2014 toppbilde_2

Topplister

Årets beste filmer – topplister for 2014

Denne saken har 13 undersaker:

Hopp rett til

Neste:  Atlis topp 20, 2014»

*

Filmåret 2014 er over, og det er tid for vår årlige runde med topplister her på Montages. Tradisjonen tro har vi ventet til alle årets 365 dager har passert – og vel så dét – før vi nå publiserer våre favoritter.

2014 var et veldig godt år, men dette utsagnet om at «det tilbakelagte filmåret har vært av det gode slaget» kommer vi med hvert år, så kanskje er det overflødig? Uansett: antallet filmer som produseres rundt om i verden er for stort, og variasjonen for påfallende, til at det på noe tidspunkt blir naturlig (eller mulig) å snakke om “svake årganger” – som om filmene skulle vært målbare størrelser. Hvert eneste nye filmår er en glede å ta fatt på, og ikke desto mindre er det hyggelig å se tilbake på høydepunktene fra det forrige når vi er ved årsskiftet.

Å lage kåringer av denne typen er i seg selv en seig utfordring, fordi det ofte føles meningsløst å måle filmer som først og fremst er vidt forskjellige opp mot hverandre. Men det er en underholdende måte å snakke om film på, og listelektyre er effektivt for å løfte frem filmer mange allerede kan ha glemt. I tillegg håper vi at fruktbare meningsutvekslinger kan oppstå ut fra dette, og således har årslistene på Montages blitt en kjær tradisjon.

Det verdt å merke seg at filmåret 2014 – ikke minst i mainstream-sjiktet – har viet mye plass til et bredt spekter av fascinerende, handlekraftige kvinnekarakterer. Sjangerfilmer som Lucy og Edge of Tomorrow bæres frem av kompromissløse actionheltinner; Scarlett Johansson er i førstnevnte en hot fatale som lukter av 80-tallet; Emily Blunt er på sin side befriende lite seksualisert, selv om manusforfatterne bak Edge of Tomorrow ikke kunne dy seg for å inkludere et hint av romanse mellom henne og Tom Cruise. Selv om Coop er den store helten i Interstellar, er det kvinnene som sikrer menneskehetens videre eksistens, som til syvende og sist er rasjonelle i sin forvaltning av universets virvar av utenkelige muligheter.

«Under the Skin»
«Under the Skin»

Gone Girl og Under the Skin lefler med monstrøse kvinner som fanger og dreper menn, som om de var sultne edderkopphunner (Kjør debatt!). I festivalfavoritten Ida leder Agata Trzebuchowska og Agata Kulesza an i historien om en ung nonnes søken etter svar i etterkrigstidens Polen. Xavier Dolan fortsetter å tråkke i Almodóvars fotspor og byr på fargerike voksne mødre med bein i nesa, rotfestet i et virkelighetsnært univers. Anna Odell ble et ressurssterkt ansikt for alle mobbeofre i debutfilmen Gjenforeningen, der hun konfronterer sine gamle “klassekamerater”. Og et sted mellom Europa og Amerika finner vi Marion Cotillard, som i både To dager, en natt og The Immigrant har gitt liv til hardt kjempende kvinner på kanten av tilværelsen.

Ellers er det verdt å merke seg at amerikansk film står sterkt, på tross av alle diskusjonsfremmende artikler om et Hollywood i krise. Nord-Amerika er også representert sterkt med to tungt listerepresenterte kanadiske filmer – med Cronenberg og Dolan i toppform er både veteran og talent representert godt derifra. Europeisk film er i enda større grad enn amerikansk film en kilde til debatt – for vår avhengighet av statlige subsidier fremprovoserer alltid noen nervøse kronikker om “ståa” i en gitt europeisk filmkultur. Men når vi følger Montages-listenes empiri er det ikke bare Dardenne-brødrene som bærer fanen; her finnes gledelige nordiske lyspunkter som Nymphomaniac, En due satt på en gren.. og Turist, samt lovende takter i Storbritannia og ikke minst Polen, som med Pawlikowskis Ida kanskje ser glimt av en ny generasjon på vei opp.

Nedenfor følger Montages’ “samleliste” – et supplement til de individuelle listene – der vi under ett erklærer Montages’ 2014-favoritter. Vi har helt enkelt regnet sammen summen av filmenes plassering på de individuelle listene – ispedd noen redaksjonelle justeringer til slutt – for dermed å indikere hva som er konsensus innad i Montages. Feilmarginen er imidlertid betydelig; noen filmer er høyt representert på bare noen få lister, men uteblir fra andre. Ikke nødvendigvis fordi filmene er valgt bort, men fordi det kan være få som har fått anledning til å se nettopp disse. Andre titler kommer kanskje litt høyere på samlelisten fordi de er sett av de fleste i staben, og dermed har lettere for å få poeng – selv om de ikke fikk noen førsteplasser.

Forbeholdene tatt i betraktning gir den oppsummerende samlelisten nedenfor likevel et godt bilde på hva filmåret 2014 kunne by på, og alle filmene nedenfor anbefales varmt av oss i redaksjonen.

 *

1. The Wolf of Wall Street av Martin Scorsese
2. Gone Girl av David Fincher
3. Interstellar av Christopher Nolan
4. Nymphomaniac av Lars von Trier
5. Mamma av Xavier Dolan / Boyhood av Richard Linklater
6. The Grand Budapest Hotel av Wes Anderson
7. Under the Skin av Jonathan Glazer
8. Vintersøvn av Nuri Bilge Ceylan
9. Snowpiercer av Bong Joon-ho
10. Maps to the Stars av David Cronenberg

Til slutt vil vi benytte anledningen til å takke våre trofaste lesere gjennom året som er forbi. Godt nytt filmår og takk for det gamle!

*

Delta gjerne i samtalen om årets utvalg – alle enkeltlistene deler ett og samme kommentarfelt (nedenfor). Filmåret er i våre lister beregnet ut fra norske kinopremieredatoer, og/eller rett-på-video-lanseringer/festivalpremierer. Om få dager vil vi som vanlig publisere en episode av Filmfrelst, der vi diskuterer listene og årets beste filmer.

Denne saken har 13 undersaker:

Hopp rett til

Neste:  Atlis topp 20, 2014»

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 26 kommentarer

  1. Henrik sier:

    1. Boyhood
    2. Blue Ruin
    3. Force Majeure / Turist
    4. Gone Girl
    5. Blind
    6. The Wind Rises
    7. The Imitation Game
    8. Snowpiercer
    9. Under The Skin
    10. Interstellar

  2. Dag Sødtholt sier:

    Jeg fikk ikke sett nok filmer i 2014 til å være med på listen denne gangen, men kimer bare kort inn at det var fire filmer som gjorde spesielt inntrykk: Interstellar, Gone Girl, Maps to the Stars og Girlhood. Ida en meget sterk runner-up. (Ikke sett Hotel Budapest.)

  3. Mats Bjørkøy sier:

    1 – Calvary
    2 – The Grand Budapest
    3 – The Raid 2
    4 – The Babadook
    5 – Blue Ruin
    6 – Snowpiercer
    7 – Nightcrawler
    8 – Edge of Tomorrow
    9 – Legofilmen
    10 – Boyhood

    Ikke 100% sikker på rekkefølgen.

  4. ANDERS sier:

    Mekker dere også sammen en podcast om årets beste filmer, eller? Hadde vært stas!

  5. Joakim sier:

    1. Leviathan
    2. Her
    3. Nymphomaniac, Vol 1+2
    4. Under The Skin
    5. Boyhood
    6. Nightcrawler
    7. Gone Girl
    8. Force Majeure (Turist)
    9. Blind
    10. Starred Up

    Honorable mentions
    Birdman, Interstellar, In Order of Disappearance, Blue Ruin, Snowpiercer, Wolf of Wall Street, Dallas Buyers Club, Grand Budapest Hotel

  6. thomas sier:

    Mye amerikansk.

  7. Takk for disse gode eksempler som vi tar til valg til Sesams vårprogram.
    Vi har innledd samarbeid med Det Norske Blåseensemble om improviserte filmkonserter. Det ble Nosferatu i høst. Svært vellykket kunstnerisk. Hvilke film syns du vi skulle foreslå DNBE i år. Visst hadde dr Mabuse o.l. vært interessant men noe mer lyriskt utenom horror hadde vært bedre som variasjon. Sesam fyller 10 år den 5/5 og den 6/5 har vi filmkveld. Vi skulle gjerne vilje at du kom da og presenterte en film du valgt til oss.
    Gott Nytt Filmår og glad hilsen.

    • Hei Carl Anders,

      Morsomt at dere har fått til et samarbeid med blåseensemblet! Kanskje «Mannen med filmkameraet» av Dziga Vertov kan egne seg? Michael Nyman har komponert nydelig musikk til den.

      Hadde vært hyggelig å ta en tur i forbindelse med jubileet i mai!

    • Dag Sødtholt sier:

      Vanskelig å finne noe mer lyrisk enn Sunrise av F. W. Murnau kanskje?

  8. Magnus Høiby-Nikolaisen sier:

    Jeg fikk ikke sendt inn min toppliste i tide, så jeg slenger den ut her :-)

    1. Mommy
    2. Vintersøvn
    3. Vinden stiger
    4. Turist
    5. Interstellar
    6. Nymphomaniac
    7. Nebraska
    8. Boyhood
    9. 12 Years a Slave
    10. The Wolf of Wall Street
    11. Snowpiercer
    12. Gone Girl
    13. Bellas mariposas (Pretty Butterflies)
    14. Gjenforeningen
    15. Tom at the Farm
    16. Mot naturen
    17. Natt til 17.
    18. Still the Water
    19. Miraklene i Toscana
    20. The Grand Budapest Hotel

    Årets oppskrytte: Under the Skin

  9. Robin sier:

    Egentlig bare Interstellar og The Grand Budapest Hotel som var store filmopplevelser for meg i 2014. Gone Girl og Transcendence skuffet stort.

  10. Godt å se at Lars Ole og Thor Joachim har The Guest på listene sine, dog litt langt nede i mine øyne. Kontroversiell kommentar: The Guest er fjorårets mest kompromissløse film; den er så rendyrket kul fra start til slutt, og er 110% klar over det selv. Den bare kjører og kjører og kjører på med synth-pop, fantastisk morsomme dialoger og to hovedkarakterer som komplimenterer hverandre perfekt – både som unge skuespillertalenter, men også attraktive personer. Det høres kanskje kynisk ut, men The Guest vet at både Dan Stevens og Maika Monroe er uhyre pene mennesker, og er ikke redd for å spille på det.

    Nå ble det et ekstremt hyllende avsnitt over, men det er likefult ikke den som troner på toppen av listen min (der ligger nok Mommy, om ikke noe skulle endres de kommende ukene). Har fortsatt et par filmer jeg må få sett før min liste blir publisert, men Mommy, Whiplash, Verden Venter og The Guest er sikre plasser langt oppe. It Follows også forsåvidt, om vi får lov å jukse litt.

    • Ja, i ettertid ser jeg at jeg kanskje har satt THE GUEST litt lavt ettersom jeg faktisk hadde mer fornøyelse av den enn et par titler over. Men som alltid er det vanskelig å sammenlikne så utrolige forskjellige størrelser. Den var i hvert fall selvskreven på listen.

      Synthpop-soundtracket (som bl.a. inkluderer norske Annie) har fått MANGE spins i spilleren min.

  11. Tobias Strøm-Blakstad sier:

    Boyhood og To Dager, Tre Netter er vel de mest overraskende utelatelsene her, i hvert fall sammenlignet med hva andre steder har klasket opp av lister. Men samtidig opererer dere jo i en norsk tidssone, så da tar jo internasjonale 2013 filmer som Wolf on Wall Street og Nymphomaniac opp noen av plassene.

    Uansett; lista viser at det har vært et fint år for film.

  12. Tom Ole sier:

    Beste filmer:
    1. Hobbiten Femhærerslaget
    2. Dawn of the Planets of the Apes
    3. Gone Girl
    4. Edge of Tomorrow
    5. Lucy

    “300 Rise of an Empire”, “Hercules (Sommer-filmen)” og “22 Jump Street” var overraskende underholdende.

    Skuffende filmer: “Interstellar” og “Annabelle”.

    Verst: “Need for Speed”, “The Legends of Hercules” og “Dracula Untold” (Valgte å ikke se Sandler-film dette året…).

  13. 1. The Wolf of Wall Street
    2. Gone Girl
    3. Interstellar
    4. Nymphomaniac
    5. En duva satt på en gren och funderade på tillvaron
    6. Noah
    7. The Grand Budapest Hotel
    8. Under The Skin
    9. Mommy
    10. The Guest
    11. Boyhood
    12. The Tale of Princess Kaguya/The Wind Rises
    13. 12 Years a Slave
    14. Turist
    15. Lucy
    16. Starry Eyes
    17. Snowpiercer
    18. Only Lovers Left Alive
    19. Winter Sleep
    20. The Babadook

    Boblere: Dallas Buyers Club, Jeune & Jolie, Edge of Tomorrow, Enemy, Blind, Like Father Like Son, Ida, The Raid 2, Dawn of the Planet of the Apes, Joe, Calvary, The Lego Movie, Lone Survivor, The Immigrant, ’71, Godzilla, Blue Ruin, Locke, A Field In England, The Trip To Italy, Two Days One Night, Nebraska, Sorg og glede

  14. Ole Jon Tveito sier:

    Du verden, enig med dere i toppen, stort sett.
    1) The Wolf of Wall street
    2) Snowpiercer
    3) Interstellar
    4) Edge of tomorrow
    5) The imitation game (skjønt 25.desember-premiere blir nesten 2015)
    6) Gone girl
    7) Grand Budapest Hotel
    8) 12 years a slave
    9) Dallas Byers Club
    10) Blind
    Conducta (Behavour) har vel ikke hatt norsk premiere, men ble vest fra Film fra sør. den var 10/10!
    Årets skuffelse: Nyphymaniac 6/10
    Det har da vært et sabla godt filmår!
    Digga også Apes, Noah, Nebraska, Vinden stiger, Natt til 17. og mye jeg ikke har fått sett som jeg ser fram til!

  15. Mikkel Storm Glomstein sier:

    1. Boyhood
    2. Mommy
    3. Pride
    4. Blind
    5. Gone Girl
    6. Interstellar
    7. Turist
    8. Ida
    9. Nebraska
    10. Nymphomaniac
    10. Mot Naturen
    10. Frank

    Årets skuffelser: “En due satt på en gren… ” (stor regissør, dårlig film), “Imitation Game” (ok film som burde vært mye bedre).

  16. Marko B. sier:

    Jeg blir helt trist inni meg når jeg ser at SAMTLIGE har The Wolf of Wall Street på topplistene sine. Utrolig trist. Hva er dette for noe? For det første har den null dybde, det er ikke nødvendig å gi den en dybde den ikke har. Jada, Rise and Fall. Men dere nevner kun ’rise-øyeblikk’ i omtaler, og dere ble sikkert litt lei dere da det hele endte?

    Dette er en film som later å være moralsk men som ikke er det. Og den legger på ingen måte opp til moralske bedømmelser slik man eksempelvis kan finne i Michael Hanekes filmer.

    Dette er heller trist at Scorsese lager slikt oppgulp. Dette er ikke en auteurfilm, men en automatisert produksjon for massen, en regissør som altfor hardt forsøker å være en del av gamet uten å tilføye det noe. (Goodfellas (1990)/Casino (1995)/Wolf of Wall Street – original / remake av den originale / remake av remaken.) Veldig gøy med glamorisering av organisert kriminalitet. (Sopranos og Gudfaren er eksempler på noe som gir dybde i sammenlikning til Wolf of Wall Street)
    Gjennom tre timer hopper filmen fra den ene klisjeen etter den andre. Seeren ser grådighet, dop og sex. Men hvem skal publikummet være?

    Altså dette er en amerikansk (!) film som baserer seg på klisjeer og den amerikanske drømmen (Lars Ole tenker ’more like the American Nightmare.’ Nei! For den vil ikke kritisere et system det selv er bygd opp på)
    Det er ingen dybde i karakterene, og å gi filmen noe dybde vil være for optimistisk – Hadde den hatt dybde så hadde den ikke hatt behov for å utgi seg for å være komedie, da den allerede offentliggjør at det er en parodi?
    Som Deleuze (Fransk filosof og filmviter) skriver, vil kritikk gjennom klisjeer aldri være hensiktsmessig. Dermed vil en kritisk lesning av Wolf of Wall Street også være overflødig og optimistisk: En klisje er verken mer eller mindre enn en klisje, det er en ustanselig speiling, hvor ingenting oppstår.

    Atli, Hva er du liker med at ’stormannsgalskapen, vulgariteten og hedonismen er skrudd opp til elleve’?
    Hvorfor synes du det er morsomt at de eksplisitt gjør narr av Cerebral Parese (som også blir sitert) i hva du nevner som en ’fantastisk’ slapstick-prestasjon?

    Benjamin, hva skiller deg fra NHH/BI-studenten? Du går ikke i dybden her.

    Endre, har du sett Chaplins tale i ’The Dictator’?
    (Nå tenker jeg på hans visjoner. Han hadde revet av seg barten om han så denne filmen. Klisje fra min side, vi liker det jo enkelt)

    Ida, du skriver at dette er en ’kritikk av menneskelig forbrukerapetitt’, men senere ’hyller’ du det å ikke være normal ved å referere til øyeblikk som dverger på blink. På hvilken måte viser du da at du har forstått at dette er en kritikk.
    (Nei, det er ikke selvsagt at det er en kritikk. Belfort har tjent titalls millioner i ettertid på forelesninger fra folk som ser opp til han. Vet ikke om du hørte om finanskrisen og hvordan )

    Karsten, du kan gjerne bruke ’jeg’ – du skriver ankommer ’vi’, med brede glis.
    ’Det moderne Amerika…manifisterer virkelige (men kanskje ubehagelige) sannheter om den kapitalistiske verden vi lever i.’
    Dypt. Du liker jo tydeligvis dette, så hvordan kan dette være ubehagelig? Eller er du først og fremst litt stolt av at du ikke finner det ubehagelig, men at du egentlig innerst inne vil oppføre deg likedan?

    Lars Ole –Du skriver at man skal Scorsese stoler på at publikum selv skal komme med en moralsk vurdering. Jeg ser at du skriver dette, men ser på ingen måte at du har forstått dette. Du digger tydeligvis filmen, og alle de ’umoralske’ gjerningene hovedkarakterene foretar seg.

    Sveinung, ser at du likte Jonah Hills skuespillprestasjon, tør jeg tippe at du også likte ’gjenfødelsen’ av Matthew McConaughey?

    Det virker som om alle dere er litt redde for konformiteten? (Utifra Milgrams tester er Nordmenn de mest konforme i verden, uten at det noen gang vil bli satt spørsmål ved. Pumpe opp olje+Opptatt av miljø – Helst ikke ha noen standpunkter. ’Jammen det er jo viktig å være opptatt av miljø’, men forsøk å se sammenhengen). Kanskje det er janteloven som henger igjen, og opprørskheten mot den, en tankegang som tilsier nå har vi nok penger til å gjøre hva vi vil, uten å tenke på andre, hvor vi kan belage oss på Ayn Rand-filosofi? Det er vel lov til å ha det greit?

    Hvis man ikke er imponert av objektiviseringen av kvinner, dvergkasting, svindle andre mennesker, så er man liksom skinnhellig, misunnelig, et intet, et null.
    At man frykter dette stemplet, og da heller tar del av dette for man frykter for å unngå å bli avvist som er den psykologiske hovedgrunnen til at det eksisterer en konformitet.

    Så kan jeg da trekke en parallell videre til The Dark Knight Rises – (Som også ble nevnt i podcasten) – hvor det er den ene prosenten (altså ikke konformiteten) som reddet Gotham (aka New York City, aka verden) som ble (symbolsk) satt ved Wall Street like etter Occupy Wall Street, som bør være nok påminnelse.

    Sluttscenen i Wolf of Wall Street speiler publikum, hva annet kan en klisje gjøre? Som impliserer at alle, ja, alle vil vinne, og at dette bare kan skje på andres bekostning. (Survival of the fittest er sykt gøy dere! ;) )

    Dere tar del i dobbeltmoralskheten fremhevet i filmen uten å virke nevneverdig berørt. (Og det er jo helt OK, man skal jo akseptere alle for den de er uten å trenge ta noen moralske standpunkter i livet ;) )

    Det hadde vært gøy om dere påpekte skrivefeil i det jeg har skrevet ☺

    • Hvis det er noen trøst, er ikke WOLF OF WALL STREET inne på min toppliste (men derimot nevnt blant de hederlige omtalte). Litt for enerverende for min smak, men ser også kvalitetene som alle andre påpeker.

    • Hei Marko. Helt siden The Wolf of Wall Street hadde amerikansk premiere før jul 2013 har den igangsatt samtaler, og selv om både filmkritikere og publikum rundt om i verden i all hovedsak har omfavnet filmen, er den ikke en favoritt hos alle. Ingen overraskelse at en meningsutveksling om filmen også melder seg her.

      Du er åpenbart ikke spesielt glad i den, akkurat slik det er åpenbart at mange av oss har veldig sansen for den. Vi får tåle å være uenige. Men ved siden av Wolf beskriver vi på tvers av de mange listene en rekke forskjellige filmer, som byr på innsikt i hva annet vi også interesserte oss for i fjorårets filmårgang. Kanskje du også kunne dele en liste over dine 20 favorittfilmer fra filmåret 2014? Jeg spår at det å vite hva slags filmer fra 2014 du likte, vil bidra til å gjøre også en fortsettende dialog om Wolf mer dynamisk.

  17. Tore Andre Øyås sier:

    Marko B: Fantastisk, og takk! :)

    Fantastisk sagt, og takk for påpekelsene, fordi du så tydelig setter fingeren på veldig mye jeg selv (og forhåpentligvis tusenvis av andre) har tenkt både rundt denne filmen, og om regissøren.

    Scorsese og hans “Wall Street” er et kroneksempel på liksomdyp film hvor ALT for mye leses inn i noe som ikke en gang finnes mellom linjene, verken innen manus, filmatisk språk, eller liknende, det skapes hos seeren. Dette kan i mange tilfeller være helt greit, og fullt lovlig, bevares, men det stopper liksom ikke blant fans av denne filmen. Det er forøvrig en like klassisk mannsfilm hvor “kule”,underholdningsbillige elementer, kommers-kritiske og usmakeligheter innen historie og karakterer forsvares med den nevnte liksomdypheten og med påpekelser som konstrueres underveis blant filmkritikere og dem som bare ELSKER Scorsese og hans filmer.

    Det er fullstendig lov å elske dette, men for guds skyld ha baller nok til å også ‘kill your darlings’, særlig når disse ikke engang finnes i filmen folkens.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>