Foto: Haakon Nordvik

Film som kilde til nye perspektiver – idéfilmens vilkår diskuteres i Haugesund

Haugesund 2014: Hva er en «idéfilm»? Spørsmålet fikk ikke et endelig svar under idéfilm-seminaret på Den norske filmfestivalen i Haugesund i går, men det var nettopp evnen til å utfordre konklusjonene som ble fremhevet som en felles kvalitet hos paneldeltagerne Eskil Vogt, Liv Ullmann og Erik Poppe.

De tre filmskaperne satt i panelet sammen med ordstyrer og filmkritiker-nestor Per Haddal. Debatten handlet om hvordan regissørene jobbet med utfordrende ideer av forskjellig art, som utgangspunkt for sine filmfortellinger; ideer som kan gi publikum nye perspektiver, men også skape en ny bevissthet hos regissøren selv. Felles for de tre nokså ulike filmskaperne var det personlige som grobunn for ideene; tanker og ønsker som vokser ut av noe som på en eller annen måte ligger dem nært.

Film som bearbeiding av virkeligheten

«Filmene dine handler ofte om kvinners reise gjennom livets kronglete kratt», antydet Haddal overfor Frøken Julie-aktuelle Liv Ullmann. Regissøren og skuespillerinnen sa seg enig i at det finnes en rød tråd mellom kvinneskikkelsene i filmografien hennes – at de kjemper for å bli iakttatt, sett og hørt. «Frøken Julie er for eksempel et menneske som ikke kan gjøre et valg, i motsetning til de to andre rollefigurene Jean og Christine», sa Ullmann. Under seminaret snakket hun også om den potensielle filmatiseringen av datteren Linn Ullmanns roman Nåde, som handler om aktiv dødshjelp. «Michael Haneke laget en mesterlig film om temaet i Amour, men den er kald – jeg vil gjøre en film som er varm», slo Ullmann fast.

Erik Poppe fremhevet kunstens muligheter til å bearbeide virkelige hendelser, hentet fra kunstnerens eget liv. Regissøren brukte drapet på fetteren som utgangspunkt for deUsynlige (2008). «Jeg ble nysgjerrig på drapsmannen – hvem var han og hva tenkte han i ettertid? Jeg kontaktet ham med tanke på en film, og det ble en historie om et drapsoffers familie og om han som utførte drapet». Poppe mente det var svært viktig med et materiale som ligger ham personlig nært, når han skal jobbe med en film i 4-5 år. I lys av deUsynlige ble ordet gitt til etikkprofessor Paul Leer Salvesen og biskop Erling Pettersen, som blant annet fortalte om sine erfaringer med film og kunst som hjelpemiddel, under sjelesorg og bearbeiding av fortiden.

Liv Ullmanns «Frøken Julie».

Kvalitetsfilmens kår i kinomarkedet

Seminaret dreide seg etter hvert fra det kunstneriske ved idéfilmen over til dens kår i kinomarkedet. Programdirektør Christin Berg ved Oslo Kino utvidet begrepet «idéfilm» til «kvalitetsfilm» i sitt innlegg, og forsikret publikum om at det ble vist like mye kvalitetsfilm i Oslo som tidligere. «Filmene fortsetter å gå på kino i Oslo så lenge publikum vil se dem. Men det er viktig å fylle den største salen på Colosseum også, slik at man kan vise de smalere filmene. På mindre steder i Norge er det vanskeligere å få finansiert visninger av kvalitetsfilm – distributøren og kinoen må samarbeide tett», sa Berg.

Eskil Vogts Amanda-prisvinnende Blind ble trukket frem av regissøren selv som en film det er vanskelig å selge, på grunn av dens uforutsigbare karakter. «Jeg likte å lage en film som tok mange nye, uventede vendinger. Man vet ikke på forhånd hvordan hovedpersonen i filmen utvikler seg, men kommer lenger og lenger inn hodet hennes.» Paneldeltagerne var samstemte i at man som filmkunstner ikke må rette seg for mye etter kinomarkedet, selv om Poppe poengterte det store ansvaret som ligger hos filmskaperne selv.

Nedprioritert filmkunst

Det var også bred enighet om at filmkunsten er kulturpolitisk nedprioritert i Norge, og Liv Ullmann etterlyste deltakelse fra en seminarfraværende kulturminister. «Det er viktig å kunne se film sammen i kinomørket og få nye opplevelser i vår utrygge verden; film laget av unike mennesker, om unike mennesker», sa Ullmann, som fortalte at hun var stolt av å være del av en så viktig bransje som filmbransjen.

I dag avholder Kulturdepartementet et innspillseminar om regjeringens filmmelding i Maritim Hall i Haugesund, der filmformidlingen i Norge også vil bli diskutert. Vi kommer tilbake med dekning av dette arrangementet i morgen.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 1 kommentar

  1. Michael wynn sier:

    Ikke akkurat disse filmene jeg tenker på når jeg hører ordet “ide-film”. Tanken går til allegorier, som animal farm og filmer om utopier og den slags. For at jeg skal mene at noe er en “ide-film” så må den overhengende ideen være mere fremtredende enn karakterene.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>