Godzilla

Filmfrelst

Filmfrelst #148: Gareth Edwards’ Godzilla

Filmikonet Godzilla så dagens lys første gang i 1954, i Ishirō Hondas film Godzilla. Siden den gang har monsteret blitt portrettert i en mengde japanske filmer, tegneserier, spill og andre popkulturelle uttrykk. Nå er japanernes nasjonalskatt igjen aktuell, sett gjennom Hollywoods øyne.

I 1998 var det katastrofefilm-veteran Roland Emmerich som serverte sin versjon av det japanske kultikon-monsteret, og nå i dette milleniets første amerikansk-produserte Godzilla-spillefilm er det den fremadstormende auteur-spiren Gareth Edwards (Monsters) som blåser liv i det atomifiserte urbeistet.

Vi har satt oss ned for å snakke om det hele, og i denne episoden av Filmfrelst får du høre hva Karsten Meinich, Thor Joachim Haga og Martin Sivertsen fikk ut av Godzilla.

God lytting!

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 2 kommentarer

  1. N. sier:

    Litt skuffende at ingen i panelet var “hardcore-fans” av de japanske filmene, da jeg hadde håpet på en litt mer “nerdete” samtale. Men diskusjonen fungerte uansett godt, og synes alle bidrar med konstruktiv kritikk! Feks. veldig enig i kritikken rettet mot Aaron Taylor-Johnson / castingen. Og at hovedpersonen gir ganske f i familien sin, til tross for at Cranstons siste ord var nettopp det at en skal prioritere familie.

    Sånn i forhold til Toho-filmene hadde den både likheter, og forskjeller.

    Selv om man slapp det her, sutrer en del folk over at Godzilla ikke vises nok. Jeg synes den tvert i mot vises ganske mye! De japanske fokuserer også stort sett på menneskene, og Godzilla selv er aldri “hovedperson”, selv om den selvfølgelig spiller en viktig rolle.

    Den største forskjellen (om en ser bort i fra den helt første fra 54) er at det nesten ikke finnes et snev av humor i denne nye utgaven. De japanske kan både ha “teite” karakterer, og monstrene selv kan havne i humoristiske situasjoner. Eks. på dette er volleyball-lignende spill, hvor kjempesteiner kastes gjentatte ganger frem og tilbake mellom monstrene. Godzilla som danser. Godzilla som oppdrar ungen sin, gjerne med trusler om juling. osv.

    Alt i alt ble jeg positivt overrasket, og synes Godzilla-monsteret respekteres langt mer her, enn i 98-versjonen, hvor den på patetisk vis drepes av små 2 fly!! (“King of the Monsters, liksom… ikke en gang “lille” King Kong gikk ned så lett.)

    • Haha…ja, det er vel forutsigbart at teitheten tiltar når når man har vært gjennom nok etablering og “origin”-materiale. Og det er jo lagt opp til både Godzilla #2 og #3…

      Takk for gode innspill! Ikke så ofte vi blir konfrontert med å være for lite nerdete :D

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>