«The Amazing Spider-Man 2»

Hans Zimmer reformulerer seg selv – igjen! – med et gnistrende score til The Amazing Spider-Man 2

I kinoaktuelle The Amazing Spider-Man 2 benytter komponist Hans Zimmer igjen anledningen til å overraske publikum – denne gangen med et partitur som delvis refererer tidligere arbeider og delvis presenterer nye og fascinerende idéer i et filmmusikk-landskap som stort sett er preget av hans egen enorme innflytelse.

For å ta et eksempel: I en episode av NRK-programmet QuizDan for noen måneder siden fikk deltagerne i oppgave å gjenkjenne komponisten bak noen musikkstykker, fremført på solo fiolin. Et av disse stykkene var temaet fra Schindlers Liste. Alternativene som ble oppgitt for seerne var John Williams, Ennio Morricone og Hans Zimmer. For meg var dette en slags sementering av noe jeg har antatt lenge – at Hans Zimmer nå er like kjent på folkemunne her til lands som de to andre ikoniske superveteranene.

Zimmers innflytelse på samtidens filmmusikk – spesielt i mer kommersiell, actiondrevet film – er helt enorm. Både hans eget lydbilde og komponistene som jobber for ham i selskapet Remote Control bidrar til utviklingen. (Les mer om dette samarbeidet i denne artikkelen fra 2010.) Konsekvensen av Zimmers posisjon er at han hele tiden må utfordre seg selv og sine lydlandskaper – hvordan kan han bryte ny grunn uten å kompromittere egne varemerker? The Amazing Spider-Man 2 er et godt eksempel på komponistens kreativitet i et slikt perspektiv.

the-amazing-spider-man-2-jamie-foxx

Filmen som helhet er svært ujevn. Den preges av et haltende manus, spesielt knyttet til akt-inndeling og dialog, og toneforvirring i skuespillerprestasjoner (fra Andrew Garfield og Emma Stones mumblecore-aktige interaksjon til Martin Csokas‘ og Paul Giamattis grenseløst campy rolletolkninger). På den andre siden tilbyr filmen noen fantastiske actiontablåer, med nydelig bruk av bullet time og mer virkelighetsnær virtuell fotografi enn i for eksempel Sam Raimis Spider-Man-trilogi. Og ja: Musikken i The Amazing Spider-Man 2 tilhører selvsagt de gode aspektene.

Zimmer har tatt over stafettpinnen etter James Horner, som satte toner til første film i denne reboot-serien. Selv om disse i utgangspunktet er to veldig forskjellige komponister, finnes det likhetstrekk. Horners musikk hadde allerede et Zimmer-preg (mer eller mindre valgfritt) i The Amazing Spider-Man, mens deler av Zimmers musikk til oppfølgeren bærer tydelig preg av et mer tradisjonelt, symfonisk landskap. Kanskje spesielt gjelder dette hovedtemaet for Spider-Man selv – et vidløftig, Copland-inspirert tema for solo trompet, fremført av selveste Arturo Sandoval. Men der slutter vel også likheten.

Mye av musikken smyger seg innom velkjente populærmusikalske uttrykk – noen ganger tilnærmet deep house, noen ganger svevende synthteksturer og noen ganger indierock-aktige gitarriff (med Johnny Marr fra The Smiths i en fremtredende rolle). Det finnes naturligvis innslag av Zimmers velkjente ostinater og ‘dommedagshorn’ som ble popularisert etter Inception, men de har ikke førersetet denne gangen. Antydninger til dubstep finnes det også, men gjort på snedig vis. Ofte sammenfaller de forlengede akkordene og den haltende rytmen med Electros elektroniske stunts; med andre ord er det en slags lyd- og musikksymbiose (diegetisk og ikke-diegetisk) som understreker rollefigurens superkrefter og ødeleggelser. Dubstep er ganske overbrukt nå til dags, men jeg aldri sett den brukt på denne måten før.

Electro (Jamie Foxx).
Electro (Jamie Foxx).

Det mest slående elementet er allikevel temaet for Jamie Foxx‘s Electro-skurk. Det insisterende, minimalistiske motivet surrer og går gjennom hele filmen i et forsøk på å speile Electros paranoia. I det lave registeret mumler noen (medkomponist Pharrell Williams?) et par intense strofer om igjen og om igjen – en slags salig blanding av technorap, Sparks, Chess og Maurice Ravels Bolero. Nydelig:

Can’t Ignore the Paranoia.
Something Slipping.
Mind Distracting, Agony Inside Of Me.
My Pulse Is Racing Mental Torture, Self Destroyer.

Zimmer forsøkte noe av det samme med det kjente «Deshi Basara»-riffet i The Dark Knight Rises, men nå tas det til et helt annet nivå. Med andre ord blir det en slags musikalsk kontrastering mellom det mer intime kammerlandskapet for Peter Parkers privatliv, hans Copland-heroiske eskapader som Spider-Man og Electros forstyrrende technomørke. Disse tre delene glir elegant inn og ut av hverandre, og selv om musikken hele tiden må konkurrere med høye lydeffekter i miksen, gir det filmen en betydelig mer markant audiovisuell identitet enn det den strengt tatt fortjener.

Nok en gang bruker Zimmer sin bakgrunn fra popmusikk til å smi et ekstremt veldreid og nyskapende partitur, denne gang i samarbeid med den løst sammensatte supergruppen “The Magnificent Six” som i tillegg til Marr og Williams blant annet utgjør Michael Einziger fra Incobus, Dave Stewart fra Eurythmics og den nederlandske super-DJ’en Junkie XL. Alicia Keys og Kendrick Lamar har han også fått ombord, med sangen «It’s On Again».

Soundtracket er blant annet tilgjengelig på Spotify, men jeg vil også anbefale den ferske videoen fra Yahoo under. Akkurat som Batman-filmene og Inception, ble det også nå arrangert en kort konsert i forbindelse med premieren i New York med alle utøverne tilstede. Verdt å sjekke ut!

*

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 9 kommentarer

  1. Andre enn meg som får enkelte assosiasjoner til Goblin/Argento underveis? Fantastisk soundtrack.

  2. Eirik sier:

    Kan et godt soundtrack redde en dårlig film? Satt og tenkte på at Marc Webb tydeligvis har blitt tvangsforet med sponsor burgers og cola av Sony, når han klippet den her filmen, som nærmet seg faretruende Raimis Spiderman 3, kanskje den verste seriehelt blockbuster noensinne. Synes Zimmer er ok, og tøff nok til og lave noe annet en de klassiske overdøvende fanfarer, men burde han ikke ha valgt bedre? Manus altså. Karakterene i denne filmen er så karikerte og kjedelige at jeg mistenker Zimmer for og trenge pengene nesten. Dog, fett med Johnny Marr her.

    • Et godt soundtrack kan nesten aldri redde en “dårlig” film, men det kan gjør den bedre. Synes ikke filmen er fullt så dårlig som deg, men Zimmers musikk gjør den utvilsomt mer minneverdig og lettere å identifisere.

      Tror Zimmer generelt går mer etter prosjektets appell enn manuset. Han skiller heller ikke mellom ‘indie’-filmer og store Hollywood-produksjoner, som han fortalte meg for et par år siden. Se kommentaren hans her:

      http://www.youtube.com/watch?v=z2uxP1VS1wE

  3. Eirik sier:

    Hei Thor Joachim. Gir det en lytt, separat fra filmen på Spotify, og synes helt klart Zimmers bakgrunn fra popmusikk gjør at han spiller på spennende hybrider innen filmmusikk. Også spesielt at han han nesten lager lydkulisser med sine “distortions”, temposkifter og irrasjonelle passasjer. Synes han fortjener en bedre film og en regissør en dette bare. Det kan saktens være at jeg skal lukke mine øyne og lage min egen film, når jeg hører dette. Det som hadde vært cool for Zimmer: En helaftens usensurert Pixar / Disney animasjon, gjerne young adult sci-fi, Lion King vrs Akira lignende mash up. Bryan Singer kan spille skurken. Eller kanskje ikke…..

  4. kikki gulliksen sier:

    -Ja definitivt gjøre bedre! Det var “Time” som gjorde” Inception” genial i mine øyne/ører.

    -Kult å høre Hans spiller på Seaboardet sitt på “The Amazing Spidermann 2”. På sporet “Sum Total” var det veldig tydelig.Særegen lyd:

    http://www.youtube.com/watch?v=n2E9GsBnyB8

  5. Tom Andersen sier:

    Blir mint på den ganske jævlige dårlige Cannibal Ferox – fæl film, men Fabio Frizzis synthspor er meget kult. Vet ikke om man kan si filmen blir bedre pga lydsporet, men den blir kanskje litt lettere å lide seg gjennom.

  6. Even G. Benestad sier:

    Fabio Frizzi har ikke laget soundtrack til Cannibal Ferox!!! Roberto Donati og Fiamma Maglione står bak det. Et soundtrack kan gjøre mye for en film. Til og med løfte den opp mange nivåer. En scene kan få et emosjonelt puff som vil få tårene til å renne hos publikum. Kort sagt. Soundrtack er ekstremt viktig og noe en hver filmskaper bør jobbe maksimum mye med. Mye av filmens identitet ligger der! Jeg har ikke sett Spiderman 2 enda, men jeg må si at Zimmer gnistrer… Ekstremt stilig å høre på.

    • Helt enig i at soundtrack kan skape en film. Kan nok ramse opp flere filmer der musikken har blitt min vei inn i filmen, og hovedårsaken til at jeg har likt helheten. Musikk kan være et magisk bindemiddel i ellers ujevne produksjoner.

  7. Even Benestad sier:

    Eksempelvis har Ennio Morricone gjort underverker med ellers middelmådige filmer. Da tenker jeg selvsagt ikke på Sergio Leone, men Inviestigation of a Citizen Above Suspicion er et soleklart eksempel på dette. Filmen fikk blant annet Oscar for beste utenlandske film. Hadde det ikke vært for musikken ville trolig filmen forsvunnet inn i tåken. Den er ikke dårlig. Noe mesterverk eller en veldig god film er det overhodet ikke. Soundtracket derimot!

    En annen ting som er artig er at første gang John Carpenter viste Halloween for produsentene var ikke musikken klar. De hatet filmen og sendte Carpenter tilbake til klipperommet slik at han kunne fikse dritten. Han pusset ikke en eneste overgang, men la på den selvkomponerte musikken, og «voila». Produsentene elsket det de så…

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>