Intet nytt under solen

Intet nytt under solen i Widveys filmbudsjett – kortsiktig fremtid for filmformidling i Norge

Denne uken presenterte den blåblå regjeringen sitt forslag til neste års statsbudsjett, og i forkant har filmbransjen båret på et skjørt håp om at kulturminister Thorhild Widvey ville komme med et langsiktig løsningsforslag vedrørende driftsmiddelkrisen som har rammet norsk filmformidling – og da især filmfestivalene og cinematekene.

Slik ble det ikke. Cinematekene og festivalene må belage seg på et nytt år med engangstilskudd – også kjent som midlertidig krisestøtte eller “redningspakke”. Kulturdepartementet har foreslått et totalbudsjett på 737,8 millionær kroner til Film- og medieformål i 2015 (omtrent identisk sum som i 2014), og uttrykker i budsjettforklaringen et ønske om «at maktspredning og mangfold skal styrkes gjennom desentralisering av beslutninger», som grovt sagt vil si at Norsk filminstitutt blir pålagt et betydelig større ansvar når det kommer til å fordele midler mellom ulike områder, ordninger og tiltak.

Det blir i budsjettet også foreslått store endringer i tilskudd til de regionale filmtiltakene, som blant annet vil ramme FilmCamp i Troms særdeles hardt. Utover dette fremmer Kulturdepartementet at de ønsker at norske filmer skal nå ut til så mange som mulig, og det foreslås derfor å sikre blinde og svaksynte større tilgang med et forslag om å øremerke 200.000 kroner til synstolkning.

Nedenfor vil vi i korte trekk gjennomgå de viktigste endringene på filmfeltet som regjeringen har foreslått i sitt ferske forslag til statsbudsjettet for 2015.

Les vår komplette dekning av filmformidlingsdebatten her.

*

Filmfestivalene og Cinematekene

Thorhild Widvey har altså ikke lagt frem noe løsningsforslag på filmformidlingsaktørenes usikre finansieringssituasjon, men har foreslått et nytt engangstilskudd øremerket drifting av landets cinemateker og festivaler – i denne omgang på 14,5 millioner kroner. Sammenlignet med engangstilskuddet som gjaldt for 2014 er dette en økning på 3,4 millioner. Økningen jevnes dog ut i realiteten, ettersom Film & Kino, som i år har støttet de norske filmfestivalene med 7,5 millioner, ikke har mulighet til å bidra med mer enn 4,2 millioner i 2015.

Under årets utgave av Filmfestivalen i Haugesund inviterte Kulturdepartementet til et innspillsmøte vedrørende regjeringens filmpolitikk. En utredning om den økonomiske tilstanden i norsk filmbransje ble presentert, men da det ble åpnet for kommentarer fra salen, var det flere som etterlyste en tydeligere løsning på de uforutsigbare kår som norsk filmformidling nå holdes i live av.

Kulturminister Thorild Widvey taler. Foto: Haakon Nordvik
Kulturminister Thorild Widvey i Haugesund. Foto: Haakon Nordvik

Den stemoderlige behandlingen av filmfestivaler og cinemateker har vært et hett tema de siste par årene, og etter at det i juni ble klart at Film & Kino vil fase ut all støtte til cinematek- og festivaldrift innen 2016, blinket varsellampene mer urovekkende enn noen gang. I løpet av det siste året har cinematekene og festivalene blitt holdt kunstig i live ved hjelp av den nevnte redningspakken, og den sårt etterlengtede løsningen for en mer permanent finansieringsmodell forventes å bli presentert i løpet av våren 2015, når den nye stortingsmeldingen om film har termin. Filmformidlingskrisen fortsetter altså å være en mørk sky over bransjen inntil videre.

*

Desentralisering av beslutninger

I budsjettet – som kan studeres i detalj her – foreslår Kulturdepartementet at tilskuddene til Diverse filmkulturelle tiltak og Regionale filmtiltak for barn og unge, som tidligere har vært under øremerket beskyttelse av post 78 (Ymse faste tiltak), samt tilskuddene til Innkjøpsordningene for norske dataspill og filmer til bibliotekene og Manuskriptutvikling, som tidligere har vært under post 71 (Filmtiltak m.m.,) skal flyttes under post 50 – som går under den mer generelle betegnelsen Filmfondet.

Dette vil si at tilskudd som tidligere har vært spesifisert av henholdsvis post 71 og post 78 nå vil befinne seg i en sårbar posisjon, ettersom fordelingen av tilskudd mellom de ulike tiltakene ”fritt” kan forvaltes av NFI. Begrunnelsen for endring lyder som følger:

Regjeringen ønsker at maktspredning og mangfold skal styrkes gjennom desentralisering av beslutninger. Det legges derfor opp til at det er Norsk filminstitutt som selv skal fastsette fordelingen av midler mellom de ulike ordningene. Dette representerer også et forenklingstiltak i tilskuddsforvaltningen, samtidig som det gir rom for større fleksibilitet. Med bakgrunn i dette samles nå de fleste av tilskuddene som forvaltes av Norsk filminstitutt på post 50.

Hypotetisk sett betyr dette at deler av de allerede små midlene som tidligere har vært øremerket filmkultur, kan bli beregnet inn i og slukt av fellespotten og i stedet gå til produksjon av norsk film. Ser man på tilskuddene foreslått for 2015, og noterer seg “overflytningen” av milder fra post 78 og post 71 til post 50, vil man kunne regne seg ut til at midlene til produksjon i Filmfondet – som ble kuttet med 32,5 millioner i 2014 – ikke er vesentlig tilbakeført til 2013-nivå i 2015-budsjettet. Det kan “se sånn ut”, og Dagbladet rapporterte økning i filmstøtten i går, men iberegnet forflytningen av midler til filmkulturelle tiltak, er økningen øremerket produksjon marginal.

Montages har kontaktet Sindre Guldvog, direktør ved NFI, for en uttalelse vedrørende regjeringens ønske om desentralisering av beslutninger og hvordan de tenker å arbeide med å bevare rammene for tilskudd til de ulike områdene – og da spesielt midlene som tidligere har vært øremerket filmkulturelle tiltak og regionale filmtiltak for barn og unge. Guldvog hadde følgende å si om saken: «Dette er et ledd i regjeringens program for desentralisering av beslutninger i de offentlige etatene og vi i NFI er komfortable med å utøve denne rollen. De totale rammene for filmområdet er satt gjennom statsbudsjettet. Vår oppgave er å bruke disse midlene slik at de samlet sett gir størst mulig effekt for filmområdet. Det er foreløpig ikke truffet beslutninger om fordelingen.»

Det er også verdt å merke seg at det ikke avsettes midler til filmområdet i budsjettet for Den kulturelle skolesekken i 2015, hvilket innebærer at barn og unge på skoler rundt omkring i landet mister tilbudet som innebærer filmvisninger med undervisningsopplegg i etterkant. Film blir det eneste området under Den kulturelle skolesekken som forsvinner. Det virker underlig at en uttalt skole- og kunnskapsorientert regjering kutter på et slikt område, og styreleder i Film & Kino, Knut Even Lindsjørn, reagerer sterkt, og melder at organisasjonen vil diskutere avgjørelsen i forbindelse med Stortingets behandling av Statsbudsjettet.

*

De regionale filmtiltakene

Hva angår de regionale filmtiltakene foreslår departementet blant annet å kutte tilskuddet til Østnorsk og Sørnorsk filmsenter med henholdsvis 302.000 og 366.000 kroner, for så å øke støtten til blant andre Viken, Midtnorsk og Vestnorsk filmsenter med henholdsvis 355.000, 430.000 og 1.374.000 kroner. De ulike regionale filmfondene vil i nokså jevn grad få et økt tilskudd, med unntak av FilmCamp i Troms, som rammes av et dramatisk kutt på 915.000. En reduksjon som utgjør i overkant av 35 prosent, sammenlignet med tilskuddet de mottok i fjor.

Daglig leder i FilmCamp, Kjetil Jensberg, reagerer med skuffelse, og uttalte bl.a. følgende til NRK denne uken: «I fjor fikk vi en økning, også får vi et dramatisk kutt i år. (…) Det vil ha minst like stor betydning for bransjen rundt oss. De mister oppdrag som ville vært knyttet til filmene.» FilmCamp, som eies av en rekke kommuner i Troms, har blant annet huset norske produksjoner som Nord, Død Snø og Kautokeino-opprøret, og internasjonale filmer som Rare Exports og Far North. I budsjettprogrammet utdypes det at midlene til regionale filmsentre «tildeles etter kriterier som ble fastsatt i 2012» og at «2015 er det første året kriteriemodellen fullt ut legges til grunn for fordeling av midler».

*

Den norske filmbransjen blir altså nødt til å smøre seg med tålmodighet frem til våren 2015, i påvente av stortingsmeldingen om film – som forhåpentligvis inkluderer kloke og produktive nye initiativer. En permanent finansieringsmodell for festivaler og cinemateker, samt en helhetlig visjon for støtten til norsk filmformidling, er noe av det viktigste. Årets forslag inneholder altså desentralisering av beslutninger, nedleggelse av filmområdet under Den kulturelle skolesekken, og drastiske endringer i tilskuddene til regionale filmtiltak… Det gjenstår å se hvilke konsekvenser endringene vil få for den norske filmbransjen, men 2015 blir utvilsomt et år preget av usikkerhet for mange aktører.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>