Kortfilmfokus: I samarbeid med Norsk filminstitutt ^[1] har Montages i sommer gleden av å by på visninger av fem utvalgte norske kortfilmer, som alle er inkludert på den ferske DVD-utgivelsen Norsk Kort 2014 ^[2].

Et evig sukk i norsk filmbransje lyder omtrent slik: «Hvem er kortfilmene til for?» Det er et forståelig spørsmål, men også passivt. Kortfilm er ofte et fantastisk presist og levende format, og her til lands har vi en tradisjon for å lage glimrende kortfilm. (Årlige festivalsuksesser, samt Oscar- og Gullpalme-nominasjoner, indikerer noen av resultatene.)

Norsk kortfilm skiller seg ganske radikalt fra norsk spillefilm. I det kortere formatet briljerer ofte filmskapere med originale ideer, utfordrende tematikk og lekne visuelle løsninger, som vi i norske spillefilmer ser for lite av. Dessuten vaker det mange interessante regitalenter like under overflaten av norsk filmkultur, som foreløpig kun jobber med kortfilm. Men dessverre er visningsarenaene få, og publikum ofte ikke klar over at de finnes. Internett er arenaen der folk flest ser mest kortfilm, men her er det trangt om plassen – og mange av de gode kortfilmene når ikke ut forbi «bransjen».

^[3]Derfor er Norsk Kort, denne årlige kortfilmutgivelsen fra Norsk filminstitutt, en veldig viktig markør. Her samles noe av det fremste fra det norske kortfilmåret, og regissørene får anledning til å bli synligere ut mot et større publikum. For første gang samarbeider Montages og filminstituttet i år om å gi noen av disse kortfilmene en ekstra synlighet. Vi skal i sommer vise fem filmer fra Norsk Kort 2014 her på Montages, og disse er valgt ut etter et spesielt fokus.

Kortfilmåret 2013, som årets utgivelse representerer, bød nemlig på en god porsjon mørke – ofte herlig sjangerutforskende filmer, som med groteske og absurde grep tilfører norsk filmkultur mange variasjoner av uhygge. Fra renskåren skrekk og gru til monsteranimasjon for barn.

Vi presenterer én film av gangen, fem totalt, gjennom sommeren. Hele utgivelsen, med totalt 22 kortfilmer i alle mulige sjangre og variasjoner, er til salgs på Norsk filminstitutt sine nettsider ^[4].

*

Se Frank Mosvolds Bendik & monsteret

Å ikke bli sett og akseptert for den man er, kan ødelegge oppveksten. I Bendik & monsteret ^[5] blir vi kjent med Bendik, en spinkel gutt som leker med dukkehus på rommet sitt, og som ikke lever opp til forventningene om maskulinitet som stilles av hans nye stefar, muskelbunten Freddy, som gaper av glede over de nye boksehanskene han har kjøpt til husets håpefulle. Bendiks entusiasme over alt dette røffe er fraværende. Samme kveld støter han på et rosa og oransje monster, med snille øyne og butte tenner, som ikke klarer å skremme noen – slik det er meningen at han skal. I virkeligheten drømmer han om å bli smørsanger, for å kunne få utløp for sitt skjulte talent, men dessverre er han fanget i monsterrollen, som han ikke finner noen vei ut av. Møtet mellom de to skal bli forløsende for begge parter.

^[6]Frank Mosvold ^[7]s film ble nylig vist på Palm Springs Shortfest i USA, og tok med seg publikumsprisen for beste animerte kortfilm. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor, for Bendik & monsteret fungerer på mange plan, både som en tankevekkende fortelling om identitet og som et spennende eventyr for barn, der bruken av (digitale) lys og skygger antakeligvis skaper grøsninger på ryggen hos dem som enda ikke har blitt utsatt for så mange skremsler på film. Animasjonen er nydelig, med sitt Pixar-aktige design (det er umulig å ikke tenke på Monsterbedriften ^[8]) og plettfrie håndverk; her er det åpenbart at man har arbeidet med et relativt høyt budsjett, og at alle involverte har hatt en stor kjærlighet til og respekt for prosjektet.

Og det har heller ikke blitt en hvilken som helst «artig» animasjonssnutt, av typen man så skuffende mange av under årets kortfilmfestival i Grimstad. Nei, Bendik & monsteret handler om noe. Frank Mosvold er homofil og har tidligere laget flere filmer om temaet – ikke minst den hyllede Kysset som fikk snøen til å smelte ^[9]. Det skal ikke så mye fantasi til for å tenke på monsteret i skapet som et bilde på mennesket i skapet, som trenger bekreftelse og varme for å kunne tre ut av forskansningen. På den måten blir Bendik & monsteret, som er basert på en barnebok av Arne Svingen ^[10], også en personlig film.

Speilingen mellom det myke monsteret og den spede gutten, som begge opplever frykt og fremmedgjøring i møte med forventninger om å utspille forutbestemte roller, gjør Bendik & monsteret til en treffende samfunnskommentar. Her er det mye å snakke om for hele familien, så vi krysser fingrene for at den kan vises som forfilm på kino i løpet av året, og på den måten nå ut til et større publikum.