MASH

Et knippe minneverdige Robert Altman-øyeblikk

Torsdagsfilmen arrangeres av de digitale cinematekene i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim, og Montages setter gjennom ukentlige artikler fokus på filmene som vises. Kalender og mer informasjon finner dere herM*A*S*H* vises torsdag 12. mars kl. 18.00 på alle cinematekene.

*

Den absurde og kaotiske krigssatiren M*A*S*H* står igjen som Robert Altmans største publikumssuksess, og regnes i dag som en klassiker.

I tillegg til seks Oscar-nominasjoner og en pris for beste adapterte manus, mottok M*A*S*H* Gullpalmen i 1970. Filmen la også fundamentet for den kritikerroste fjernsynsserien under samme navn, som de fleste av oss husker som fast formiddagsinventar på TV2 gjennom en årrekke. Ettersom M*A*S*H* er denne ukens torsdagsfilm hos de digitale cinematekene, benytter vi anledningen til å trekke frem et knippe minneverdige Altman-øyeblikk, samt en videohyllest til M*A*S*H* av The New York Times‘ filmkritiker A. O. Scott.

Åpningssekvensen i McCabe & Mrs. Miller (1971)

Til tross for ujevn mottagelse etter kinopremieren i 1971, omtales ofte anti-westernfilmen McCabe & Mrs. Miller, med Warren Beatty og Julie Christie i tittelrollene, som Altmans beste film. I sin Great Movies-artikkel om filmen skriver den legendariske filmkritikeren Roger Ebert: «Robert Altman has made a dozen films that can be called great in one way or another, but one of them is perfect, and that one is McCabe & Mrs. Miller».

Med Vilmos Zsigmonds særpregede foto (les vårt intervju med fotografen) og Leonard Cohens melankolske musikk, etablerer Altman den unike og sårbare tonen som er med på å gjøre McCabe & Mrs. Miller så uforglemmelig stemningsfull allerede i fortekstene. En av filmhistoriens beste åpningssekvenser?

«A lot of entertainment for five grand» i The Long Goodbye (1973) 

The Long Goodbye regnes for å være et av pionerbidragene til subsjangeren, neo noir. Derfor er det verdt å nevne at filmens manusforfatter, Leigh Brackett, var co-skribent på manuset til Howard HawksThe Big Sleep – en av de mest essensielle bidragene til i noir-sjangeren. I likhet med McCabe & Mrs. Miller ble The Long Goodbye møtt av skuldrertrekk etter premieren i 1973, men med tiden har også denne høstet stor anerkjennelse.

Den absurde fortellingen, basert på Raymond Chandlers bejublede roman med samme tittel, følger privatetterforsker Philip Marlowe, glimrende spilt av Elliott Gould. Den humoristiske sekvensen vi har valgt å trekke frem – la oss kalle den «A lot of entertainment for five grand» – er et illustrerende eksempel på Altmans umiskjennelige stil. I tillegg byr scenen på en av Arnold Schwarzeneggers tidligste «skuespillerprestasjoner».

«Dues» og «I’m easy» i Nashville (1975)

Med kritikerroste Nashville introduserte Altman fortellerstilen vi i dag kjenner som flettverksfilm (eller mosaikkfilm). Det nesten tre timer lange country-dramaet følger i alt 24 rollefigurer over fem dager, og bortimot en tredjedel av filmen består av musikkinnslag. Selve fortellingen lar seg vanskelig sammenfatte, og som vi skrev i vår omtale av Nashville fra 2012, er det relasjonene og de enkeltsekvensene som griper oppmerksomheten vår.

Nashville byr på en rekke stemningsskapende musikksekvenser, men hvis vi er nødt til å velge bare to, blir det Ronee Blakleys fremføring av «Dues», samt Keith Carradines «I’m Easy» – som ga ham en Oscar for beste sang.

The New York Times’ A. O. Scott om M*A*S*H* (1970)

M*A*S*H* byr på flere humoristiske og satiriske sekvenser som tar for seg krigens absurditet, men dessverre er de fleste fjernet fra YouTube grunnet opphavsrett. Derfor har vi valgt å vise The New York Times‘ filmkritiker A. O. Scotts videohyllest, der han i korte trekk ser tilbake på filmen, og setter den i et historisk, politisk perspektiv.

Selv om flere av Robert Altmans største verker måtte ta tiden til hjelp for å få den anerkjennelsen de fortjente, var han for lengst fremhevet som en av de mest innflytelsesrike og særegne amerikanske filmskaperne i sin generasjon da han gikk bort i 2006.

Hva er ditt favorittøyeblikk fra Altman-filmografien?

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 1 kommentar

  1. thomas sier:

    Altman er en stor regissør og de beste filmene hans har tålt tidens tann. MASH liker jeg ikke så godt selv, men de som nevnes her + 3 Women og et knippe til er strålende. En film jeg synes er undervurdert er California Split, den burde flere se.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>