"Bruce Lee"

Topplister

Topp 5: Kung fu-filmer

Torsdagsfilmen arrangeres av de digitale cinematekene i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim, og Montages setter gjennom ukentlige artikler fokus på filmene som vises. Kalender og mer informasjon finner dere herRobert ClouseEnter the Dragon vises torsdag 15. mai kl. 18.00 på alle cinematekene.

*

For mange er nok Bruce Lee filmhistoriens største kampsport-ikon, med Enter the Dragon som kanskje det tydeligste beviset. Enter the Dragon, som vises på de digitale cinematekene denne uken, var den første kung fu-filmen som ble produsert av et stort Hollywood-studio, og overbeviste mange amerikanske filmkritikere og publikummere om at kinesisk kampsport var verdt å ta på alvor.

På sitt beste kan opplevelsen av en kung fu-film være som å se en ballett – eller høre et langt musikkstykke der intensiteten gradvis bygger seg opp mot et klimaks. Når kameraet holder pusten mens det hypnotisert følger en eller flere kampsport-utøvere i disiplinert og velkoreografert bevegelse, er det ingen tvil om at kung fu hører hjemme i filmens verden.

Samlebetegnelsen kung fu kan være forvirrende, men vi har forsøkt å liste opp fem av våre favoritter i den mangfoldige floraen av martial arts-filmer. Bruce Lee er selvskreven, men det finnes også mange andre betydningsfulle aktører og filmer innenfor retningen. Jackie Chan og Sammo Hung, for eksempel, som begge spilte små roller i Enter the Dragon, og siden slo seg opp som Hong Kong-stjerner.

I denne kåringen har vi forsøkt å styre unna såkalte wuxia-filmer, selv om det finnes mange gode blant disse, og heller fokusert på mer renskåren kung fu, som vi mener står nærmere Bruce Lee-tradisjonen. Kom gjerne med innspill eller dine favoritter i kommentarfeltet!

Omtalene er skrevet av Endre Eidsaa Larsen (EEL) og Sveinung Wålengen (SW).

*

05Tai Chi Master

tai-chi-master
Hong Kong, 1993

På 1990-tallet etablerte det seg et nytt ikon i den kinesiske kampsport-filmen, som snart skulle slåss seg inn i Hollywood-studioene: Jet Li. Kombinasjonen av sjarme og elleville wushu-skills gjorde ham populær, og siden mange av Jet Li-filmene på 90-tallet følger den samme oppskriften, er det ikke så lett å plukke én favoritt. Tai Chi Master står imidlertid fram som et slags høydepunkt – regissert av Woo-ping Yuen, som senere ble plukket opp av kung fu-entusiast Quentin Tarantino for utarbeidingen av kampsport-sekvensene i Kill Bill: Vol. 2.

I Tai Chi Master, en av flere fine Yuen-filmer, spiller Jet Li og Chin Siu Ho to bøllete martial arts-studenter som blir utvist fra Shaolin-tempelet. Livet på utsiden byr på utfordringer, der de to kompisene hver for seg må finne sitt spor, men kampsport-teknikkene kommer selvsagt til nytte på veien. I likhet med The Blade er energien voldsom også i Tai Chi Master; nye, pustberøvende scener avløser hverandre hele tiden, i et verk som virker voldsomt inspirert. I den mest sentrale kvinnerollen finner vi Michelle Yeoh, som i 1993 spilte i hele seks filmer! Hun og Woo-ping Yuen jobber oppsiktsvekkende nok med en oppfølger til Snikende tiger, skjult drage, der også Donnie Yen – et annet martial arts-ikon – står på rollelisten. –SW

04The Blade

the-blade
Regi: Hark Tsui
Hong Kong, 1995

Dette er en remake av The One-Armed Swordsman (Chang Cheh, 1967) – gjerne betegna som en revisjonistisk kung-fu-film, som kan sies å ha visse likheter med Wong Kar-wais Ashes of Time (1994), men denne er mindre reflektert og mer grell, intens, kinetisk, som et sår som rives opp. Filmen er skutt med en nesten sadistisk opptatthet av utsatt eller oppreven hud.

Det er mange ting man kan sette fingeren på, som dialogen, dubbinga, kjærlighetstriangelet eller melodramet, som er ganske corny. Det The Blade vinner på er ren og skjær filmenergi: svett, bloddryppende, desperat kinetikk. En tidvis metallisk, sverdsmedaktig synth på soundtracket setter en deilig, mørk tone til den hektiske akrobatikken. Gå til denne som du ville gått til en rabiat, sverdklingende danseforestilling. –EEL

02Warriors Two

warriors-two
Hong Kong, 1978

Korpulente Sammo Hung har vært en av de viktigste aktørene i martial arts-filmhistorien, på grunn av sine bragder som koreograf, skuespiller og regissør. Hans plumpe humor til side: kampsportkunsten er enormt imponerende i de fleste av Hungs filmer, og den beste er muligens Warriors Two. Hung startet karrieren i det legendariske Shaw Brothers-studioet, men hans beste filmer er dem som kom mye senere, der fokuset i høyere grad lå på selve kampkoreografien, mer enn på «teater-scenografien» som ofte preger Shaw-filmene.

Rundt halvveis og ut i Warriors Two tar det virkelig av med høyverdig juling – skuespillerne samkjører bevegelsene sine foran kamera med ballett-aktig presisjon, ofte i lange tagninger som ikke gir rom for feilsteg. Kung fu-teknikken i Warriors Two baserer seg som i andre Hung-filmer på wing chun-tradisjonen. Småby-politikken plottet kretser rundt er ikke verdt å si så mye om; det er kampsport-scenene som står i sentrum, og som gjør Warriors Two til en av tidenes mest imponerende kung fu-filmer.

Den andre Sammo Hung-filmen som har sneket seg med på listen er Magnificent Butcher, der han deler regien med Woo-ping Yuen, som er kreditert som hovedregissør. Med ettersom Yuen allerede har vært representert på listen med Tai Chi Master, lar vi Hung få oppmerksomheten her, og lar åpningssekvensen tale for seg. –SW & EEL

For å kjempe mot urettferdighet, vil en ung mann (inspirert av den historiske San Te, spilt av Gordon Liu) lære seg kung fu. Han drar til Shaolin-tempelet, et arnested for buddhistiske munker som praktiserer kung fu på si. Filmen følger hans trening og utvikling, som handler om fysisk-åndelig balanse og styrke, og hans kamp for å bruke munkevisdommen i de verdslige kår.

Som sønn av en martial arts-mester, begynte regissør Liu Kar-Leung karrieren sin som statist og koreograf. The 36th Chamber er en av hans tidligste filmer som regissør, men ikke mindre enn et heftig mesterverk. I tillegg til imponerende kampkoreografi, er dette filmkoreografi på høyt nivå. Filmen er visjonær på en fullstendig upretensiøs måte: en uanstrengt, muskuløs aforisme, i form av en dans eller et knyttneveslag. Kar-Leung får fram heltens fysiske og metafysiske (!) anstrengelse, men holder filmen lett på fot, fjærlett-underholdende.

Av hip hop-artister er det selvfølgelig Wu-Tang Clan som er sterkest knyttet til denne filmen, men rapperen Dizzee Rascal har en linje som bedre enn noen passer med filmens energiske tankefullhet: Review the situation / take part / take ova’. –EEL

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 16 kommentarer

  1. Even G. Benestad sier:

    Hm… Hva med Drunken Master(Jackie chan), The Streetfighter(Sony Chiba) eller Ninja in the Dragon’s Den… ???

    http://www.youtube.com/watch?v=6y3IV1pN_Y8
    http://www.youtube.com/watch?v=qDZuBElws-k
    http://www.youtube.com/watch?v=537MurkV2uU

  2. Sveinung Wålengen sier:

    Har fortsatt ikke sett noen av Streetfighter-filmene med Sonny Chiba, men de to andre er i alle fall brillefine. Særlig Ninja in the Dragon’s Den er en favoritt hos meg – kunne fort ha ninja’et seg inn på listen, den.

  3. Marius Willms sier:

    Støtter Drunken Master og Ninja in the dragon’s den, men synes selv at Snake in the eagle’s shadow er enda bedre. Har også et soft spot for Secret Rivals.

    Ellers så er det jo lett å tenke på Prodigal Son. Slutt-kampen mellom Yuen Biao og Frankie Chan er verdt å se om igjen.

    Streetfighter med Chiba er ikke blant mine favoritter. Samme gjelder The Blade, og den er en av de få jeg har sett på 35mm.

    Liker og Drunken Master 2 og Fist of Legend meget godt.

  4. Sveinung Wålengen sier:

    “The Prodigal Son” er nok min personlige Sammo Hung-favoritt etter “Warriors Two”. Mye fjollete humor der også, men flere suverene kampsekvenser.

    Har aldri blitt ordentlig begeistret for Jackie Chan, selv om han har ubestridte kampsport-evner. Da jeg hadde min mest intense kung fu-periode falt jeg mer for Jet Li-filmene – som for eksempel “Fist of Legend”, som du nevner. Liker også “Fong Sai Yuk”-dobbelen godt.

    • Marius Willms sier:

      Jackie Chan var min vei inn til kung fu-sjangeren, så han har en naturlig plass som en av mine favoritter.

      Fong Sai Yuk 1+2 var stor moro, men jeg har ikke sett de sidene LaserDisc-tidene.

      Ellers har jeg stor sans for de klassiske “Super-Kicker”-filmene med folk som Cassanova Wong, John Liu, Tan Tao-Lang og Hwang Jang Lee. Problemet med mange av de filmene er at de på tross av imponerende kamp-koreografi, egentlig er ganske dårlige.

  5. Tonny Albrigtsen sier:

    Kult at Ashes of Time nevnes. Synes (dessverre) at filmene til Stephen Chow er svært undervurderte. Både Kung Fu Hustle og Shaolin Soccer fortjener oppmerksomhet som noe mer enn fjollefilmer.

  6. Even G. Benestad sier:

    Gullscene fra Drunken Master: http://www.youtube.com/watch?v=ebL_gVmIC-A

  7. ostepop sier:

    Ahhh, Kung-Fu-filmer. Herlige greier. :)

    Fong-Sai Yuk-filmene liker jeg veldig godt, selv om jeg er partisk til mere “realistiske” kampscenere (der det ikke brukes så mye “wires” f.eks.). Elsker Bruce Lee, og da spesielt Enter the Dragon og Chinese Connection/Fist of Fury.

    De siste årene er det vel Ong-Bak og The Raid som er favorittene.

  8. Even G. Benestad sier:

    Det ble litt stille her nå så jeg plukker opp tråden med en ganske artig hybrid. Shanghai Joe var et forsøk på og holde liv i den italienske westernfilmen med å sette inn siste skrik.

    Nemlig Kung Fu!

    Filmen er regissert av Mario Caiano. Mannen som sto bak Bullets Don’t Argue.

    https://www.youtube.com/watch?v=597e4UL7bU4

    Jeg vet at Shanghai Joe fantes på DVD for en del år tilbake, men om det er mulig å oppdrive den i dag er vanskelig å si. Hele filmen ligger uansett på youtube i ganske dårlig oppløsning.

  9. Sveinung Wålengen sier:

    Jøss, den der var helt ukjent for meg. Med Klaus Kinski på rollelisten og det hele! Så jo ganske kul ut etter traileren å dømme, men ser ut til at den kun er å finne på DVD gjennom diverse brukthandlere nå.

  10. Dag Sødtholt sier:

    Hva synes dere eksperter om kung-fu-innslagene in The Matrix forresten?

  11. Endre Eidsaa Larsen sier:

    Jeg er langt i fra noen ekspert, så lar noen andre svare på det, Dag. Men i går så jeg en strålende film regissert av nettopp Woo-ping Yuen (Sveinung nevnte hans samarbeid med Tarantino, men han var jo også koreograf på The Matrix): Tiger Cage (1988). Like mye gun fu som kung fu, men likvel, følte for å slenge den inn i samtalen. Satt nesten kaffen i halsen av de ti første minuttene av denne. Hardkokt pistol-patos av beste sort. Bl.a. noe av det mest imponerende jeg har sett i sjangeren(e) når det kommer til stuntarbeid og sans for klipperytme.

  12. Sveinung Wålengen sier:

    År og dag siden jeg så The Matrix sist (det var vel derfor jeg klarte å glemme at Yuen var involvert!), men husker jo koreografien der som ganske imponerende, selv om det er mye bruk av wire.

  13. Even G. Benestad sier:

    Matrix er helt fantastisk! Film nummer 1 vel og merke! De andre har selvsagt kule actionscener, men ikke så lekkert som i den første. Keanu Reeves for forøvrig regissert en martial arts film selv. http://www.imdb.com/title/tt2016940/?ref_=nm_flmg_dr_1

  14. Men hvor i alle dager er Once Upon a Time in China? Regnes som en av de beste MA-filmene. :)

    Iron Monkey blir litt mye wire-fu, men en av de beste filmene i sjangeren.

    Sammo Hungs Knockabout er fantastisk, spesielt hoppetausekvensen er noe av de artigste jeg har sett i en MA-film. Elsker Yuen Biao, den akrobaten!

    Ellers er The Prodigal Son, Fist of Legend, Drunken Master gjengangere i DVD-spilleren.

  15. Even G. Benestad sier:

    Her er enda en snodig “westfu”. Denne er co-produsert med Shaw Brothers. Heller ikke denne er super, men veldig artig. Antonio Margheriti står for regien. Forøvrig en mann som også gikk under navnet Anthony M. Dawson og sikkert hundre andre navn også…
    http://www.youtube.com/watch?v=1FXfMlORDqI

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>