren nye, sterke farger til regissørens palett. (Lytt også til vår podkast om filmen, publisert i forbindelse med Cannes-festivalen.)

Her er visningstidspunktene for The Assassin under Film fra Sør.

*

Mountains May Depart (Jia Zhangke)

Jia Zhangke regnes av de fleste som Kinas mest betydelige filmskaper de siste tyve årene, og Mountains May Depart, som deltok i årets hovedkonkurranse i Cannes, er en politisk film som evner å være sylskarp og nyansert på samme tid – og ikke minst svært underholdende, takket være Jias eklektiske stil og sans for visuell humor.

Mountains May Depart blir fortalt i tre deler, som utspiller seg rundt årtusenskiftet, i nåtid og i fremtiden (2025). De tre kapitlene diskuterer på hver sin måte hvordan Kinas identitet utfordres og endres av kapitalismens inntog, og ser på hverdagslige “sammenstøt” mellom kommunistiske og vestlige verdier, uten å felle en tydelig dom. Til dét er Jia altfor opptatt av å stille spørsmål, av å problematisere. Ettersom flere i Montages-redaksjonen er svorne Pet Shop Boys-fans, er det også verdt å nevne at vi gledet oss stort over filmens sublime bruk av den britiske synthduoens dels ironiske, dels rørende oppriktige versjon av Go West!

Her er visningstidspunktene for Mountains May Depart under Film fra Sør.

*

"Our Little Sister"

Søstre (Hirokazu Koreeda)

Hirokazu Koreeda har slått rot hos norske cineaster, med kritikerroste filmer som Still Walking og Som far, så sønn. Søstre er et varmt drama om fire søstre, og mottok hyggelige, men litt avmålte anmeldelser i Cannes. I våre øyne er dette imidlertid en av årets beste filmer:

«Det varme forholdet søstrene i mellom og deres individuelle behov for å kvitte seg med sine indre laster, tegnes opp gjennom Koreedas destillerte teft for skuespillerinstruksjon av hvert enkelt menneske. Det finnes en uro hos dem alle, selv om de stort sett lykkes i å drukne den i søsterskapet. (…) For å kunne sette pris på Søstre, er man helt avhengig av å verdsette nærheten til søskenflokken og samhandlingen dem i mellom, som nesten utelukkende utspiller seg i hverdagslige situasjoner – gjerne i forbindelse med matlaging, spising eller kjærlige berøringer. De fire skuespillerne er uhyre uttrykksfulle og karismatiske, og filmens kraft ligger i deres bevegelser og mimikk, som fanges av et varsomt billedspråk, preget av Ozu-disiplinerte utsnitt.»

Her er visningstidspunktene for Søstre under Film fra Sør.

*

The Pearl Button (Patricio Guzmán)

The Pearl Button var den beste filmen vi så under Berlinalen i år, og er et voldsomt rørende og tankevekkende verk, utsøkt komponert og fortalt – med både en personlig stemme og et filosofisk budskap. Patricio Guzmáns forrige dokumentar, den hjerteskjærende Nostalgia for the Light, stilte kosmiske betraktninger om vår plass i universet opp mot den konkrete og bestialske massemord-historikken som ligger begravet under den knusktørre Atacama-ørkenen i teleskopenes nabolag.

I The Pearl Button viderefører Guzmán den samme tematiske tråden om tragedier i nyere chilensk historie, og benytter igjen naturen (denne gangen vann) og den chilenske geografien (denne gangen kystlandskapet i sør) som motiv. The Pearl Button binder fortidens og nåtidens tragedier sammen i beretningene om både urbefolkningens og Allende-tilhengerenes nedslaktning, og med vannets omskiftelige og evige tilpasningsdyktighet som metafor for den uunngåelige reisen også nasjonens traumer må ta mot forsoning, skaper Guzmán en usedvanlig rik dokumentar.

Her er visningstidspunktene for The Pearl Button under Film fra Sør.

*

Cemetery of Splendour (Apichatpong Weerasethakul)

Gullpalme-vinner Apichatpong Weerasethakuls Cemetery of Splendour utspiller seg i det nordøstre Thailand, i og omkring en klinikk for soldater som har forsvunnet inn i en komalignende søvn. Det hender at pasientene våkner, men når som helst kan søvnen melde seg igjen – for eksempel mens de spiser eller sitter ute og prater. Jenjira (Jenjira Pongpas Widner) bidrar som frivillig på klinikken, og forsøker å gjøre det så komfortabelt som mulig for soldatene mens de sover. Hun oppnår en spesiell kontakt med soldaten Itt (Banlop Lomnoi), og det tvinnes et rørende bånd mellom Jenjira og den yngre Keng (Jarinpattra Rueangram), en synsk kvinne som blir et medium mellom Jenjira og den sovende soldaten.

Som kommentar til det thailandske samfunnet, er Cemetery of Splendour svært varsom, selv om premisset med de sovende soldatene er inspirert av virkelige hendelser som sammenfalt med politiske uroligheter i Thailand. Kanskje er filmens viktigste budskap noe så banalt, men viktig, som at vi skal ta vare på hverandre og vår historie: hverdagslige ritualer som vasking, spising og samtaler vektlegges i Apichatpongs dokumentarlignende observasjoner med innslag av overnaturlighet. Apichatpongs umiskjennelige “blandingsmytologi” mellom realisme og åndelighet, som vi forbinder med Onkel Boonmee og Syndromes and a Century (2006), fortsetter å spire her: kultur, historie og religion forenes i et høyst egenartet univers.

Her er visningstidspunktene for Cemetery of Splendour under Film fra Sør.

*

Film fra Sør varer fra og med torsdag 8. oktober, til og med søndag 18. oktober. De forskjellige filmvisningene foregår på Filmens hus, Ringen kino, Klingenberg kino, Saga kino og Victoria kino, samt Kulturkirken Jakob. Programmet finner du i sin helhet på festivalens nettsider.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 2 kommentarer

  1. Tom Karlsen sier:

    Jia Zhangke liker jeg ikke. Blir veldig mye gamle og nye Kina blabla, et gammelt tempel og en moderne bil i samme scene. Men man forstår ikke hvor han vil med det, det blir jo veldig åpenbart.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>