den-underkjente-mesterregissoren-artavazd-pelesjan-besoker-minimalen

Den underkjente mesterregissøren Artavazd Pelesjan besøker Minimalen

Under Minimalen Kortfilmfestival, som finner sted i Trondheim 12.-16. mars, hylles den armensk-russiske filmskaperen Artavazd Pelesjan med et komplett retrospektiv. Dessuten er han æregjest, og vil bli intervjuet i forbindelse med en masterclass.

I tillegg blir det arrangert et faglig symposium om regissøren. Dette er et nordisk skritt i retning av en større internasjonal oppmerksomhet for Pelesjan, som i lang tid har vært en av filmhistoriens mest underkjente filmskapere. Da Serge Daney, en av de sentrale skribentene i den franske filmkulturen i tiden etter André Bazin, så filmene til Artavazd Pelesjan (f. 1938, Armenia), sa han at han hadde funnet en «missing link in the true history of cinema». Hos Pelesjan fant han en særegen utforsking av montasjen, en fortsettelse av arbeidet til de sovjetiske stumfilmpioneerene, som Lev Kuleshov, Sergej Eisenstein og Dziga Vertov.

Idèen om montasje, som et estetisk prinsipp, har vært ekstremt innflytelsesrikt i filmtenkningen opp til i dag. Jacques Aumont har antydet at det har vært filmens estetiske sjel og sanne oppfinnelse. Montasje lot filmen tenke verden på nye måter. Der den klassisk fortellende filmen, symbolisert av Hollywood, tidlig innkorporerte montasjeprinsippet (til og med før det ble teoretisert) i sin «usynlige stil», utforsket Eisenstein og Vertov klippets eroderende krefter og konstruktive potensial som en måte å sette merke i betrakterens tenkende kropp.

Montasje var nøkkelen i Eisensteins idé om filmens sanselige tanke. Men montasjefilm som sådan blir gjerne sett som del av en tradisjon som hører fortiden til. Filmene til Artavazd Pelesjan viser oss at tradisjonen fortsatte å leve i beste velgående fra 1960-tallet og utover. Filmene er – i sin symfoniske ordløshet – sterke vitnesbyrd om film som noe totalt selvstendig fra andre uttrykksformer. Mer radikalt enn de fleste andre, har Pelesjan rendyrket et filmens språk som ikke kan forstås som en «syntese» av andre kunstarter.

Med sin idé om distansemontasje har Pelesjan polemisert mot den klassiske idéen om montasje som konflikt, og videreutviklet montasjens og filmspråkets potensial. Han har skapt poetiske uttrykk som ligger fjernt fra agitprop-tendensene til Vertov og Eisenstein. Dette er en form for montasje som ikke handler om å skape kollisjon eller konsepter, men snarere sammenheng og affektiv persepsjon.

I sin omfangsrike artikkel om Pelesjan i Senses of Cinema (kanskje den mest inngående diskusjonen av Pelesjans filmer på engelsk), går Daniel Fairfax nærmere inn på denne montasjestilen, en stil som på originale måter betoner filmens synestetiske kvaliteter. Fairfax mener filmene ligger i en sone på utsiden av generiske skillelinjer mellom dokumentar, fiksjon og essayfilm i sin behandling av både kulturspesifikke og universelle temaer. Fjernt fra verbalspråkets hang til kategorier, er Pelesjans distansemontasje organisk og ukonvensjonelt uttrykksfull – som et eller annet ansiktsuttrykk.

I likhet med Serge Daney, ble Jean-Luc Godard sterkt påvirket av møtet med Pelesjans filmer, og inspirasjonen er tydelig i hans senere verk, slik som Histories du cinema og Notre Musique (Daney forsøkte da også å beskrive Pelesjans filmer som «Dovzhenko added to Godard»). I en dialog de to hadde på 90-tallet, snakket de om filmen som et før-verbalt språk, en analfabetens kunst. Der Godard har vært svært verbal, både i og utenfor sine filmer, har Pelesjan vært ordknapp og mer resolutt søkt et totalt før-verbalt uttrykk. Filmene hans utspiller seg nesten som Lumieres ordløse innstillinger av hverdagsliv, dratt inn i symfoniske, audiovisuelle montasjer.

Musikk med et verdensansikt, kunne man kanskje sagt. Eller, som François Niney omtaler dem: poetiske kosmos. Frankrike er – ikke overraskende – et av de få landene der Pelesjan velfortjent har fått status som en av filmhistoriens store og mest nyskapende filmskapere, på linje med nevnte Vertov og Eisenstein. Undertegnede håper at årets arrangement under Minimalen vil bidra til å skape større interesse rundt og samtaler om Pelesjans filmer i cineast-miljøene her hjemme.

Sjekk ut festivalens nettsider for mer informasjon om Pelesjan-besøket.

*

Undertegnede er prosjektleder for arrangementet.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 2 kommentarer

  1. Dag Sødtholt sier:

    “sammenheng og affektiv persepsjon” – høres ut som god beskrivelse av Malicks siste par filmer. Har artikkelforfatteren noen synspunkter på det?

  2. Endre Eidsaa Larsen sier:

    Ja, jeg vil jo si at de begge jobber med film som en organisk helhet og et synliggjørende eller verdensavdekkende material (for å bruke et Heideggersk uttrykk), som handler om å lade blikket med nye affekter, sette seeren i en kontakt med verden som den viser seg i en umiddelbar “blikktanke” (for å bruke et litt snodig begrep). De jobber vel begge med filmens nærhet til en før-konseptuell, fenomenologisk erfaring. Pelesjan har foreslått at film er den mest opprinnelige kunstarten – nettopp på grunn av dens gestiske, umiddelbare uttrykk – og at den først og fremst av teknologiske årsaker er den foreløpig siste. Film blir ikke en «tekst» eller diskurs så mye som et animalistisk språk – et språk før verbalspråket, med dets inndelinger. Jeg vil jo også si at de deler en interesse for veldig store, grunnleggende temaer og fenomener, nesten kosmologiske i perspektiv. Men utover dette er det jo veldig mye som skiller Malick og Pelesjan. Ved siden av åpenbare ting, som Pelesjans bruk av svart/hvitt, arkivmateriale, filmenes ikke-narrative struktur, og mer resolutt bruk av asynkrone lyd/bilde-forhold, virker Pelesjans filmer for meg å også handle om noe mer ekstra-fenomenologisk, slik vi ser i tenkningen til en som Jean Epstein, som snakker om en «maskinens intelligens» som kan skape sammenhenger vi aldri kunne forestille oss uten filmens [i]umenneskelige[/i] bevissthet og persepsjon. Film blir ikke bare en måte å kommunisere en før-verbal, fenomenologisk erfaring, men kan igangsette helt nye erfaringsdannelser, lage nye sammenhenger, lade blikket med helt nye affekter.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>