Lisa Loven Kongsli

Gjennombrudd på skiferie – en samtale med skuespiller Lisa Loven Kongsli om Turist

Ruben Östlunds kritikerroste Turist hadde premiere i Un Certain Regard-programmet i Cannes, og tar et oppgjør med den skandinaviske kjernefamilieidyllen. Filmen er aktuell på norske kinoer, og Lisa Loven Kongsli briljerer i den kvinnelige hovedrollen. Vi har snakket med skuespillerinnen.

Etter den merksnodige debuten Gitarmongo i 2005, har Ruben Östlund etablert seg som en av Skandinavias mest egenartede og konfronterende filmskapere. Hans store gjennombrudd ble De ufrivillige, etterfulgt av kontroversielle Play, som på hver sin måte tematiserer gruppedynamikk – med satirisk snert. Turist fortsetter diskusjonen i en setting der kjernefamilien plasseres under lupen.

Idet et snøskred kommer i retning mor, far og to barn på skiferie i Alpene, forlater faren bordet i hui og hast – uten å vise omsorg for familien. Når katastrofen uteblir og alle kan gå tilbake i feriemodus, må ekteparet analysere situasjonen. Hvorfor forventer vi at mannen instinktivt skal beskytte sine nærmeste? Kan man diktere hvordan noen bør reagere i en slik situasjon?

Lisa Loven Kongsli har tidligere gjort mindre biroller i norske filmer som Knerten, Fatso og Kompani Orheim. Vi satt oss ned med Loven Kongsli for å snakke om prosessen frem mot innspillingen av Turist og samarbeidet med Ruben Östlund.

*

Benjamin Yazdan: Så, for å starte med starten, hvordan ble du involvert i Turist?

Lisa Loven: Jeg ble oppringt av castingansvarlig Katja Wik i august 2012, og fikk tilsendt manuset over et halvt år før vi begynte å filme, i mars året etter. På dette tidspunktet hadde Ruben Östlund jobbet med manuset i omlag to år.

BY: Östlunds forrige film Play (2011) vant Nordisk råds filmpris den høsten, og skapte mye kontrovers. De ufrivillige (2008) var også kvass, men ikke på samme måte.

LL: Ja, den har en slags herlig ironi over seg, et satirisk blikk. Det som er så fint med Ruben er at han evner å le av ting som egentlig er veldig trist. Han igangsetter prosesser hos tilskueren. Jeg må innrømme at mitt ”Robin Hood”-mission ved å bli skuespiller er å fortelle historier som vekker noe hos publikum, som får en til å trekke pusten en ekstra gang.

BY: Da er jo Turist midt i blinken. Östlund viderefører den tematiske røde tråden fra sine tidligere filmer, og maler et slags skyggebilde av Skandinavia i dag, bak hele D2-fasaden. Og Östlund er ikke akkurat forsiktig – han drar diskusjonen veldig mye lengre enn mange andre.

LL: Ja, denne filmen er veldig kritisk til den moderne mannsrollen og kjernefamilien. I grunnen tar filmen et oppgjør med hele vårt typiske levesett. Alt dette med kjønnsroller, likestilling og nyfeminisme kan stå i fare for å bli møtt med et eneste stort gjesp her hjemme i Skandinavia, med de kanskje mest likestilte landene i verden. Men jeg er veldig spent på mottakelsen i Midtøsten, for eksempel – der vil filmen antageligvis oppfattes som langt mer kontroversiell.

BY: Östlund skriver seg også inn i en nyere skandinavisk tradisjon – jeg tenker kanskje først og fremst på Knausgård.

LL: Ruben er veldig opptatt av Knausgård!

Lisa Loven Kongsli som Ebba i «Turist» og regissør Ruben Östlund.
Lisa Loven Kongsli som Ebba i «Turist» og regissør Ruben Östlund.

BY: Östlund har fortalt at han egentlig hadde forestilt seg en svensk skuespiller i rollen som Ebba, men at han ombestemte seg etter at du hadde vært på audition. Hvordan opplevde du castingprosessen?

LL: Etter prøvespillingen, fikk jeg beskjed om at Ruben & Co. ville gi lyd fra seg i løpet av noen måneder. Der og da skjøv jeg det hele litt i fra meg, og dro til Paris med kjæresten min. Så fikk jeg plutselig en telefon av Ruben, bare to uker etterpå. Han spurte om jeg kunne komme til Stockholm for å prøvespille mot ulike Thomas-kandidater.

BY: For da var rollen din besatt?

LL: Nei, han hadde ikke bestemt seg helt ennå. Alt med Ruben går veldig nøye for seg – ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

BY: Akkurat som i filmene hans – hver eneste kamerainnstilling preges av streng presisjon.

LL: Jeg skulle prøvespille mot åtte ulike potensielle Thomas-roller i løpet av to dager, i flere timer med hver kandidat. Det var helt nytt for meg med en slik type castingprosess, og jeg ønsket å gi alt overfor alle kandidatene. Innimellom seansene dro Ruben meg med på en indisk restaurant, og jeg torde ikke å spise halvparten av det vi fikk servert engang, i frykt for å bli utslitt av maten. En uke etterpå kunne Ruben bekrefte at jeg hadde fått rollen som Ebba. Jeg holdt på å besvime av glede under den telefonsamtalen!

BY: Dere begynte å opptakene av filmen i mars 2013?

LL: Ja. Vi tilbrakte én måned i alpene. Det var veldig fint at vi gjorde det på den måten – da fikk vi hele eksteriør-delen på plass, og fikk muligheten til å bli godt kjent med hverandre og miljøet vi skulle være i. Vi filmet én scene hver dag under opptaksperioden, så de involverte måtte spisse alle blyantene i pennalet hver dag. Ingenting kunne bli overlatt til tilfeldighetene. Ruben krever tusen kilometer i timen hele veien av skuespillerne sine. Hver kveld var det bare å stupe rett i seng, for å stå opp neste morgen og dra på seg gummistøvler og superundertøy. Du kan jo bare tenke deg hvordan det er å bruke samme superundertøy i et halvt år!

BY: Å skyte så og si hele filmen på ett og samme sted må ha skapt en god følelse av kontinuitet?

LL: Ja, vi levde jo praktisk talt i fiksjonsuniverset, siden vi ble innlosjert på hotellet til Petter Stordalen, der mesteparten av handlingen foregår. Opprinnelig tenkte vi at disse karakterene skulle være Sverigedemokrater! Vi la det ikke helt vekk, men Ruben ønsket at vi ikke skulle bli for artsy eller personlige – at vi optimalt sett burde fremstå som noen slags Playmo- eller pappfigurer. Dette for å gjøre dem så universelle og relaterbare som mulig.

Turist
Snøskredet som igangsetter dramaet i «Turist».

BY: Som vi har vært inne på, utforsker filmen den skandinaviske mannsrollen, men han forsøker å se det gjennom kvinnens blikk – Ebba blir ikke redusert til en birolle.

LL: Sånn sett tror jeg Turist kommer til å oppleves som en veldig frigjørende film for jenter å se. Ikke fordi mannen blir hengt ut, men fordi det er tre fantastisk gode kvinnelige rollefigurer i filmen, som på hver sin måte gestalter “den moderne kvinnen”.

BY: Hva tenker du om fremstillingen av kvinner i norsk film? Havner de ofte i bakgrunnen?

LL: Da jeg var på førpremieren til Oslo, 31. august (2011), spurte jeg om hvorfor Anders Danielsen Lies rollefigur må være en mann. Jeg er lei av at det aldri kommer et portrett av en kvinne som står overfor de samme utfordringene som jeg har i mitt liv. Jeg har vanskelig for å relatere meg til alle disse “gutteklubbene” fra Oslo som fremstilles på film – det blir for fjernt. Nå som jeg gjør en del intervjuer i forbindelse med Turist, forsøker jeg å understreke at det nettopp er Ruben Östlund som har skrevet disse kvinnekarakterene. Man må slettes ikke være kvinne for å skrive en god kvinnelig rollefigur.

BY: Vi sliter jo med den foreldede, men stadig dominerende tanken om at kvinnelitteratur er en egen greie, litteratur skrevet for og av kvinner – og at litteratur skrevet av menn relaterer seg til det universelle.

LL: Nettopp. Jeg identifiserer meg jo ikke nødvendigvis med den såkalte kvinnelitteraturen.

BY: Men tilbake til Turist – du snakker naturlig nok norsk i filmen. Måtte dialogen omskrives etter at du fikk rollen?

LL: Originalmanuset jeg fikk tilsendt av Ruben var på svensk, så jeg ble nødt til å omskrive alt. Før innspillingen kommuniserte jeg med Johannes Kuhnke på Skype hver dag, slik at vi kunne lære hverandre å kjenne; bli ordentlig kjent med hverandres blikk, rytme og språk.

Johannes Kuhnke og Lisa Loven Kongsli.
Johannes Kuhnke og Lisa Loven Kongsli.

BY: Turist kan vel sies å være mer karakter- og skuespiller-drevet enn Östlunds tidligere filmer, men samtidig tungt forankret i konkrete situasjoner. Han har fortalt at det er handlingen som skal drive filmen framover, at det som skjer der og da i bildene er viktigere enn rollefigurenes bakgrunn.

LL: Ja, men vi skuespillerne snakket mye om hva som har ledet opp til situasjonen i filmen, og presenterte tankene for Ruben. Han lot seg underholde, men brydde seg ikke stort om denne konteksten. Såfremt Ruben forstår at vi har skjønt en scene, slipper han imidlertid halsbåndet, og vi får lov til å løpe rundt på egen hånd. Vi fikk tidlig beskjed om å si ifra hvis vi ønsket å foreta endringer i manus, med nye ideer.

Ruben er veldig opptatt av YouTube, at vi sitter der og ser klipp etter klipp hvor vi vet hva som skal skje. Vi blir sittende fordi vi vil se hvordan det foregår; på akkurat hvilken måte fyren blir bitt av en bikkje i skrittet osv. Ruben har vært veldig åpen om hva som skal skje i filmen i intervjuer – det kommer et snøskred, mannen løper og forlater kone og barn. På den måten har mange tilskuere fått en klar idé om hva de skal se, men vært spente på hvordan det hele skal forløpe seg.

Scenen med snøskredet filmet vi forresten i en svett gymsal, like stor som Ekeberghallen. Vi stod der i full skiutrustning, med masse lys på oss, mens papirsnø ble skutt ut fra alle sider og enorme høyttalere gav fra seg smell på smell – for å gjøre skredet så nærværende som mulig. Barna ble kjemperedde! Morsomt nok var det en av statistene – en eldre kvinne på over seksti – som aldri klarte å løpe for livet i den scenen. Hun klarte simpelthen ikke å bevege seg raskt nok. Du kan tenke deg hvor omstendelig det ble. Først øvde vi inn alt i tre dager; alt skulle skytes i én tagning, og det tok to timer å rydde opp all pappmasjéen etter hvert opptak. Men denne statisten ble altså sittende, hver eneste gang. I grunnen er det en naturlig reaksjon, å bli sittende, låst av skrekk. Så til slutt valgte Ruben å la det bli slik i den ferdige filmen.

BY: Snøskredet som utløser konfliktene fungerer på en måte som en metafor for filmens møte med publikum.

LL: Ruben har gått inn for å øke skilsmissestatistikken, vise filmhistoriens største snøskred og minske turismen til Alpene. Det er hans overordnede mål med filmen. Det blir interessant å se hvordan mannlige tilskuere blir truffet av filmen. Normene rundt hvordan en mann er satt til å oppføre seg i gitte situasjoner, som i en krise, synes å være langt strengere hos eldre generasjoner – kanskje noen av disse vil reagere med forferdelse når de ser filmen? Jeg tror vi som er yngre er mindre bundet av kjønn, og i stand til å le godt av situasjonen.

En svensk journalist skrev på Facebook at han møtte veggen, og at Turist gav et veldig godt bilde på alle forventninger som knyttes opp mot mannen. Filmen ga ham en anledning til å fortelle om hvor tøft det er å måtte innfri, etter å ha sittet hjemme i bokseren og glodd i veggen i månedsvis. Ellers er det interessant at nesten ingen anmeldere har gjort et poeng ut av at Ebba også forlater mann og barn, da hun løper ut av bussen mot slutten av filmen – hun gjør jo akkurat det samme som Thomas, i en situasjon som er like truende og farlig. Det er det merkelig nok ingen som snakker om.

BY: Kan du fortelle litt om hvordan det var å presentere filmen i Cannes?

LL: Jeg fikk sjokk da festivalen bekreftet at vi skulle delta i Un Certain Regard-seksjonen. Samtidig hadde jeg på en eller annen rar måte forberedt meg på å dra til Cannes. En venninne satt våken hele natten før jeg skulle dit og sydde kjole – det hele var jo et skikkelig Askepott-opplegg. Plutselig satt jeg der i suiten til Dior med hele familien og nyfødt datter, mens jeg ble striglet til fest. Jeg måtte virkelig skjerpe meg for å ha bakkekontakt – det var noe drømmeaktig over det hele. Det tok vel førti minutter før jeg i det hele tatt klarte å lene meg tilbake i setet under premierevisningen.

BY: Filmpremierer i Cannes er vel noe helt eget – der kan man bli møtt med buing dersom filmen ikke faller i smak hos publikum.

LL: Heldigvis visste jeg ikke om risikoen for buing på forhånd. Da filmen endelig var ferdig og hele salen begynte å klappe, var jeg et fullstendig følelsesvrak som nybakt mor med adrenalin til tusen. Tårer i øyekroken er jo én ting – jeg kunne fort ramlet over i strigråt av hele opplevelsen, så overveldende var den.

BY: Rollen din som Ebba i Turist må kunne anses som ditt gjennombrudd, både i Norge og internasjonalt. Hva nå? Hvilke planer har du fremover?

LL: Akkurat nå har jeg spilt jeg en liten rolle i en ny norsk tv-serie som heter Okkupert. Ellers er jeg veldig fornøyd med å være i mammarollen akkurat nå – og har lyst å være der så lenge som mulig. Forhåpentligvis kan jeg fortsette dette eventyret med nye spennende roller, som fortsetter å gi meg utfordringer. At det blir noe mer enn «bare en jobb»; at jeg kan være med på å fortelle de historiene jeg selv vil se på kino.

Jeg tror på tanken om at skuespillere ikke bare er utøvende kunstnere, men også skapende kunstnere. At man ikke bare sitter på gjerdet og venter på hva som skal komme, men aktivt bidrar til å igangsette og gjennomføre prosjekter selv.

*

Ruben Östlunds Turist mottok juryens pris i sideprogrammet Un Certain Regard i Cannes, og går nå på norske kinoer.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>