- Montages - https://montages.no -

Montages.no

4:3 – en samtale med fotograf Runar Sørheim om Den lille døden

Av Sveinung Wålengen , 6. desember 2014 i Artikler

På filmfestivalen i Haugesund i august ble eksamensfilmene fra Den norske filmskolen vist samlet, og noen av dem, bl.a. Den lille døden [1], ble også plukket ut til sideprogrammet Next Nordic Generation. Filmen har et oppsiktsvekkende visuelt uttrykk, og Montages tok en prat med fotograf Runar Sørheim [2] om filmen og hans arbeid. (Intervjuet kom på trykk først i Festivalavisa #5 [3], 21. august 2014.)

Den lille døden er regissert av Simon Tillaas [4], etter manus av Johan Fasting. Vi møter 12-årige Julia (Mia Rundfloen) som får menstruasjon for første gang – av alle steder på danskebåten, der hun er sammen med sin far. Faren forsvinner fra lugaren i løpet av natten, og Julia begir seg ut i den farlige voksenverdenen. I løpet av fortellingen gjør hun seg nye erfaringer og opplever forandringer i det trygge livet som barn.

*

Dere har valgt å skyte filmen i 4:3-format, såkalt Academy Ratio [5], som var standard frem til begynnelsen av 50-tallet. Hvilke tanker ligger bak denne beslutningen?

– Vi hadde lyst til å gjøre noe drastisk. Jeg opplever ofte at scope-formatet ikke blir tilstrekkelig utnyttet. Det bærende motivet i filmen er nærbildet av Julia, og nærbildet mister sin kraft hvis det blir unødvendige mengder informasjon på hver side. Wuthering Heights [6] (2011) av Andrea Arnold [7] er et godt eksempel på hvordan den kvadratiske formen styrker nærbildet. Vi ville ikke ha to tredjedeler med tomrom på hver side av Julias ansikt, forteller Sørheim.

– I tillegg er det den nostalgiske faktoren. Jeg får assosiasjoner til familiebilder av det tilnærmet kvadratiske 4:3-formatet. Det er noe som hører barndommen til. Julia går jo også rundt med et kamera på danskebåten og dokumenterer ting som skjer.

«Den lille døden» [8]

Det er Julias blikk vi følger i Den lille døden. Hvordan jobbet dere med skuespilleren for å fortelle historien gjennom hennes øyne?

Mia Rundfloen er en veldig flink skuespiller, men mye handlet om at hun ikke skulle reagere. Vi forholdt oss til ansiktet som en projeksjonsflate, inspirert av blant annet Michael Haneke [9], der ansiktet skulle være “blankt”. I stedet er det foto og lyd som skal bringe frem følelsene. Filmen er på en måte “tilbakeholden pompøs”; den er forsiktig, men det er store og tydelige valg som er gjort.

Filmen føles veldig realistisk, samtidig som enkelte ting er fremhevet gjennom bestemte virkemidler. Slik som nærbildene av en bevegelse som betyr noe, eller saktefilmsekvensen med brannslukningsapparatet som benyttes i gangene, når Julia går rundt alene på båten.

– Virkemidlene tar utgangspunkt i hva Julia føler. Verden gir ikke lenger mening for henne; hun bare betrakter, uten å forstå. Vi lot oss inspirere av blant annet Gus van Sants Elephant [10] i måten man bruker speed ramping til å justere tiden. De visuelle “triksene” må være tilknyttet det emosjonelle. Vi ville gjøre mange av bildene i filmen taktile – en hånd som stryker langs et rekkverk, for eksempel. Filmen er kanskje litt preget av en viss “mote” eller tidsånd innenfor festivalfilmen nå, slik som filmene til Xavier Dolan [11], men vi ser mye film og lar oss dermed også påvirke.

«Den lille døden» [12]

Den lille døden føles uansett unik. Men “far og datter”-, eventuelt “far og sønn”-temaet, er veldig mye anvendt i film de siste årene. Var dere bevisste på å ikke lage enda en “far og datter-film”?

– Ja, den tematikken er kanskje særlig et “norsk filmsyndrom”, så vi ville aktivt unngå å havne i den fella. Men nesten alle filmer har en form for familierelasjon, og det å vokse opp er jo et universelt tema. Vi tenkte at en fraværende mor i Den lille døden ville fortelle mer enn hvis en morskarakter ble skrevet inn i manus.

– Det finnes også seksuell symbolikk i deler av filmen, som i det nevnte brannslukningsapparatet som “går av”. Julia har fått mensen for første gang og danskebåten er ikke det optimale stedet. Opprinnelig skulle vi skyte filmen på et kjøpesenter, og det skulle være to jenter i stedet for én, men det føltes for trygt. Danskebåten er mer trashy og farligere, samtidig som den er en morsom location. Vi hadde åtte innspillingsdager der, og erfarte at matmenyen ikke varierer og at gitaristen bare kan seks sanger.

*

Les også vår gjennomgang av alle de seks 2014-eksamensfilmene [13] fra Den norske filmskolen, og se filmene på NRK Nett-TV [14].

[15]


Artikkel skrevet ut fra Montages: https://montages.no

Lenke til artikkel: https://montages.no/2014/12/43-en-samtale-med-fotograf-runar-sorheim-om-den-lille-doden/

Lenker i denne artikkelen:

[1] Den lille døden: http://www.nfi.no/english/norwegianfilms/search/Film?key=133773

[2] Runar Sørheim: http://www.imdb.com/name/nm4867628/

[3] i Festivalavisa #5: http://www.filmfestivalen.no/festivalavis/article954763.ece

[4] Simon Tillaas: http://www.imdb.com/name/nm5010998/?ref_=fn_al_nm_1

[5] Academy Ratio: http://en.wikipedia.org/wiki/Academy_ratio

[6] Wuthering Heights: http://www.imdb.com/title/tt1181614/combined

[7] Andrea Arnold: http://montages.no/filmfolk/andrea-arnold

[8] Image: http://montages.no/files/2014/12/lilledden.jpg

[9] Michael Haneke: http://montages.no/filmfolk/Michael%20Haneke/

[10] Elephant: http://montages.no/film/elephant/

[11] Xavier Dolan: http://montages.no/filmfolk/xavier-dolan

[12] Image: http://montages.no/files/2014/12/lilledden2.jpg

[13] vår gjennomgang av alle de seks 2014-eksamensfilmene: http://montages.no/82694

[14] på NRK Nett-TV: http://tv.nrk.no/serie/den-norske-filmskolen-eksamensfilmer

[15] Image: http://montages.no/2014/12/43-en-samtale-med-fotograf-runar-sorheim-om-den-lille-doden/denlil/

Copyright © 2009 Montages.no. All rights reserved.